Systemmeldingen
Regjeringen vil fjerne omstridt norskkrav for utenlandske stipendiater
Regjeringen vil fjerne omstridt krav om norskkurs for utenlandske forskere og vurderer å myke opp reglene for studieavgift for internasjonale studenter, varsler den i stortingsmeldingen om forskningssystemet.

Språkkravene, som ble innført høsten 2024, går ut på at stipendiater og postdoktorer som ikke snakker norsk ved ansettelse, må ta 15 studiepoeng i norsk før de er ferdige.
Tiltaket, som ble innført for å styrke norsk fagspråk, er svært upopulært i sektoren. Kritikere, for eksempel nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser mener det gjør det vanskeligere å rekruttere internasjonale talenter. Ledere har framhevet at det vil bli svært dyrt å tilby undervisningen.
Det har også vært en underskriftskampanje mot norskkravet, og stipendiatorganisasjonene har klaget det inn til EFTAs overvåkingsorgan ESA.
Men i en stortingsmelding om forskningssystemet, som regjeringen la fram fredag, varsler den at den vil fjerne kravet.
– Vi må tiltrekke og beholde flere internasjonale talenter, og vi må koble norsk forskning på resten av verden. Samtidig som vi har store omstillingsbehov og kompetansemangel i Norge, opplever internasjonale studenter og forskere flere barrierer. Det må vi gjøre noe med, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Kunnskapsdepartementet vil sende forslag om dette på en forkortet høring.
Fredag morgen dro den nye Ap-statsråden for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland til NTNU i Trondheim for å dele nyhetene med nettopp Moserne.
— Vi dropper norskkravet, sa hun, med pressen på slep.
— Våre viktigste krav er oppfylt, sa Edvard Moser til Khrono. Se flere reaksjoner på stortingsmeldingen her.

I meldingen viser regjeringen til at sektoren har vært tydelige på at de mener obligatorisk gjennomføring av språkopplæring ikke er riktig virkemiddel, og har uttrykt bekymring for at den internasjonale rekrutteringen vil svekkes.
Blant annet må stipendiater og postdoktorer må bruke tid på opplæringen, og at institusjonene må gjøre krevende omprioriteringer for å kunne tilby opplæring til alle kandidater som ikke mestrer norsk ved ansettelse.
Fanesak for Sp
Språkkravet var en fanesak for Senterpartiet, som hadde forsknings- og høyere utdanningsministeren fram til de brøt ut av regjeringen i januar. Tidligere statsråd Oddmund Hoel har forsvart kravet en rekke ganger mot den massive kritikken fra sektoren.
— Vi tar nødvendige grep for å bevare norsk som fagspråk og forhindre at engelsk blir hovedspråket i norsk høyere utdanning, uttalte han i juni.
Et annet språkkrav, som ble innført samtidig som kravet til stipendiater, er at utenlandske faste vitenskapelig ansatte må mestre norsk på nivå B2 innen tre år. Dette foreslår ikke regjeringen å gjøre noe med.
B2-nivå innebærer blant annet at du kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster.
Vil endre reglene for studieavgift
Stortingsmeldingen handler om hvordan Norge skal innrette forskningssystemet i en tid en tid preget av geopolitisk uro, digitalisering og grønn omstilling. Internasjonalisering er en viktig del av meldingen.
Et annet kontroversielt tiltak som ble innført med Senterpartiet ved roret, er studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS. Både rektorene, Norsk studentorganisasjon (NSO) og fagforeningene protesterte.
De dyreste studieplassene koster nå over en halv million kroner i året for de utenlandske studentene. Antallet studenter fra disse landene har stupt.
Også her vurderer regjeringen endringer.
Skolepengene forsvinner ikke, men regjeringen vil se på ordningen og vurdere å innrette den på annen måte.
Slik reglene er i dag, har ikke universitetene og høgskolene lov til å ta mindre i betaling enn studieplassen faktisk koster. Dette er fastsatt gjennom noen standardiserte satser som starter på rundt 140 000 kroner i året.
En mulighet er at utdanningsinstitusjonene i større grad kan bestemme nivået på studieavgiften selv, for at prisen ikke skal bli så høy at studentene ikke vil komme.
Dette er en del av et større strategisk arbeid for å rekruttere og beholde internasjonale studenter og forskere.
«I arbeidet
skal det gjøres en vurdering av barrierer og
behov for regelverksendringer og nye virkemidler, inkludert innretningen av studieavgiftsordningen og virkemidler for språkopplæring
av forskere», heter det i meldingen.
Vil se på ph.d.-utdanningene
Det er flere tiltak i meldingen som skal bidra til forskerrekruttering og sikre Norge nødvendig kompetanse.
Det har vært en betydelig økning i antall utlendinger som har doktorgrad i Norge, men rundt halvparten forlater Norge når de er ferdige.
Regjeringen vurderer blant annet å opprette en rekrutteringsenhet for å koble internasjonale forskere med norske virksomheter. Den vil også starte et pilotprogram for internasjonal rekruttering av seniorforskere.
Regjeringen vil også sette ned en ekspertgruppe for å se på dimensjoneringen av ph.d.-utdanningene. Gruppa skal gi anbefalinger om hvordan doktorgradsutdanningene bør se ut i framtiden.
Usikker verden
Stortingsmeldingen som ble lagt fram heter «Sikker kunnskap i en usikker verden».
Den peker på tre hovedutfordringer for forskningen: Geopolitiske spenninger som truer sikkerhet og akademisk frihet, digitalisering med både muligheter og risikoer, samt grønn omstilling.
Regjeringen varsler tiltak på fire hovedområder. I tillegg til kompetanse og rekruttering av forskere, er det dette:
Digital omstilling
Regjeringen vil blant annet sette i gang arbeidet med en nasjonal kvantestrategi. Senest forrige uke etterlyste administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet en slik strategi, som hun mente var nødvendig for å styrke forskning, næringsliv og sikkerhet.
Nylig kom Forskningsrådet med en utredning av hvor mye tungregnekraft Norge trenger i årene framover. Dette arbeidet vil den følge opp videre. Regjeringen skal også se på hvordan datainfrastruktur for forskning, offentlig forvaltning og næringsliv bør organiseres og styres nasjonalt.
Den vil også utrede hvordan eksisterende løsninger ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen kan danne en nasjonal infrastruktur for håndtering av personsensitive data.
Forskningssikkerhet
På grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen, vil regjeringen tilrettelegge for at flere sivile forskningsmiljøer skal kunne bidra med forsvarsrelevant forskning. Regjeringen vil gi Forskningsrådet en viktigere rolle for å samordne den åpne og hemmelige forskningen i et nytt felles system. Den vil be relevante aktører i forsvarssektoren samarbeide tett med Forskningsrådet om dette.
Den vil også tydeliggjøre regelverket for eksportkontroll. Den skal evaluere Panoramastrategien, som handler om hvordan Norge skal øke forsknings- og utdanningssamarbeidet med land utenfor EU og EØS.
Som tidligere meldt, skal det etableres et eget forskningskontor på Svalbard. Polarforskningen er viktig for Norge, både av klima- og sikkerhetshensyn.
Konkurransekraft og samarbeid med næringslivet
Regjeringen har som mål å øke næringslivets investering i forskning og utvikling betydelig. På dette området ligger Norge langt bak landene vi ønsker å sammenligne oss med.
Og selv om det har vært en vekst i næringslivets forskning og utvikling (FoU), samarbeider næringslivet mindre med kunnskapssektoren.
Det har vært mye snakk om å etablere forskningsfond for å få mer privatfinansiert forskning. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv 16. februar at «Arbeiderpartiet vil opprette et forskningsfond for å styrke forskningsinnsatsen i næringslivet, slik man har i Sverige og Danmark.»
Kunnskapsdepartementet skal, sammen med Finansdepartementet, gjøre en større vurdering for å se på helheten av virkemidler for å legge til rette for mer privat investering i forskning og mer samarbeid mellom næringslivet og forskningssektoren.
Å opprette et forskningsfond for å få mer forskning i næringslivet kan være én mulig løsning, men her har ikke regjeringen konkludert.
Nyeste artikler
300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille
Akademia som møteplass for intellektuelt utenforskap
Reagerer på at det stilles spørsmål om Hellestveits forskertittel
Godt forskningsetisk rammeverk i forslaget til ny helseforskningslov
Nådde du ikke helt opp i EU? Nå får de beste søkerne en ny sjanse
Mest lest
Trump truer Harvard med kutt på nesten 100 milliarder
116 studenter felt for KI-fusk i fjor. Særlig én ting avslørte dem
Norsk mangfoldsopprør sprer seg til hele Norden
To uker før masteren skulle leveres, fikk hun tilbud om å ta doktorgrad
Margareth Hagen vant valget: Får fire nye år som rektor