Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak

— Upresis tallbruk ser ut til å bli en vane for Støre-regjeringen. Dette er ikke det presisjonsnivået vi forventer av en regjering. Regjeringen må være tydelig og ærlig om effekten av egen politikk, og de må kunne legge fram riktige tall, sier Høyres Kari-Anne Jønnes til Khrono.

I forrige uke presenterte regjeringen tall for oppmøte i høyere utdanning. I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet med tittelen «Fjerning av karakterkrav funka: Rekordmange sjukepleiarstudentar og oppgang på lærarutdanningane» heter det:

«Årets møttal viser at grepa vi tok for opptak til sjukepleier- og lærarutdanningane både var naudsynte og har hatt stor effekt. Til saman fekk vi 1700 fleire motiverte sjukepleie- og lærarstudentar.»

opptak

Fjerning av karakterkrav ga 1700 flere studenter

— Tallene foreligger ikke

Nå reagerer flere universiteter og høgskoler på framstillingen av tallene.

Universiteter og høgskoler har nemlig ikke rapportert inn tall på hvor mange studenter som har kommet inn uten å tilfredsstille karakterkravene. De har bare rapportert inn tall på hvor mange som kom inn på lokalt opptak og restplasser.

— En slik framstilling skjuler i hvert fall muligheten for å se om tiltaket fikk særlig mange flere til studiestart, skriver Vibeke Bjarnø, instituttleder ved lærerutdanningen ved OsloMet i en kommentar på Khrono.

I en kommentar til Khronos artikkel om tallene med tittel: Fjerning av karakterkrav ga 1700 flere studenter, skriver dekan ved Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck at det: «...meg bekjent ikke p.t. foreligger tall for de som fikk opptak uten å oppfylle nivåkravene. Jeg antar dere her bruker tall for de som kom inn på lokalt opptak/restetorget. Her vil det i så fall også kunne være mange som oppfylte nivåkravene.»

HK-dir: — Kjenner ikke karakterene

— Tallene tyder på at fjerningen av karakterkravene har hatt effekt, selv om vi ikke kjenner karakterene til de som er tatt opp i lokale opptak, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

I en e-post til Khrono skriver direktoratet at de har sett nærmere på dette de siste dagene.

Skule legger til:

— Antall studenter som er tatt opp i de lokale opptakene på GLU (grunnskolelærerutdanning) og sykepleie uten karakterkrav ligger i år godt over antallet som ble tatt opp i suppleringsopptakene tidligere år.

Uklart om tall

Det viser seg også at det ikke ble 1700 flere studenter høsten 2024, sammenlignet med 2023, det korrekte tallet her er 990 totalt på sykepleier- og grunnskolelærerutdanning. 

Tallet for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 og trinn 5-10 er 260 flere studenter tatt opp enn høsten 2023. 

— Hvis det er slik at regjeringen ikke vet de faktiske tallene, er det svært kritikkverdig. Svar på vårt budsjettspørsmål tyder på at de ikke vet kobling mellom inntak og karakter, sier Jønnes.

Hun trekker fram at Høyre blant annet har spurt departementet om en: «Oversikt over antall med disp. for karakterkrav i lærerutdanning». Og hun viser til at departementet her erkjenner at de ikke har oversikt over hvor mange studenter som kom inn uten å oppfylle karakterkrav.

«Departementet kan ikke i skrivende stund svare på hvor mange utdanningssøkere som har blitt tatt opp i kraft av dispensasjonene som er gitt. Av tekniske grunner knyttet til det samordnede opptaket var det kun mulig å ta opp studenter som ikke innfridde nivåkravene i de lokale opptakene, og de endelige oppmøtetallene blir først kjent 30. oktober. Å avdekke hvor mange av de møtte studentene som ikke innfrir nivåkravene krever videre undersøkelse med kobling av karakterdata til møtte studenter. (vår uthevelse).»

karakterkrav

NTNU alene mot strømmen: Lemper ikke på karakter­krav til opptak på lærerutdanning

— Åpenbart flere studenter

— Det er åpenbart at vi har fått flere lærerstudenter i høst enn om vi ikke hadde tatt disse grepene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel, som en kommentar til møtt-tallene og presentasjonen av disse, og spørsmålene som har kommet om tallene.

Han legger til at sammenligna med hvor mange som fikk plass i hovedopptaket i sommer, har man fått 716 flere lærerstudenter etter at det ble åpnet for det lokale opptaket uten karakterkrav. 

— Om vi ikke hadde åpnet for dispensasjon fra karakterkravene, hadde vi fått færre grunnskulelærerstudenter enn noensinne i høst. Det viser at grepene vi tok, har bidratt til å snu nedgangen, sier Hoel.

— Så er det riktig at det tallene viser er hvor mange som blir tatt inn uten at det ble stilt karakterkrav. Det er mulig at flere av disse innfrir kravene, og det er bare fint. Vi fikk inn mange flere studenter i lokale opptak i år enn vi tidligere har fått i suppleringsopptakene, og det er vi veldig glade for. Vi vil følge opp dette videre, og har bedt Nasjonalt prosjekt for lærarrekruttering ved Høgskulen på Vestlandet om å evaluere hvordan dispensasjonsordningen har påvirket opptaket til lærerutdanningene.

Reagerer på framstillingen

— Jeg var svært usikker på hva som ga flest antall møtt til studiestart, restplasser på samordna opptak med ordinære opptakskrav eller et lokalt opptak med reduserte opptakskrav, sier Vibeke Bjarnø, instituttleder ved OsloMet.

Hun har også kommentert i Khrono tidligere:

— Det er lite interessant hvor mange som søkte seg inn på restplasser via lokalt opptak etter at de fleste institusjonene hadde søkt fritak fra opptakskravene. Det vi må få innsyn i, er jo hvor mange av de som søkte seg inn via lokale opptak, som ikke innfridde de særskilte opptakskravene. Det er utelukkende disse som kan si noe om effekten av tiltaket, skrev Bjarnø. 

— Det er jo garantert mange som søkte på restplasser som også innfridde de ordinære opptakskravene, og som ville ha søkt på restplasser uansett. OsloMets grunnskolelærerutdanninger fikk for eksempel inn mange nye kandidater til studiestart via restplasser uten å endre på opptakskravene. Er det ikke litt merkelig at en HK-dir rapport ikke adresserer denne forskjellen, og det som er helt essensielt her for å vurdere effekten av tiltaket?, spurte hun den gangen.

Vil beholde karakterkravene

— Høyre har hele tiden vært tydelig på at vi vil beholde karakterkravene, og vi har gjentatt at for oss er det viktigste hvor mange som fullfører studiet og ender opp som kompetente sykepleiere og lærere, sier Jønnes, og legger til:

— Regjeringens svar på alle utfordringer er å senke kravene og lage snarveier. Høyre mener det er feil og har høye ambisjoner på vegne av norske lærere og sykepleiere, og vi vil fortsatt jobbe for å heve statusen til noen av velferdsstatens viktigste yrker.

Jønnes sier at hun merker seg at det er svært delte meninger også i sektoren, blant organisasjonene og studentene. 

— Regjeringen presenterer dette som en fantastisk suksesshistorie. Det gjenstår å se. Ikke har vi konkrete tall, vi vet ikke hvor mange som fullfører og består, og vi vet ikke kostnaden, sier Jønnes.

læreropptaket

878 studieplasser for lærer­studenter står tomme. Få vil jobbe i ungdoms­skolen