finland
Flere oppfinnelser har blitt til ved Aalto Design Factory. Skal du være en del av dette studiet, så forplikter det, mener grunnlegger Kalevi Ekman.
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut
Esbo (Khrono):— Studentene må forplikte seg og stå løpet ut. Om du drar er du en forræder og vil bli husket som det, sier Kalevi Ekman, professor og gründer av Aalto Design factory i Finland.
Før prosjektene er satt kan studentene komme og gå, men når gruppene formes gjør Ekman det veldig tydelig at da må de forplikte seg.
— Det handler ikke lenger om dem, men om gruppen. Vil de at forræderstempelet skal følge dem? For det vil det også etter de er ferdige med å studere om de velger å hoppe av, sier han.
Heldigvis er det veldig sjelden at noen hopper av etter oppstart, legger Ekman til. For de fleste gir dette kontakter for livet og mange ender opp med å jobbe videre sammen også etter endte studier.
— Det har vi mange eksempler på, sier Ekman.
Jobber med ekte prosjekter som en del av studiet
Aalto Design Factory er et tverrfaglig senter for produktdesign og læring som samler studenter, lærere, forskere og industri, og det er en del av Aalto-universitetet i Esbo i Finland. Produktdesignprosjektene (PDP) ved designfabrikken går over et helt studieår.
I motsetning til andre studier der studentene jobber med oppgaver, som kun skal vurderes og evalueres av lærerne, så jobber studentene her med produktutvikling for ulike bedrifter med faktiske problemstillinger bedriftene ønsker å finne løsninger på.
Blant de seneste studentoppfinnelsene de har jobbet med i PDP finner man blant annet: Komposterbart treskum erstatter plast i skosåler. Bærbar flysimulatorplattform. Bedre stabilisering av båren under pasienttransport. Droner som skal oppdage og slukke skogbrann.
Lærer ved å feile
Masterstudent og lærerassistent ved Aalto Design Factory, Pekka Parkkonen, studerer for å bli elektroingeniør.
— Jeg liker å lage ting og er verken god til økonomi eller politikk, derfor er det veldig nyttig å samarbeide med andre som kan nettopp dette. Jeg liker at vi jobber med faktiske prosjekter som kan bli noe av i markedet. Det er en større idé bak det vi gjør.
Parkkonen sier at en annen viktig oppdagelse for ham etter at han begynte med produktutviklingsprosjektet er at han har innsett sine egne begrensninger og alt han fortsatt trenger å lære.
— Jeg har alltid tenkt at jeg er god til å bygge ting, men her har jeg lært at jeg ikke er så god, ler han.
Et motto for designprosjektene er «Gjør feil fortere og ha raskere suksess» (Fail faster, succeed sooner). Produkter og oppfinnelser som lykkes går ut i markedet, og motsatt vil mindre egnede løsninger forkastes.
— Vil det si at en oppfinnelse som ikke blir noe av er mislykket, spør professor Kalevi retorisk.
Han svarer selv:
— Ikke nødvendigvis. Det kan ha blitt gjort verdifulle oppdagelser og prosesser underveis som det kan bygges videre på og som gir masse læring.
Samarbeider på tvers av fag og land
Studentene kommer fra ulike fakulteter ved Aalto universitetet: Forretningsstudier, kunst, design, maskinteknikk og elektroingeniør.
I år holder de på med den 28. utgaven av produktutviklingsprosjektene. De har 17 prosjekter bedriftene ønsker å finne løsninger på. Teamene som jobber med prosjektene settes sammen tverrfaglig og har samarbeidsteam fra universiteter andre steder i verden, så de må også lære seg å jobbe hybrid.
— Det er ikke er fordel å jobbe digitalt, men det er virkeligheten de vil møte etter endte studier, så det er viktig å trene på det, sier professor Kalevi Ekman, som selv har sin bakgrunn fra maskinteknikk.
Student og lærerassistent Joonas Vesterinen går forretningsstudier og hadde egentlig konkludert med at det ikke var det han ønsket å gjøre i livet før han startet på produktutviklingsprosjektet (PDP) ved designfabrikken.
— Her fant jeg det jeg ønsker å drive med. Det er selvfølgelig mer stress når man vet at man utvikler et ordentlig produkt på ekte som har betydning for samfunnet, sier Vesterinen.
Han tar en master i Design- og forretningsledelse og jobber som lærerassistent ved PDP, som han selv har deltatt i tidligere.
— Noe av det viktigste jeg har lært her er at kommunikasjon mellom fagfelt ofte er den største utfordringen. I starten av studiet mitt var det en lærer som sa: Man jobber ikke i siloer, hvordan skal man studere i dem?
Tett på markedet
Utvekslingsstudenten David Ramirez Corredor studerer egentlig i Bogotá i Colombia, men har det siste halvåret vært ved Aalto-universitetet.
— Den største forskjellen er hvor tett vi er på markedet her og samarbeidet vi har med bedrifter. At det faktisk er ekte prosjekter vi jobber med som har en betydning for samfunnet, sier han og legger til at han har lært utrolig mye av det tverrfaglige samarbeidet.
Han beskriver sin designerrolle i gruppa som den som alltid stiller spørsmålet: «Hvorfor gjør vi dette?»
Men samarbeidet har ikke alltid vært en dans på roser.
— Det kanskje aller viktigste jeg har lært det siste halve året er hvordan et lag ikke bør ledes og at demokrati kan være skikkelig vanskelig.
Det er et åpent studie, så designfabrikken vet aldri hvor mange studenter de vil ta imot fra de ulike studieretningene på universitetet.
— Den største utfordringen er derfor å ha nok prosjekter som kan fungere fra ulike bedrifter. I år er det 180 studenter på mitt studie og til sammen er det 30 forskjellige kurs her på designfabrikken, sier professor Kalevi Ekman.
Åpent året rundt også på julaften
Aalto-universitetet er rangert blant de beste i verden innen kunst og design, og har flere ganger vært blant topp 10 globalt i denne kategorien. Ifølge QS university rankings for 2024, ble universitetet kåret til Finlands beste universitet innen alle kategorier og lå på 113. plass globalt. Når det gjelder kategorien design og kunst, så endte universitetet på en 8. plass globalt i 2024.
Kalevi mener at den tverrfaglige læringen, der de tester ut sine teorier i praksis, er det som gir størst læring.
— Det finnes mange ideer som er gode i teorien, men når studentene kommer på verkstedet og ser hvilke materialer som trengs, hva de ulike elementene koster og hvordan det kan lages i praksis, så får de en helt annen forståelse, sier Ekman.
— Læringen er like viktig for de som elsker å lage ting, men aldri tenker over nytteverdien, brukervennligheten eller hvordan man skal kunne produsere det for et marked, forklarer Ekman.
Han sier veldig mange ingeniørstudenter i dag aldri har bygget noe fysisk selv. Kun på skjermen. De vet ikke hvordan materialene føles eller hvilke begrensninger de har.
— Det er kunnskap de får her.
Ettersom prosjektene fører til tidvis intens jobbing og at studentene skal få det til å passe med sine øvrige timeplaner for sine ulike studieretninger, så er fabrikklokalene åpne 24 timer i døgnet. Året rundt.
— Jeg håper jo ikke nødvendigvis at studentene er her om kvelden på julaften og jobber, men de kan om de ønsker det, sier Kalevi.
En av dem som setter pris på det nattåpne tilbudet er Pekka Parkkonen.
— Jeg liker veldig godt å jobbe om natten, når jeg først er i gang, sier han.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut