LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Årets navn i akademia
Pris skaper reaksjoner:
— Bidrar til å polarisere
Gratulantene var mange, men det var også kritikerne, etter at forsker og jurist Cecilie Hellestveit ble tildelt prisen Årets navn i akademia fredag.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Flere reagerer sterkt på nyheten om at forsker og jurist Cecilie Hellestveit fredag ble tildelt prisen Årets navn i akademia.
Prisen er initiert av Khrono og deles i år ut for andre gang.
«Støtende»
Forsker José Cerca ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er blant de som er kritiske til årets prisvinner, og mener det hele er støtende.
— Prisen er ikke en Nobel, men det er anerkjennelsen av at man i Norge kan si hva man vil om sine utenlandske kolleger og bli belønnet for det. Jeg har full forståelse for at enkelte felt trenger norske forskere. Men det finnes bedre måter å si det på uten å måtte vifte med nasjonalistiske flagg og ha en fremmedfiendtlig rot, skriver Cerca på Twitter.
— Bidro til å gjøre debatten personlig
På telefon fra feltarbeid på Galápagosøyene, sier José Cerca til Khrono at han forstår poenget til Hellestveit i debatten, men mener hun kom skeivt ut fra start.
— Jeg mener Hellestveit bidro til å gjøre denne debatten personlig. Når du kommer med ganske ekstreme utsagn, så bidrar man til å polarisere og gjøre debatten aggressiv. Hun ønsket kanskje å snakke om at ulike forskningsfelt hvor det er behov for norske forskere, men gikk direkte på å snakke om folkene som driver forskningen, sier Cerca.
Han mener det var svært uheldig at Hellestveit ble forsøkt sensurert og nektet å undervise, og mener debatten med det tok en helt feil retning.
Cerca sier det finnes to typer forskere som kommer fra utlandet til Norge, og at det vil være noen som vil reise ut igjen, slik Hellestveit har hevdet.
Men Cerca, og mange med han, er ikke blant dem, sier han.
— Debatten bør heller dreie seg om hvordan vi i større grad kan inkludere de som kommer til Norge. Hvordan tiltrekke seg de beste og få de til å bli værende, sier Cerca.
«En verdig vinner»
Men det er ikke bare kritikk som blir rettet mot Hellestveit og prisutdelingen.
Blant de som var tidligst ute med å gratulere prisvinneren var rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn. Han var selv blant finalistene til å bli Årets navn i akademia 2021.
— I sanning ein verdig vinnar, skreiv Mohn på Twitter rett etter Årets navn ble offentliggjort.
Jurist og direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad utrykker også glede for Hellestveit.
—Vi er så stolte av deg, skriver hun til Hellestveit i en kommentar på Facebook.
Biologiprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristian Gundersen, som selv sto på lista over de over 20 nominerte på Khrono-lesernes liste, har også gratulert Hellestveit med «seieren». Det samme har historieprofessor ved Nord universitet Hilde Gunn Slottemo.
«Belønner stigmatisering»
Den norske sosiologiprofessoren ved Universitetet i Pretoria, Sør-Afrika, Alf Gunvald Nilsen, utrykker i en tweet at han er svært kritisk til prisutdelingen. Han har også tidligere uttalt seg i internasjonaliseringsdebatten.
At @AvisenKhrono har en forkjærlighet for Hellestveits akademiske xenofobi blir så uendelig tydelig i dag.
— 𝗔𝗹𝗳 𝗚𝘂𝗻𝘃𝗮𝗹𝗱 𝗡𝗶𝗹𝘀𝗲𝗻 (@alfgunvald) December 17, 2021
Utrolig skuffende (men ikke overraskende) at Norges universitetsavis belønner stigmatisering av utenlandske forskere.
(Og hva med litt diversitet i juryen neste gang?)
— Majoriteten av vitenskapelige stillinger er besatt av nordmenn. Norsk akademia er ekstremt provinsielt, når det gjelder forskningsagenda og hva som ses på som relevant og viktig arbeid, sa Nilsen til Khrono tidligere i år.
Når Khrono tar kontakt med Nilsen for en mer utfyllende kommentar svarer han i en e-post:
— Jeg orker ikke det. Jeg er rett og slett for skuffet over at Khrono velger å hedre stigmatisering av utenlandske akademiske kolleger.
— Man kan lære av uenighet
— Jeg syns prisen var velfortjent til en klar stemme i norsk offentlighet over flere år, sier professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Stig Jarle Hansen.
