NTNU alene mot strømmen: Lemper ikke på karakter­krav til opptak på lærerutdanning

13 universiteter og høgskoler tilbyr grunnskolelærerutdanning, men det er bare NTNU som fortsatt ikke vil senke karakterkravene til opptak. 

— For oss er det ikke noe problem «å gå mot strømmen» i denne saken. Vi gir et prinsipielt og tydelig signal til samfunnet og våre nåværende og blivende studenter om at vi stiller høye krav, og at lærerutdanning er en så viktig profesjon at den ikke uten videre er oppnåelig for alle, sier NTNUs prorektor Marit Reitan.

I midten av september var det frist for å søke om å få fritak fra karakterkrav ved opptaket til lærerutdanningene, eventuelt endre dispensasjonen man allerede hadde fått.

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at det fikk inn to søknader, fra henholdsvis OsloMet og Universitetet i Stavanger. De to søknadene er til behandling i departementet nå. 

Det betyr at ingen andre av de 12 som hadde fritak ved opptaket nå i høst, har søkt om å endre den dispensasjonen de har fått, og at NTNU er eneste universitet som beholder de opprinnelige karakterkravene.

OsloMet fikk innvilget dispensasjon for én av sine utdanninger i forrige runde med søknader. Universitetet i Stavanger (UiS) har ikke tidligere søkt om dispensasjon.

NTNU: — Ikke en løsning samfunnet er tjent med

— Ved NTNU tror vi ikke at det å senke karakterkravene for å øke tallet på lærerstudenter er en løsning som samfunnet er tjent med, selv om opptakstallene fra i høst viser en økning av lærerstudenter på de institusjonene som har fått dispensasjon fra opptakskravene. Derfor opprettholder vi nivåkravene for opptak på våre lærerstudier, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, til Khrono.

Hun understreker at det viktigste argumentet for NTNU er hensynet til samfunnsoppdraget deres: å utdanne lærere som er godt kvalifisert for yrket.

— Ved å innføre femårig masterutdanning for lærere og høye karakterkrav ga myndighetene i 2017 entydige signaler om at kvaliteten på norsk lærerutdanning skal være høy. Så sent som for to år siden var det bredt politisk flertall for at karakterkravene for lærere skulle beholdes. Det er den rettesnoren vi ønsker å forholde oss til, og som vi ved NTNU mener vil gi lærerstudentene de beste forutsetningene for å klare å gjennomføre og å lykkes som lærere, sier Reitan.

OsloMet: Snur og søker fritak

— Når myndighetene har «trukket ut proppen» og de fleste har hoppa på, blir det vanskelig å være den som står på utsida. Lærerutdanningene er mer markedsstyrt enn noen gang, sier Vibeke Bjarnø, instituttleder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet.

Hun legger til at det er svært viktig for OsloMet å fortsatt kunne tilby solide lærerutdanninger med full faglig bredde og dybde. 

— Vi ser nå at de fleste av våre søsterinstitusjoner rundt omkring i landet legger ned fag og sier opp ansatte. Det er mitt ansvar å gjøre det jeg kan for å unngå å komme i en tilsvarende situasjon. Så selv om både studenter, ansatte og instituttledelsen ikke synes det var en god ide å søke fritak, så opplever jeg at de forstår den beslutningen som er tatt, sier Bjarnø til Khrono.

Hun forteller også at arbeidet med å sikre et godt mottak av studentgruppen til høsten 2025, alt er påbegynt. Nåværende studenter vil sammen med de ansatte bidra inn i dette arbeidet med både sosiale og faglige tiltak.

— Framover er det avgjørende at alle opptrer som gode ambassadører for skole og lærerutdanning. Rekrutteringen må opp på gamle høyder, og den må bli mer mangfoldig. Mange unge søker seg til lærerutdanningene, men i og med at alle barn og unge går på skolen, trengs det flere lærere med ulik bakgrunn. Dette er et felles ansvar, sier Bjarnø.

UiS snur også

På styremøtet ved Universitetet i Stavanger (UiS) i september sa prorektor for utdanning, Bjørg Oftedal, at UiS har valgt å holde på kvalitet og derfor ikke ville lempe på karakterkravet.

Men nå har UiS snudd.

— Det har vært en svært vanskelig avgjørelse. Vi skulle gjerne sett at regjeringen hadde kommet med andre tiltak for økt rekruttering til lærerutdanningene enn å senke karakterkravet. Når så mange andre universiteter og høgskoler valgte å søke dispensasjon, ble det vanskelig å stå utenfor, sier Oftedal.

Hun sier at UiS regner med at dette på kort sikt vil gi økt rekruttering til studiene.

— Men det gjenstår å se om fjerning av karakterkravet er det som skal til for å få flere studenter til å søke lærerutdanningen på lang sikt og hvordan det vil slå ut for gjennomstrømmingen, sier hun.

Avbøtende tiltak som skal kompensere for manglende karakterkrav, blir blant annet repetisjonskurs i matematikk, obligatoriske kollokviegrupper og tilbud om kurs i akademisk skriving og studieteknikk, går det fram av søknaden UiS har sendt inn.

Innlandet: — Vil se på erfaringer

Morten Ørbeck, dekan ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet, trekker fram at de ved opptaket for 2024/25 kun valgte å fjerne matematikkravet på studier som ikke har obligatorisk matematikk. Det gjaldt lærerutdanning innen praktisk estetiske fag (LUPE) musikk og kroppsøving, lektor i språkfag og grunnskolelærer 5—10. 

— Bakgrunnen var at vi ikke helt overskuet hvilke tiltak vi måtte iverksette som «…. ivaretar de hensynene nivåkravene er ment å ivareta, nærmere bestemt hensynene til gjennomføring og til kandidatenes sluttkompetanse», og hva dette ville koste, sier Ørbeck.

— Vi har ikke endelig besluttet om vi skal søke om å endre dette for 2025/26-opptaket, enten ved å gå tilbake til opprinnelige nivåkrav eller ved å fjerne dem helt og kun kreve studiekompetanse, sier Ørbeck og legger til:

— Vi vil vurdere dette blant annet i lys av erfaringene fra institusjoner med ulike løsninger inneværende år, særlig de som fjernet nivåkravene ved høstens opptak og med tanke på hvor mange nye studenter de fikk, hva som kjennetegner den «nye» studentgruppen og hva de har måttet iverksette av tiltak for å sikre gjennomstrømming og sluttkompetanse. 

— Må legge inn ekstra innsats

Ved NTNU trekker prorektor Marit Reitan også fram at kravet til institusjonene som senker inntakskravet, er at de må legge inn en ekstra innsats, såkalt kompensatoriske tiltak, for å løfte studenter som kommer inn med svakere karakterer. 

— Det synes vi er problematisk på flere måter. På den ene siden for institusjonen selv, som må bruke ekstra ressurser på studentene det gjelder, og i tillegg for studentene, som i et allerede krevende studium må legge inn mye ekstraarbeid for å mestre og fullføre. Mye av dette arbeidet må også skje i et krevende førsteår, sier hun og fortsetter:

— Det viktigste for oss som en av landets største institusjoner på lærerutdanning er å bidra til at samfunnet får lærere som er godt kvalifisert til å undervise barn og unge.