Debatt ● Henna Naustheller, Linda Geelmuyden Ringen og Camilla Midtbøen Røkke
Rekruttering til lærerutdanningene — hva fungerer?
Lærerutdanningene er i krise, heter det. Men med 234 søkere til 60 studieplasser, kjenner vi oss ikke igjen når det gjelder arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Hva gjør at studentene søker hos oss?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Lærerutdanningene er i krise. Årets søkertall for lærerutdanningene viser en nedgang på 21.9 %, ifølge Khrono 24.4.23. Det er behov for kvalifiserte lærere på skolene, men ungdom søker seg i mindre grad enn før til lærerutdanningene. Det har blitt skrevet mye om denne problematikken i år, og årsakene er nok komplekse.
I Khrono 11.9.23 står det at 1 av 3 studieplasser til barnehagelærerutdanningene står tomme etter høstens studiestart. Kunnskapsminister Tonje Brenna skal utarbeide en strategi sammen med forsknings — og høyere utdanningsminister Sandra Borch for å undersøke hvorfor studentene svikter lærerutdanningene, og hvordan samfunnet kan motivere ungdom til å velge læreryrket i fremtiden. Dette gjelder også barnehagelærerutdanningen. Nylig ble det opprettet et utvalg som skal se nærmere på lærerutdanningene og styringen av disse.
Vi er tre universitetslektorer i pedagogikk som underviser på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. I høst har vi møtt nye studenter på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), og vi kjenner oss ikke igjen i de lave søkertallene for barnehagelærerutdanningene. Dette studieåret var det 234 søkere til 60 studieplasser.
I forbindelse med studiestart har vi gjennomført en anonym undersøkelse på nett, hvor 59 av 64 studenter svarte på spørsmål om hvorfor de har valgt dette studiet og studieprogrammet. I dette innlegget presenterer vi noen tanker basert på studentenes svar.
Våre studenter har jobbet flere år i barnehage, og det kommer tydelig frem i svarene. Studentene er allerede glad i, og engasjert i yrket sitt, men savner mer faglig kompetanse. Flere av studentene jobber i dag som pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet, og ønsker derfor å ta utdanningen for å få formell utdannelse og fast jobb.
Flere som jobber i barnehagen uten høyere formell utdanning har et ønske om å ta en slik utdanning. Vi mener at det potensiale for å rekruttere flere av disse ansatte til lærerutdanningen.
Naustheller, Ringen og Røkke
I tillegg er viktige motivasjonsfaktorer et ønske om å utgjøre en positiv forskjell i livet til barna, og bidra til en god barndom. Ytre faktorer som høyere lønn er også viktig. Dette kan indikere at flere som jobber i barnehagen uten høyere formell utdanning har et ønske om å ta en slik utdanning. Vi mener at det potensial for å rekruttere flere av disse ansatte til lærerutdanningen.
Det er spesielt tre punkter som er avgjørende for valg av studieprogrammet.
For det første melder mange om at noen de kjenner har anbefalt studiet. Dette kan være venner, familiemedlemmer eller en kollega i barnehagen. Kunnskap om ulike studieprogram og studietilbud er viktig, og her spiller utdanningsinstitusjonene en sentral rolle.
Det andre studentene løfter frem er muligheten for å kombinere arbeid og studier. Det er uklart for oss om studentene velger en kombinasjon av studier og jobb av økonomiske hensyn, eller om valget av dette programmet handler om den tette relasjonen mellom undervisning og parallell arbeidserfaring. Dette betyr at studentene opparbeider seg teoretisk kunnskap på universitetet og øver på praktiske ferdigheter på eget arbeidssted, og helt fra starten av studiene er undervisningen rettet mot profesjonskunnskap. Balansen mellom studier og arbeid kan være en av årsakene til at de fleste studentene fullfører studiet på normert tid.
Den tredje begrunnelsen er at studenter har hørt mye positivt om ABLU. Vi vet ikke hvem de har hørt dette fra, men det er grunn til å anta at kollegaer i barnehagen spiller en stor rolle her. Vi opplever at studiet har godt omdømme, og at studenter og fagfeltet oppfatter utdanningen som aktuell og interessant.
Vi spurte studentene om hvilken støtte de får fra egen arbeidsgiver for å ta utdanningen. Med unntak av noen få, svarer samtlige at de opplever støtte for å ta utdanningen. Støtten kan være i form av psykologisk støtte ved å «heie frem» studentenes motivasjon om å gjennomføre utdanningen, praktisk tilrettelegging, og/ eller økonomisk støtte.
Vi tenker at hvis vi skal øke rekrutteringen til lærerutdanningene, må dette skje i samarbeid med fagfeltet. Både utdanningsinstitusjonene og fagfeltet har et felles ansvar for at det blir utdannet kvalifiserte lærere.
ABLU er en modell som finnes i barnehagelærerutdanningen. Det er ikke sikkert at den er overførbar til andre profesjonsutdanninger, men noen elementer kan være relevante.
Det er ikke alle studenter som nødvendigvis kan ta en heltidsutdanning. Deltidsmodellene åpner opp for flere studentgrupper i ulike livssituasjoner. Disse studentene kan man rekruttere til slike studiemodeller. Tidligere praksiserfaring gjør at studentene kjenner til profesjonen, de er motiverte, og har realistiske forventninger til profesjonen. Dette medfører at de i større grad gjennomfører studiet på normert tid.
Rekrutteringen til utdanningen er ikke bare utdanningsinstitusjonens ansvar. Utdanningsinstitusjonene og fagfeltet har slik vi ser det et felles ansvar for at det rekrutteres flere studenter til alle studiemodellene. Det må rekrutteres bredere. Studenter som velger å ta deltidsutdanningene må få støtte og tilrettelegging for å gjennomføre studiet.