Han syns det er viktig at hun har tatt opp og satt fokus på at faktaene spiller ulikt inn på forskjellige fagområder.
— I noen fagområder må man ha god forankring i norsk kontekst, sier Hansen til Khrono.
Professoren sier selv han uttaler seg litt paradoksalt, når instituttet og studiet han jobber ved både er engelskspråklig og veldig opptatt av internasjonalisering og medvirkning fra det globale sør.
— Men jeg syns hun har nyansert argumentene sine på en god måte, og jeg ser fram til flere faglige diskusjoner med Cecile Hellestveit. Vi er selvfølgelig uenig i mye, men man kan lære av uenighet og debatt når argumenter er saklige, og det er hun alltid.
— Som hun selv sa er dette en bra pris for å sette fokus på kansellering, som vi ikke vil ha mye av i Norge. Også er det selvsagt sånn at jeg trives i et internasjonalt miljø. Internasjonalisering er essensielt i akademia, men det finnes også deler der man må sikre at man har den kompetansen en bakgrunn fra Norge kan gi, avslutter Hansen.
I de fleste land blir det ikke akseptert når en seniorforsker uttaler seg om kollegaer på en diskriminerende måte. I Norge derimot er nasjonalistisk identitetspolitikk såpass normalisert at en professor som gjør dette blir kåret til «årets navn i akademia».
— Aike Rots (@AikeRots) December 17, 2021
Utrolig skuffende.🤮 https://t.co/F1OvSHnVpo
— Sto stødig i stormen
En annen som lenge har vært engasjert i internasjonaliseringsdebatten er professor ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, Mariel Aguilar-Støen. Hun var også tidlig ute med å uttale seg i debatten rundt Hellestveits utspill om internasjonale forskere.
— Jeg reagerer på at Hellestveit sier at utenlandske forskere ikke kjenner det norske samfunnet. Hun impliserer at vi bare er her på gjennomreise. Dette er problematisk, fordi hun vet ikke noe om hva intensjonen til enkeltforskere er. Mange av oss deltar jo i offentlige debatter. Den oppdelingen hun kommer med virker derfor ikke så gjennomtenkt, sa Aguilar-Støen til Khrono den gangen.
Men når Khrono tar kontakt etter prisutdelingen understreker hun at Hellestveit satt i gang en viktig debatt:
— Jeg synes at det er velfortjent at Hellestveit ble Årets navn i akademia. Hun satte i gang en debatt om internasjonalisering og rollen til offentlig intellektuelle som er viktig, skriver Aguilar-Støen i en SMS til Khrono.
— Jeg synes også hun sto stødig i stormen. Hun viste et beundringsverdig mot og engasjement, avslutter hun.
Også professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen ved Universitetet i Stavanger er en av gratulantene: «Takk for at du er den du er. Hald fram med dét, er du snill. Du har gjort og gjer ditt til at det er lettare å puste. Gratulerer med prisen. Ingen har fortent den meir», skrev han på Hellestveit FB-side fredag.
Professor Vigdis Vanvik ved Universitetet i Bergen er en av kritikerne til tildelingen. I en twittermelding sent fredag kveld skriver hun:
Jeg vet ikke, @AvisenKhrono. Vi skriver #2021, landet koker over av brennheite, livsviktige debatter om #klimakrise, #naturkrise, #pandemi, #rusreform. #akademia er i sentrum av dem alle. Og så velger dere dette? Synsing om at utenlandske forskere ikke er ‘Norgesvenner’ nok?
Omstridt også i 2020
Prisen Årets navn i akademia ble delt ut for første gang i fjor. Også den gang vakte prisen reaksjoner. Den gang var det Nesnastudentene som vant prisen for sin kamp for å opprettholde studiestedet som Nord universitet hadde vedtatt å legge ned.
Universitetsstyret ønsket ikke å gratulere studentene med prisen da forslaget om gratulasjon ble tatt opp på styremøte.
Prisen Årets navn i akademia skal gå til «noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2021».
— Det kan også være personer som har begeistret, inspirert og engasjert, men som også kan ha provosert, skapt storm eller stått i en storm, sa Khrono-redaktør og juryleder Tove Lie, da hun lanserte prisen i 2020.
Redaktøren har med seg professor emeritus Rune Slagstad, direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås, førsteamanuensis ved UiT, Jonas Stein og forsker ved Nupi, Minda Holm, i juryen.
