— Foreleserne må vokte seg mer for hva de sier

Helsingfors (Khrono): Israel og Palestina-konflikten er som et åpent sår på Helsingfors universitet. Etter seks uker med teltleir foran universitetet ble studentdemonstrantene og andre aktivister fjernet av politiet i sommer. Alt gikk rolig for seg, men spenningen mellom de som holder med Israel og de som holder med Palestina er på ingen måte borte. 

— Studentene er veldig sensitive til hva lærerne sier. Det er viktig at lærerne er så nøytrale som mulig for å ikke bli stemplet rasister eller antisemitter. Noen studenter tolker alt i verste mening, sier rektor ved Helsingfors universitet Sari Lindblom. 

— Foreleserne må vokte seg mer for hva de sier.

Lindblom understreker at dersom de får inn varsler fra studenter om at en foreleser har sagt noe upassende, så tar de det veldig seriøst og undersøker saken. Hun ser likevel en trend der terskelen for å varsle er blitt lavere og lærere som driver mer selvsensur.

Håper dialog blir mulig

Helsingfors universitet hadde både flere ansatte og studenter fra Israel enn palestinske studenter da konflikten brøt ut. 

— Våre jødiske ansatte har det veldig tøft, selv om det har vært mindre ekstremt her enn ved flere andre europeiske universiteter. Det er viktig for meg at universitetet er et trygt sted for alle og at undervisningen ikke blir forstyrret, sier hun.

For universitetet er det ikke aktuelt å etterkomme demonstrantenes krav om akademisk boikott, så lenge verken EU eller nasjonale myndigheter tar et slikt standpunkt. 

— Som universitetet kan vi ikke ta politisk side. Gjør vi det nå, må vi også gjøre det ved alle andre konflikter fremover. Personlig har jeg en mening, men som rektor er jeg nøytral. Det er vanskelig å forstå for mange av demonstrantene, sier Lindblom.

Rektoren håper de snart kommer dit at de kan organisere møter der konflikten kan diskuteres fra et akademisk ståsted. 

— Vi trenger å snakke sammen. Det beste hadde vært om vi kunne invitert til et akademisk møte om konflikten med åpen diskusjon der alle slipper til, men det går dessverre ikke der vi er nå. Situasjonen er altfor opphetet. Alle føler seg såret, uansett hvilket standpunkt de har, sier hun.

palestina-demonstrasjoner

Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur

Hever aldri stemmen

Sari Lindblom vet hva hun snakker om. Hennes bakgrunn som psykolog gjør at hun forstår sterke følelsesuttrykk bedre enn de fleste andre. Noe som ofte har kommet godt med i jobben. 

— Jeg hever aldri stemmen og jeg tar ikke ulike reaksjoner personlig. Jeg bruker heller aldri argumentet om at folk må lytte til meg, fordi jeg er rektor. Jeg vet at ulike folk kan reagere veldig forskjellig på den samme situasjonen. Men jeg tenker mye på reaksjonene for å lære og forsøke å forstå de andre, sier hun. 

Khrono-serie

Khrono tar tempen på europeisk akademia

• I en serie artikler vil Khronos Europa-korrespondent intervjue rektorer fra ulike høgskoler og universiteter i Europa.
• Vi er blant annet opptatt av hvilke utfordringer de står i og hvordan de jobber for å hevde seg i den internasjonale konkurransen. 

Les de andre intervjuene her:

• Anders Hagfeldt som gikk fra å være toppforsker til rektor ved Uppsala.
• Henrik Wegener ved Københavns universitet er i gang med en reform for å sentralisere administrasjonen.
• Under Luc Sels ledelse ved KU Leuven har alle pilene pekt oppover og han har nå ansvar for et budsjett på 35 milliarder.
• Federica Mogherini ved College of Europe om at hun vil kvitte seg med skolens elitestempel og hvordan hun har kjempet seg frem som kvinne i yrker dominert av menn.

 Send gjerne tips og innspill til kristin.nordby@khrono.no

Lindblom beskriver seg selv som først og fremst en leder av folk og sier det er både fordeler og ulemper ved å være psykolog i rektoryrket.

— Jeg har måttet lære meg å tolke budsjetter og være mer aktiv opp mot politikere. Hadde det vært opp til meg selv, så hadde jeg bare valgt folk og ikke det andre. Det er givende å gjøre det også, men det er noe jeg har måttet lære meg, forteller hun. 

Internettrolling mot forskere

Det er ikke bare Gaza-konflikten som truer universitetets vitenskapelige ansattes ytringsfrihet. Et tema som har opptatt Sari Lindblom og som hun flere ganger har snakket offentlig om, er internettrolling og uthenging av forskere. 

— Det er mye hatprat og sjikane på internett. Der forskere leter etter sannheten, så finnes det også alternative sannheter der ute med populistiske ideer. Flere forskere og forskningsprosjekter har blitt hengt ut blant dem som forfekter disse alternative sannhetene, forteller Lindblom.

Det finnes eksempler der noen har gått gjennom alle forskningsprosjektene som er tildelt midler for deretter å henge ut og fordømme forskning om blant annet immigrasjon, ernæring eller kjønnsforskning.

