Mohn: — Klimarealistene stiller seg på tvers av det meste UiS står for

Stavanger (Khrono): — Som leder for et mangfoldig akademisk kollegium, er det av og til slik at man lurer på hvordan man skal posisjonere seg, hva man skal gjøre og ikke minst hva man skal si. Dette gjelder spesielt om man står midt imellom kryssende interesser med press fra ulike hold. Jeg fikk et muntert råd en gang, og det var «om ingenting annet virker, prøv sannheten». La meg derfor bare si det som det er.

Slik lød starten på rektor ved Universitetet i Stavnger, Klaus Mohns innlegg under Klimarealistenes lansering av det internasjonale tidsskriftet «Science of Climate Change» tirsdag ettermiddag.

Etter overnevnte innledning fra Mohn, steg stemningen merkbart i auditoriet, og folk lurte nok på hva som skulle komme fra rektoren. Noen underholdende minutter senere hadde tilhørerne fått svar.

Flere reaksjoner

Men først litt bakgrunnsinformasjon. Søndag skapte nyheten om at Mohn skulle holde innlegg på lanseringen reaksjoner i flere kretser.

Klimaforskere og politikere mente at det var «overraskende» og «hinsides», og to ansatte ved universitetet formidlet på Twitter at de var flaue over arbeidsgiveren sin.

Søndag ville Mohn ikke avsløre for mye av hva han kom til å snakke om under innlegget sitt, men han understreket at dersom han ikke hadde takket ja til å delta, ville arrangementet vært fritt for kritiske røster.

— De som har invitert meg, kjenner meg, og kan ikke regne med at jeg vil snakke spesielt varmt om saken deres, sa Mohn på søndag.

deltar på klimarealistene-arrangement

Ansatte og klimaforskere reagerer: «Overraskende», «hinsides» og «flaut»

Klar tale

Tirsdag ettermiddag gikk han altså på talerstolen i auditorium KA A2 i Kjell Arholms hus ved Universitetet i Stavanger.

Etter åpningssitatet fortsatte rektoren:

— Jeg forstår at folk undrer seg over at jeg har takket ja til å stille opp her i dag, ikke bare fordi dette handler om skepsis til menneskeskapte klimaendringer, men også fordi dette er en organisasjon som i samme slengen avviser seriøs akademisk forskning og vitenskapelig fundert kunnskap om utviklingen i klimaet på jorden.

— Og det skjer i tillegg med dårlig tilslørt forakt. Forskning som står i år ligger bak nobelprisen i fysikk – til Syokuro Manabe og Klaus Hasselmann for modellering av klimaet på jorda – blir avvist av klimarealistene, i en tone som er konspiratorisk, og med en retorikk som er bedre egnet til å provosere enn til å danne grunnlag for refleksjon, dialog og ettertanke, kom det fra Mohn, som med den innledningen virkelig satte standarden for det neste som skulle komme.

Videre forklarte UiS-rektoren ytterligere hvorfor han hadde valgt å stille opp på arrangementet – at det handler om ideen om et åpent universitet, om akademisk frihet og ytringsfrihet, noe som blant annet innebærer aksept for et mangfold av meninger – og som han også sa til Khrono på søndag, ville arrangementet vært fritt for kritiske røster dersom han hadde takket nei til å komme.

Så kom en av flere sterke salver fra Klaus Mohn denne tirsdags ettermiddagen:

— Klimarealistene stiller seg på tvers av det meste av det vi står for her ved Universitetet i Stavanger. Klimarealistene sitt tankegods kan legitimere en vegring mot omstilling som mange kan la seg friste av.

— Takhøyden må være stor

Videre brukte Mohn et par minutter på å argumentere for hvorfor Universitetet i Stavanger har brukt et helt år på å etablere en ny strategi frem mot 2030, og at strategien som bygger på grønn omstilling skal bidra til å omstille samfunnet gjennom forskning, utdanning og innovasjon.

— Til grunn for strategiprosessen lå grundige vurderinger, ikke minst av de samfunnsutfordringene vi ser rundt omkring i verden. I særklasse står tap av natur og global oppvarming. Her er forskningen så massiv, og resultatene så godt underbygget, at de som fortsatt måtte være skeptiske til menneskeskapte klimaendringer har bevisbyrden.

— Vi kan rett og slett ikke ta oss råd til å se bort fra mulige tap og skade ved fortsatt global oppvarming, sa Mohn, før han var snar med å understreke at takhøyden i debatten likevel må være stor.

— Alternativet er scenenekt og utestenging, ekkokammer og konspirasjon. En slik utvikling vil begrense ytringsrommet, sette den akademiske friheten under press og legge bånd på den offentlige debatten. Derfor må man aldri la dogmatismen fortrenge vitenskapen. Derfor må skylappene aldri få skygge for vidsyn og utforskertrang. Og derfor må den frie og uavhengige forskningen aldri vike plass for agendabasert kunnskapsproduksjon uten vitenskapelig grunnlag.

— Legg ned tidsskriftet

Deretter kritiserte Mohn det nye tidsskriftet som Klimarealistene nå har lansert. Mohn var tydelig på at han har vansker med å karakterisere utgiveren som nysgjerrig, åpen og interessefri.

— Istedenfor å stille spørsmål er Klimarealistene en organisasjon som allerede har svarene klare. Samtidig som man peker på FNs klimapanel som både politiske og dogmatiske, svarer man altså med samme mynt.

— Da er det i realiteten «game over», kom det kontant fra UiS-rektoren.

— Redaksjonsrådet til Klimarealistenes nye tidsskrift, har direkte utspring fra det vitenskapelige rådet for organisasjonen. I dette rådet er det 28 menn og to kvinner, og gjennomsnittsalderen er høy. Her slipper vi ikke unna inntrykket av at dette er en organisasjon som er tettere knyttet til fortiden enn til framtiden, fortsatte Mohn, som fortsatte med å kritisere redaksjonen til tidsskriftet.

— Det største problemet er at jeg ikke finner spor av en forskningsagenda fra redaktøren sin side. Dere får ha meg unnskyldt, men dette lukter konspirasjonsteori.

— Hvis dere vil ha et par råd på veien fra meg, så må det bli at dere definerer tidsskriftet som et medlemsskrift, og legger bort de vitenskapelige pretensjonene. Ikke lat som tidsskriftet er noe mer enn det er. En annen retning er å legge ned tidsskriftet, samt å råde alle innsendere til å søke publisering i etablerte og velrenommerte publiseringskanaler istedenfor.

— Takk for at dere hørte på meg, avsluttet rektoren.

Flere i salen ristet oppgitt på hodet av rektorens tirade, men applauderte høflig idet rektoren forlot talerstolen og tok plass igjen ved siden av Carl I. Hagen.