Ny kunnskaps­allianse:  Etter­lyser visjonære politikere og krever  forsknings­løft

I dag er det høring om perspektivmeldingen på Stortinget. Blant de mange som skal si sin hjertens mening om meldingen, er en rekke organisasjoner fra kunnskapssektoren. 

Ni av dem har gått sammen i en ny kunnskapsallianse, og deres helt ferske erklæring som tar til orde for økte investeringer i kunnskap og innovasjon, blir presentert i dag.

Les hele kunnskapserklæringen her.

Krever langsiktighet

Bakteppet er Draghi-rapporten som tar til orde for en stor satsing på forskning i EU, og et norsk statsbudsjett med 3,5 prosent nedgang i  forskningsbevilgningene.

— Vi har gått sammen om en Kunnskapserklæring som løfter fram behovet for en tverrpolitisk enighet om langsiktig, kraftfull og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon, og bedre rammevilkår for forskning og innovasjon i Norge, sier nyvalgt leder for Forskerforbundet, Steinar A. Sæther. 

Alliansen ønsker et politisk forlik som sikrer en forskningssatsing som i Norges naboland, Sverige, Danmark og Finland.

Demonstrasjon foran Stortinget

Da statsbudsjettet for 2025 ble lagt fram i starten av oktober, tok det ikke lang tid før en samlet kunnskapssektor uttrykte sin misnøye. 

Universitet- og høgskolerådet (UHR) kalte budsjettet lite ambisiøst, mens Forskerforbundets leder Guro Lind mente universiteter, høgskoler og forskning har vært regjeringens salderingspost år etter år. 

Samme dag som budsjettet ble lagt fram, varslet Lind at de ville demonstrere foran Stortinget, og en uke senere samlet fagforeningene Forskerforbundet, Akademikerne, NTL, Utdanningsforbundet og Norsk studentorganisasjon (NSO) seg til en felles protest tirsdag 22. oktober.

Også rektor ved OsloMet, Christen Krogh, Rødts Hege Bae Nyholt og Venstres Abid Raja holdt appell. Nærmere 200 personer deltok i demonstrasjonen.

Demonstrasjonen gjorde også at Venstre kalte inn til krisemøte for sektoren, der drøyt 60 ledere ved universiteter, høgskoler, institutter og forskningssektoren meldte seg for deltakelse på kort varsel.

Etterlyser visjonære politikere

Mandag møtte Khrono seks av de ni organisasjonene i den nye Kunnskapsalliansen utenfor Stortinget. De er klare for å løfte sitt budskap i samla flokk, og de etterlyser visjonære politikere som vil investere i kunnskap for å møte utfordringene man står overfor. 

— Norge trenger et forpliktende kunnskapsløft som skaper forutsigbarhet, langsiktighet og ny giv, heter det i erklæringen til de ni.

Organisasjonene har fire hovedkrav til myndighetene:

De vil at det skal skapes tverrpolitisk enighet om langsiktig og forutsigbar finansiering av forskning og innovasjon. 

De vil at man skal øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) i næringslivet.

De understreker at det de opplever som selve grunnmuren i norsk forskning — universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter — må ha rammebetingelser som sikrer forskerrekruttering og muliggjør utvikling av fremragende og relevante fagmiljøer.

De krever også videreutvikling av virkemidler og rammevilkår som bidrar til flere forskningsbaserte bedrifter, gir økt forskningssamarbeid og øker næringslivets investeringer i forskning, utvikling og innovasjon.

Særlig bekymret for teknologi og realfag

Generalsekretær Line Henriette Holten i Tekna peker på at Norge står overfor store oppgaver som alle har tett tilknytning realfagene og kanskje særlig teknologi.

— Det skal prioriteres å bygge kapasitet innen en rekke teknologi- og realfag, men utfordringene står i kø når det gjelder å mobilisere for disse fagene i Norge, sier hun.

Holten trekker fram at en viktig grunn til utfordringene med rekruttering er at barnekullene er lavere.