— Det er ofte temaer som disse menneskene har et personlig forhold til og som vekker mye følelser. Flere forskere fra finske universiteter har allerede forlatt plattformen X og flere andre vurderer å gjøre det samme. Dette er et stort tap for den offentlige samtalen, sier hun. 

Ifølge en ny studie nylig publisert i Science, vil innlegg i sosiale medier som oppfordrer til sinne og avsky ha mer spredning uavhengig av om det som står i innlegget er riktig. Mange deler sjokkerende eller unøyaktig innhold for å signalisere sine moralske standpunkter eller lojalitet til politiske grupper.

Lindblom har flere ganger tatt til orde for et mer sivilisert offentlig ordskifte. 

— Sjikane av forskere er et angrep på ytringsfriheten, den akademiske friheten og tankefriheten vår. Vi kan ikke tolerere det. Derfor må jeg reagere når det skjer, sier hun.

Trusselen fra øst

Helt fra Sari Lindblom tiltrådte som første kvinnelige rektor noensinne ved Helsingfors universitet i 2020, har mye handlet om kriseledelse. Først kom koronapandemien, deretter kom krigen i Ukraina og det siste året Gaza-konflikten. 

Med sin lange grense mot Russland og det historiske bakteppet fra da Sovjetunionen angrep Finland i 1939, fikk Russlands invasjon av Ukraina umiddelbart politiske konsekvenser, også for universitetene i Finland.

Dagen etter angrepet hadde Helsingfors universitet et møte med ministeren for høyere utdanning og forskning, der de fikk beskjed om å umiddelbart fryse all offisiell kommunikasjon.

— Det var naturlig for oss i Finland å sympatisere med ukrainerne. Det minnet oss om førtitallet i Finland. Det var likevel en jobb å skulle tolke hva som var offisielt institusjonelt samarbeid og hva som er personlig samarbeid mellom forskere, sier Lindblom.

I tillegg måtte de sørge for å ivareta sine russiske kolleger og studenter. 

— Vi hadde ti ganger flere russiske professorer og studenter enn ukrainske, men vi har jobbet for å ivareta alle og sikre at ingen opplever trakassering. Det har også vært stor forståelse for universitetets standpunkt når det gjelder Russland.

I flere tiår har Aleksanteri-instituttet ved universitetet drevet kritisk forskning om Russland. Dette har vært svært verdifull informasjon etter invasjonen. For å vise sin støtte har det også vært mulig for ukrainske studenter å studere to år gratis i Finland.

— For fem år siden kunne jeg aldri forutsett den vanskelige geopolitiske situasjonen som er i verden nå. 

Europeiske universiteter

Budsjett på 35 milliarder. — Vi har ikke for mange prima­donnaer

Måtte kutte 20 prosent av budsjettet

Det handlet omye om kriseledelse også før pandemien ved universitetet. De siste tre årene før hun ble rektor, var Sari Lindblom viserektor, en periode da universitetet nylig hadde gått gjennom dramatiske kutt i budsjettene.

I 2016 fikk Helsingfors universitet beskjed om å kutte 20 prosent av budsjettene.

— Det kom veldig overraskende. Hvor skulle vi kutte? Det meste av hva universitetet har i verdier er plassert i bygningsmasse. Vi kunne selvfølgelig solgt noen av våre bygninger, men hvem skulle kjøpt det og hvor lang tid ville det tatt? Det ville ikke gått, sier Lindblom. 

Hun beskriver det som en veldig vanskelig periode og har flere ganger tenkt på hva som kunne vært gjort annerledes og hva hun ville gjort annerledes om det var hun som satt i rektorstolen da.

— Vi burde hatt møter som hadde som mål at de ansatte kunne fått ut alle sine følelser mot oss. Der de kunne ropt ut sin vrede. Jeg foreslo det, men istedenfor var policyen å se fremover. Som psykolog vet jeg imidlertid at det ikke er mulig hvis man ikke først har hatt muligheten til å uttrykke sin reaksjon. Vi burde tatt oss tid til å lytte til de ansatte, men det er for sent å tenke på nå, sier hun.

— Hva er den største utfordringen du ser for universitetet i årene fremover? 

— Det er hvordan vi kan holde universitetet agilt. I en verden der det hele tiden skjer nye kriser som vi må reagere på, så er det fort gjort å glemme å være proaktiv og se fremtidens behov, sier hun.

Lindblom sier koronapandemien viste dem at de kan endre seg raskt dersom de må og det var en viktig læring. 2000 kurs ble satt opp på teams i løpet av en uke.

— Men vi må også se fremover. Hva blir de viktigste lærings- og studiemetodene fremover? Hva blir det viktigste innen forskning? Hvordan klarer vi å jobbe mer tverrfaglig? Dersom vi ikke har tanker om noe av dette blir vi bare reaktive. Det er faren.

europeiske universiteter og høgskoler

Hun leder prestisjetunge College of Europa: — Det er ikke bakgrunnen som teller, men hvor du vil