Debatt ● ingunn w. jolma
Refleksjoner over Årets navn i akademia
— Det er ikke usannsynlig at det med tiden vil være fagområder hvor det ikke lenger er vitenskapelige ansatte med etnisk norsk bakgrunn. Personlig er jeg lite bekymret for dette, skriver Ingunn W. Jolma.
Her kan du se Khronos sending hvor Cecilie Hellestveit mottar prisen for "Årets navn i akademia".
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
The International Migrants Day finner sted hvert år den 18. desember. I 2021 har FN løftet frem viktigheten av potensialet som ligger i mobilitet av mennesker – hvordan migranter bidrar med kunnskap, nettverk og ferdigheter for å bygge «stronger, more resilient communities».
Dagen før, den 17. desember, annonserte Khrono «Årets navn i akademia 2021», hvor prisvinneren berømmes for sitt bidrag til å reise eller forme viktige debatter i og/eller utenfor akademia.
Et kjapt google-søk på «Hellestveit» og «Utenlandske forskere» gir i skrivende stund 3100 treff, et tydelig tegn på at prisvinneren har bidratt til heftig debatt i året som snart er forbi.
Det er tydeliggjort fra blant annet jurymedlem Rune Slagstad at det saklige temaet som lå til grunn for debatten, har utviklet seg til en «langt mer innsiktsfull og berikende debatt om et vesentlig, men underbelyst tema.» Prisvinner skal berømmes for å ha både provosert, skapt, og stått i storm, samt forsøkt å følge opp debattene som fulgte i etterkant.
Retroperspektivt begynte det hele med at Leder for Akademisk skrivesenter ved Universitetet i Oslo, Ingerid Straume, etterlyste flere intellektuelle i Norge. Denne debatten kan vel sies å ha sporet noe av, da Hellestveit ble sitert på følgende utsagn:
«De utenlandske forskerne kjenner jo ikke det norske samfunnet og er ikke her for å investere i det. De er her fordi de ikke får jobb på universiteter med størst prestisje, ennå. Noen fagfelt er nå så dominert av utenlandske forskere at det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant de ansatte. Altså, hva er poenget med forskning som ikke først og fremst har det norske samfunn som utgangspunkt?»
Kontrasten kunne neppe vært større til FNs budskap for «The International Migrants Day». For vi kommer ikke utenom at selv om det er skrevet, debattert og filosofert rikelig over tematikken i etterkant, så er det hoved-overskriftene som sitter igjen hos de fleste. Som en av mine utenlandske kolleger oppsummerte:
«Er det virkelig mulig at en person som til de grader har hodeløst kritisert og fornærmet meg og mine kolleger som ikke er født i Norge, kan vinne en slik pris i ytringsfrihetens navn?»
– Ja, er det enkle svaret på det, med fasiten i hånd. Ja – ytringsfriheten står sterkt i Norge, også når det kan være vanskelig å forstå. Prisen ble ikke tildelt med bakgrunn i tematikken som ble debattert, men for engasjementet som ga næring og styrke til debatten.
På det som ble en «blåmandag» for de som hadde ønsket seg en annen prisvinner, er det fint å gjøre seg noen refleksjoner over prisen, engasjementet – og ikke minst nerven som Hellestveit traff. Hvorfor drikker Jeppe? Jeppe drikker fordi han hjemsøkes av trangen til å glemme alle utfordringene som gjør livet hans krevende å leve. Hvorfor har vi så mange internasjonale forskere i akademiske stillinger i Norge? Vi har mange internasjonale forskere i akademiske stillinger fordi de var best kvalifisert for stillingen de hadde søkt på. Punktum.
I stedet for å spørre seg om hvorfor vi har så mange internasjonale forskere i akademiske stillinger, kan vi jo heller spørre oss om hvorfor de norske søkerne ikke når opp i konkurransen.
Ingunn W. Jolma, Instituttleder ved Universitetet i Stavanger
Rekrutteringsprosessen i akademia er omfattende og grundig, og det må den være, hvis vi skal lykkes med ambisjonene om å være en internasjonal, konkurransedyktig forskningsnasjon. Norsk forskning skal være i verdensklasse, vinne frem i EU-sammenheng og samtidig ha blikket innover, på norske forhold og norske behov.
Det er ikke usannsynlig at det med tiden vil være fagområder hvor det ikke lenger er vitenskapelige ansatte med etnisk norsk bakgrunn. Personlig er jeg lite bekymret for dette, for i motsetning til Hellestveit, opplever jeg at folk søker seg til jobb i Norge fordi de ønsker å etablere seg her og ta del i det norske samfunnet.
Hvis noen med utenlands bakgrunn ønsker å fordype seg i særnorsk tematikk, så vil jeg tro de kan tilføre fagområdet mye spennende, da de må ha en særdeles sterk motivasjon som drivkraft. Men - det var altså ikke tematikken som gjorde at Hellestveit vant prisen, men engasjementet som tematikken vekket.
I stedet for å spørre seg om hvorfor vi har så mange internasjonale forskere i akademiske stillinger, kan vi jo heller spørre oss om hvorfor de norske søkerne ikke når opp i konkurransen. Er det en refleksjon av samfunnet vårt?
Ingerid Straume etterlyste flere intellektuelle i Norge. Har vi rett å slett ikke lykkes med å oppfostre en ny generasjon forskere? Her er det mye materie å ta av for nye debatter i 2022.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor
Har du planer om å mase på ungdommens utdanningsplaner i jula?
Khrono søker nyhetsjournalist
Regjeringen tvinger fram nye studiesteder. Nå står Kongsvinger for tur
En stortingsmelding bygd på ønsketenkning?
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia