Bergens-forsker fikk trukket ni artikler på to dager

I løpet av to dager i slutten av juni trakk storforlaget Wiley tilbake en rekke artikler. Ni av dem hadde en medisinsk forsker i Bergen som medforfatter.

I sin begrunnelse skriver forlaget at «tidsskriftet har mottatt beviser som bekrefter at fagfelleprosessen til denne artikkelen var manipulert» og at konklusjonene i artikkel derfor «ikke anses som pålitelige».

Artiklene det er snakk om, ble publisert fra februar 2022 til januar 2023. Bortsett fra én, handler alle om covid-19.

I fem av dem er Universitetet i Bergen (UiB) oppgitt som tilknytning for Bergens-forskeren, i tillegg til et universitet i Iran. 

De fire eldste artiklene er skrevet før forskeren begynte ved UiB. Der står universiteter i henholdsvis Thailand og Japan oppført som tilknytning.

ChatGPT

To ord i artikkelen gjorde professoren mistenksom. Nå er den trukket tilbake

Kompromittert fagfellevurdering

Forlaget er ordknapt når Khrono spør hva slags manipulering det er snakk om.

I en e-post til Khrono skriver Wiley at artiklene «ble trukket tilbake på grunn av kompromittert fagfellevurdering etter en undersøkelse utført i henhold til COPE-retningslinjene og Wileys granskingsprosess, og i avtale med tidsskriftets sjefredaktør».

COPE er en forkortelse for Committee on Publication Ethics.

Khrono har gjort gjentatte forsøk på å komme i kontakt med Bergens-forskeren, men uten å lykkes. Forskeren har ikke svart på noen av henvendelsene.

Vi har derimot fått svar fra en annen forsker som står som korresponderende forfatter på samtlige av artiklene. 

Han skriver i en e-post til Khrono at forlaget ikke har svart dem på deres forespørsel om å klargjøre blant annet hva slags manipulasjon det mener det er snakk om. Også han viser til COPE-retningslinjene og skriver at tidsskriftet må klargjøre tilbaketrekkinger i detalj. 

På spørsmål om det betyr at de avviser at det har skjedd noe galt, skriver han at «det vi vet er at tidsskriftet ikke har gitt beviser for påstanden, og det bekymrer oss». Han hevder de tvert imot har beviser for at fagfelleprosessen for artiklene deres er gjort korrekt.

Japan

Universitetsleder går av etter selvplagiat

Kan handle om ulike ting

Hva kan ligge i «kompromittert fagfellevurdering»? 

Det finnes flere kjente måter å jukse med fagfellevurderingen på. Tidsskriftene bruker vanligvis minst to fagfeller som skal vurdere og gi tilbakemelding på artikkelutkastene. Noen tidsskrifter åpner også for at forfatterne selv kan foreslå fagfeller.

— Noen tidsskrifter har ikke tid eller ressurser til å finne fagfeller, så de velger bare de forfatteren foreslår. Det gir mulighet til manipulering, sier Are Brean, som er sjefredaktør for Tidsskrift for Den norske legeforening.

Man kan da oppgi falsk informasjon. For eksempel kan en uredelig forsker oppgi navnet på en fagfelle som ikke eksisterer, med en e-postadresse den uredelige forskeren selv kontrollerer. 

Man kan oppgi navnet på en reel forsker, men med en e-postadresse man selv kontrollerer. 

Eller forskere avtaler seg imellom å vurdere hverandres artikler og gi hverandre gode tilbakemeldinger. 

Det kan også handle om habilitetsproblemer og interessekonflikter. At for eksempel den som vurderer en studie av en ny medisin, selv har økonomiske interesser knyttet til denne medisinen.

forskningsetikk

Norges mest publiserende forsker ble frikjent for juks. Nå er 12 av artiklene hans flagget

Ansatt ved UiB og HVL

Bergens-forskeren som fikk trukket de ni artiklene, var ansatt som postdoktorstipendiat ved UiB fra våren 2022 til august i år. 

Vedkommende hadde også en 20 prosent stilling som førsteamanuensis II ved Høgskulen på Vestlandet, men jobber nå som forsker ved Helse Vest.

UiB-instituttet der han jobbet, kjente ikke til tilbaketrekningene før Khrono tok kontakt.

Instituttleder Guri Rørtveit sier forskeren deltok på et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet.

— Han var ansatt for å publisere artikler knyttet til prosjektet, men det har vært vanskelig å få til, sier hun.

De fem tilbaketrukne artiklene der UiB er oppført som hans institusjon, har ingenting med oppgavene i prosjektet han var ansatt ved UiB for å gjøre, sier hun. 

De fleste av de tilbaketrukne artiklene er systematiske oversiktsartikler knyttet til ulike sider ved covid-19. UiB-prosjektet handlet derimot om migranter og helse.

Publisering

Fjerner over femti tidsskrifter fra database, hele 19 fra samme forlag

Vil se på publikasjoner

Rørtveit har ikke snakket med han om denne saken, siden han ikke er ansatt ved instituttet lenger. 

— Jeg synes det er veldig leit. Det får noen alarmklokker til å gå. Vi kommer til å be redelighetsutvalget om å se på de artiklene han har publisert mens han har vært ansatt hos oss, sier hun.

Hun sier videre at ansettelsesprosessen var grundig. 

— Det ble gjort skikkelige intervjuer, og han konkurrerte med flere om stillingen. Mannen hadde en imponerende publikasjonsliste til å være relativt ung, forteller hun. 

Rørtveit sier hun har undersøkt med komitelederen, og gjenforteller:

— Han ble spurt om hvordan han hadde klart å publisere så mye og om hva som var hans bidrag på artiklene, og han svarte grundig på det. Det var ingen grunn til å stille spørsmål ved den faglige kompetansen. Han stilte meget godt forberedt på intervju og framsto som en usedvanlig dyktig søker.

Tidligere i år skrøt forskeren av at tre av de nå tilbaketrukne artiklene hadde fått stempelet «Top Cited Article 2021-2022» av forlaget Wiley. Dette er artikler publisert før han begynte ved UiB. 

«Nok en prestasjon fra år 2022, gratulerer til teamet mitt!», skrev han på nettsamfunnet LinkedIn.

Universitetet får penger for artiklene 

Når forskere publiserer artikler, får institusjonen de jobber ved såkalte publiseringspoeng. Disse er det knyttet penger til.

Universitetet i Bergen fikk i 2022 4,6 publiseringspoeng for artiklene forskeren publiserte mens han var ansatt der, ifølge en oversikt Khrono har fått fra Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør). 

Det er ikke så enkelt å si hvor mye penger dette utgjør, siden belønningen for publisering henger sammen med hvor stor økningen i publisering et universitetet har fra ett år til et annet. 

Men Kunnskapsdepartementet har anslått at «verdien» av et publiseringspoeng i 2022 var 21.200 kroner per poeng. 

publisering

Disse forskerne publiserer mest i Norge