— Vi har innført studieavgift på utenlandsstudenten, vi klarer ikke lenger å hente studenter fra land som USA, Canada og en rekke land utenfor EØS-området. Dette gir igjen ringvirkninger med tanke på rekruttering til forskning innen teknologi og naturvitenskap. Konkurransen fra privat arbeidsliv om de gode hodene er stor, sier Holten.

Hun trekker fram behovet for en gjennomgående satsing på realfag, og at man må erkjenne at Norge ikke er et attraktivt land for utenlandsstudenter.

— Det må innføres stipendordninger for studenter som søker seg til studier av stor samfunnsverdi for Norge eller man må fjerne studieavgiften på utenlandsstudenter, sier Holten.

Skal snakke om tida fram mot 2060

Tema for stortingspolitikerne tirsdag er regjeringens perspektivmelding som opererer med et tidsvindu fram mot 2060.

— Den demografiske utviklingen vil gi mangel på kompetanse og arbeidskraft. Norsk økonomi står overfor en betydelig grønn og digital omstilling. Og offentlig sektor må jobbe smartere og mer effektivt for å bevare en velferdsstat som sikrer hele befolkningen velferd og trygghet, heter det i Kunnskapsalliansens erklæring.

Organisasjonene trekker fram at for å mestre disse krevende og komplekse utfordringene, er man helt avhengige av forsknings- og innovasjonsarbeid av høy kvalitet og samfunnsrelevans. 

— Vi må vekke unges interesse for forskning gjennom forskningsbasert undervisning av kvalitet. Vi må tiltrekke oss talent og utvikle framtidens forskere og innovatører. Vi trenger grunnforskning, anvendt forskning og en forsknings- og innovasjonspolitikk som gjør ideer til virkelighet og utløser nyskaping og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Og vi trenger gode møteplasser og virkemidler for å sikre at kunnskap kan tas raskere i bruk, understreker de.

Andre satser, Norge kutter

Organisasjonene trekker fram at det i kjølvannet av Draghi-rapporten om sviktende europeisk konkurransekraft, har oppstått en bred diskusjon om behovet for å få fart på teknologiutvikling og innovasjon i Europa. Fra flere hold er det foreslått å doble EUs forskningsinvesteringer til 200 milliarder euro i neste sjuårsperiode. 

— Norges manglende satsing står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland, sier Sæther i Forskerforbundet og legger til:

— Nylig satte den danske regjeringen av 15 milliarder danske kroner til grønn forskning og innovasjon fram mot 2030. Den svenske regjeringen har vedtatt å øke forsknings- og innovasjonsbudsjettet med 6,5 milliarder svenske kroner innen 2028. 

I erklæringen trekker de også fram at det i Finland er tverrpolitisk enighet om en forpliktende plan for å øke offentlige og private FoU-investeringer til fire prosent av BNP innen 2030.

— Trenger en regjering som ser framover

Støre-regjeringen har lenge forberedt sektoren på at det blir strammere tider. Ola Borten Moe lovet total makeover eller ekstrem oppussing ved inngangen til 2023. 

Hans etterfølger Sandra Borch, var den som startet å snakke om at bevilgningene til sektoren skal tilbake til 2019-nivå, mens dagens minister, Oddmund Hoel, er den som har tydeliggjort dette for sektoren.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel vil tilbake til «normalnivået i 2019». Men det Norge trenger nå, er ikke en regjering som ser bakover, poengterer Kunnskapsalliansen.

statsbudsjettet 2024

Sandra Borch: — Et godt budsjett for sektoren

— Vi trenger ambisjoner for norsk forskning og innovasjon som peker framover mot 2060. Samfunnet vårt er avhengig av forskning og teknologiutvikling. Både for å sikre konkurransekraft, verdiskaping og økt produktivitet. Men også for velferden, for tilliten i samfunnet vårt, for et sterkt demokrati, og for en bred og kunnskapsbasert samfunnsberedskap, heter det i erklæringen.

økonomi

Hoel krever 2019-nivå. For de eldste universitetene vil det bety vekst