1 av 10 studenter velger fleksible studietilbud

I alt viser den nye statistikken fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) at 12 prosent av studentene på profesjonsstudier på bachelornivå velger fleksible studietilbud.

Dette vil si utdanninger som er nettbaserte, samlingsbaserte eller desentraliserte, ofte på deltid, og som legger bedre til rette for at folk kan ta utdanning der de bor, uavhengig av livssituasjon.

Høyest er andelen er i barnehagelærerutdanningen, der 35 prosent av studentene er registrert på slike studietilbud, mens andelen i grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, sosialt arbeid og sykepleie er rundt 10 prosent, viser tall fra rapporten om fleksible utdanninger.

6750 studenter

I alt er det 6750 studenter på fleksible utdanningstilbud i Norge. Tallet er satt sammen av studenter som er registrert på desentraliserte og nettbaserte programmer i Database for høyere utdanning (DBH), studier som benevnes som samlingsbaserte i Samordna opptak, samt øvrige deltidsprogrammer.

Analysen som HK-dir har gjort er avgrenset til rammeplanstyrte lærer-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanninger og skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene.

barnehageutdanningene

Fritt fall i søkere som vil bli barnehagelærer

En del av løsningen

Direktør Sveinung Skule i HK-dir sier at fleksible studietilbud kan være en del av løsningen på kompetansekrisen, spesielt i distriktene.

Han viser til spesielt høy andel barnehagelærerstudenter på fleksible studietilbud.

— Men også på de som ikke har så høy andel, for eksempel sykepleie som har cirka 10 prosent, er det snakk om veldig mange studenter. Vi snakker om 4—500 studenter og det har veldig stor betydning for Norge, når vi vet at vi mangler 7000 sykepleiere i dag. Så ja, svaret er ganske klart, dette er en del av løsningen på kompetansekrisen, sa Skule på HK-dirs digitale Kunnskapsprat om den nye rapporten nylig.

Skule viser til et stort potensial for å rekruttere studenter.

— Det er mange som er motivert der ute og mange som ønsker å begynne. Og de som gjennomfører et sånt studium blir ofte i regionen etterpå.

På Kunnskapspraten sa han også at de hører fra institusjonene at det er krevende å tilby fleksible utdanninger. Modellene må skreddersys individuelt, man må tilrettelegge for prekvalifisering og det kreves forutsigbarhet.

— Så dette er ikke en lettvint løsning på kompetansekrisen, sa han.

Innlandet: 29 prosent på fleksible tilbud

Ved Høgskolen i Innlandet går 29 prosent av studentene på de rammeplanstyrte profesjonsutdanningene på fleksible studietilbud.

På barnehagelærerutdanningene er 54 prosent av studentene på fleksible tilbud og på grunnskolelærer 25 prosent.

Ifølge prorektor for utdanning ved Høgskolen i Innlandet (HINN), Stine Grønvold, har høgskolen jobbet lenge med å lage gode modeller for fleksible utdanningsmodeller.

— Det vil vi fortsette med, men det tar tid og krever forutsigbarhet i planlegging, både i ansatte og alt som skal til rundt, sa hun.

Grønvold påpekte at de må lage modeller som treffer det geografiske området og studentgruppene de har.

— Da er det litt skreddersøm som skal til. Det er mange ulike behov blant studentene og muligheten for å differensiere insentivene er viktig. Samtidig trenger vi langsiktighet og forutsigbarhet, og disse tingene kan jo virke litt motstridende.

khrono-debatt

Studentene velger desentraliserte studie­plasser

Få studenter i sør

Andelen studenter som velger fleksible studietilbud er størst i Nordland fylke med 38 prosent etterfulgt av Innlandet på 23 prosent, mens i Oslo er andelen nede i 6 prosent og Agder ligger på bunn med bare 3 prosent av studentene som går på fleksible utdanninger, viser rapporten.

Studentene skiller seg fra de som går på ordinære studietilbud ved at de er eldre, i snitt nesten ni år eldre. Mens gjennomsnittsalderen for studenter på ordinære studietilbud er 24,6 år, er gjennomsnittlig alder for studenter på fleksible utdanninger 33,4 år.

Det er også store forskjell mellom universitetene og høgskolene på hvor stor andel av studentene som går på fleksible studietilbud. I de største byene i Sør-Norge er andelen lav, mens i nord og utenfor de største byene ellers i landet er andelen betydelig. 

For eksempel har Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo ingen studenter på fleksible studietilbud på profesjonsutdanninger på bachelornivå, mens UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen i Innlandet begge har cirka 1000 studenter på slike tilbud.

ny rapport

Studentene omfavner desentraliserte studier