LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsetikk
Professor får kritikk for ikke å referere til masteroppgave
For andre gang får professoren formell kritikk av Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for ikke å ha referert til masteroppgaver i artiklene sine.
Publisert
Khrono har skrevet om professoren ved Universitetet i Sørøst-Norge
(USN) flere ganger. Bakteppet er at en stipendiat ved USN varslet om det han mente var mulige forskningsetiske brudd fra den utenlandske professoren.
Men flere av sakene handlet om publikasjoner produsert før professoren flyttet til Norge. Professoren mente derfor at universitetets redelighetsutvalg ikke kunne behandle disse sakene. Han tok saken til retten for å hindre dem i å granske arbeidene hans. Den gikk helt til Høyesterett før staten til slutt kastet inn håndkleet og ga forskeren rett.
- Les mer: Prinsipiell dom i strid om forskningsetikk. USN får ikke granske artikler fra utenlandsk forsker
«Klare brudd»
Nå har redelighetsutvalget behandlet de øvrige varslene. Utvalget har vurdert seks publikasjoner fra etter at han ble ansatt ved USN i 2014.
I utvalgets uttalelse, som kom 5. desember, blir han «frikjent» for det meste som ble vurdert.
Men utvalget gir professoren kritikk for manglende kildehenvisning til en masteroppgave i to artikler.
Denne kritikken er professoren uenig i. Han sier også at han ikke har fått anledning til å uttale seg om denne delen av saken. Redelighetsutvalget skal nå vurdere hans innvendinger.
Utvalget skriver at han i en konferanseartikkel fra 2017 og en tidsskriftartikkel fra 2018 «gjenbruker tekst, tabeller og figurer fra masteroppgaven».
Personen som skrev denne masteroppgaven, er selv medforfatter på begge disse artiklene.
«Den tilnærmet ordrette gjenbruken av tekst er ikke markert som sitat eller med kildehenvisning. Dette utgjør klare brudd på god henvisningsskikk», står det.
Redelighetsutvalget skriver videre at det «ikke er i tvil» om at det skulle vært opplyst at publikasjonene «var basert på masteroppgaven».
Utvalget konkluderer med at det objektivt sett foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer.
Bruddene på god henvisningsskikk er «kritikkverdige», men det er ikke snakk om alvorlige brudd.
Ikke vitenskapelig uredelighet
Dermed er det ikke snakk om vitenskapelig uredelighet, mener det.
Utvalget mener han må ha vært kjent med god henvisningsskikk da han publiserte artiklene.
«Utvalget viser til at det dreier seg om enkelte tilfeller av brudd på god henvisningsskikk i et par av publikasjonene utvalget har vurdert. Videre har utvalget vektlagt at forfatteren av primærkilden som det mangler henvisninger til, er medforfatter av begge disse publikasjonene», står det.
Det anbefaler forfatterne om å rette opp bruddene på god henvisningsskikk i artiklene.
De øvrige varslene handler om påståtte brudd på forskningsetiske normer om originalitet, forfatterskap og plagiat.
Blant annet ble han anklaget for duplisering, altså å bruke samme forskningsresultater og tekst i flere publikasjoner. Men redelighetsutvalget fant at det ikke hadde skjedd.
Slik svarer professoren
Professoren sier til Khrono at anklagen om manglende henvisning ikke var en del av varslene, og at han ikke har fått anledning til å forklare seg om akkurat dette.
— Så jeg svarte aldri på hvorfor jeg ikke siterte masteroppgaven. Men redelighetsutvalget misforstod enten anklagen, eller bestemte seg for å se på det, sier han.
Professoren sier han har tatt opp dette med klagenemnda, og håper det kommer en form for korrigering.
Advokaten hans Magnus Stray Vyrje sier:
— På alle punktene hvor han ble gitt anledning til å uttale seg, konkluderes det med at han ikke har opptrådt vitenskapelig uredelig i henhold til forskningsetikkloven. Men på dette punktet kommer det kritikk. Selv om bruddet ikke anses som alvorlig, opplever han det urimelig at han ikke fikk anledning til å uttale seg om det forhold kritikken gjelder.
Til Khrono ønsker ikke professoren å forklare hvorfor han ikke siterte masteroppgaven, og viser til at redelighetsutvalget skal se på kommentarene hans.
Redelighetsutvalget skal se på saken igjen
Annette Birkeland, som er leder for redelighetsutvalget, bekrefter at de har hatt dialog med professoren etter uttalelsen.
— Han har uttrykt at han vil sende en anmodning om omgjøring på nyåret og sagt han skal utdype det skriftlig. Utvalget vil behandle henvendelsen når vi har mottatt den. Og når vi mottar det, skal vi selvfølgelig vurdere det og svare det ut.
— Stemmer det at han ikke har fått uttale seg om dette?
— Utvalgets uttalelse står fram til den eventuelt blir endret. Foreløpig har vi ikke mottatt en anmodning om omgjøring med begrunnelse. Jeg kan ikke uttale meg til media om anførsler i en henvendelse som utvalget verken har mottatt og eller saksbehandlet, sier Birkeland.
Det følger av forvaltningsloven at utvalget kan omgjøre sine uttalelser. Det skjedde blant annet i en sak ved Politihøgskolen tidligere i år.
Fikk også kritikk i 2020
Også i 2020 fikk professoren kritikk av USN for manglende sitering av en annen masteroppgave. Han hadde vært studentens veileder ved USN. Det dreide seg om en konferanseartikkel. USN kjørte plagiatkontroll og fant at mye var likt i tekstene. Studenten hadde gitt de to forfatterne tillatelse til å bruke masteroppgaven, og hadde takket nei til å være medforfatter.
Etter å ha gransket saken, konkluderte universitetet med at det ikke var snakk om vitenskapelig uredelighet, men at de to hadde brutt anerkjente forskningsetiske standarder. I konklusjonen heter det også at viserektor anbefaler at artikkelen korrigeres eller trekkes tilbake.
Bør det utenlandske universitetet involveres?
I uttalelsen fra 5. desember i år minner redelighetsutvalget om at de kun har vurdert et fåtall av artiklene det ble varslet om.
Grunnen er altså at publikasjonene hans fra før han kom til Norge, ikke kan granskes i Norge. En dom i Oslo tingrett fra mai i år angir 15 publikasjoner, som han fikk antatt mens han jobbet ved et annet europeisk universitetet, som USN ikke kan granske.
Utvalget anbefaler at USN å vurdere om de gjenstående varslene skal følges opp, og eventuelt hvordan. Særlig vil det være aktuelt å vurdere om universitetet han jobbet ved før han kom til Norge skal involveres, skriver utvalget.
