Om negative konsekvenser av høyere yrkesfaglig utdanning. 

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når det forventede befolkningstallet går ned og når universitetene og høgskolene allerede tilbyr et bredt spekter av yrkesspesifikke utdanninger (profesjonsutdanninger), kan man spørre seg hvorfor man ønsker å bygge opp nye høyere yrkesfaglig utdanninger (altså «yrkesbachelor» og «yrkesmaster»). 

Hvilke nye yrker skal man bygge opp? På bekostning av hvilke eksisterende yrker? 

fagskoler

Vil etablere Norges første yrkeshøgskole i Oslo

Konkurransen om studentene blir stor, og det er allerede mangler innenfor viktige profesjonsutdanninger som lærere, sykepleiere og bioingeniører. Hvilken negativ samfunnsgevinst kan høyere yrkesfaglig utdanning egentlig gi? Hva vet vi om dette? 

Her er sju kritiske punkter og to forslag.

1. Økte kostnader: Å etablere og opprettholde et to-sporet høyere utdanningsløp vil sannsynligvis føre til betydelige kostnader. Har vi råd til dette? Disse kostnadene inkluderer utvikling av nye programmer, ansettelse av kvalifisert personale, investering i spesialisert utstyr og teknologi, samt vedlikehold av fasiliteter. 

Ressursene som brukes til å bygge opp yrkesfaglig utdanning kan føre til en svekkelse av eksisterende utdanningsprogrammer som er rettet mot spesifikke yrker, som allerede opplever ressursmangler.

Debatt ● Svein Harald Larsen

Fagskole­meldingen faller igjennom på finansieringen

2. Fragmentering av utdanningssystemet: Et to-sporet utdanningsløp kan føre til fragmentering av utdanningssystemet, der yrkesfaglige og akademiske utdanninger konkurrerer om studenter og ressurser. Dette kan resultere i mindre samarbeid og integrasjon mellom de to sporene, noe som kan svekke helheten i utdanningssystemet og redusere mulighetene for tverrfaglig læring og utvikling. 

Når bioingeniørfag er et yrke — skal den da egentlig plasseres inn i «yrkesfaglig bachelor». Hva er egentlig forskjellen på profesjon og yrke i denne konteksten? Internasjonal forskning peker på en «blurring effect» — jeg synes jeg ser den allerede nå …

Fagskole

Nå blir det utdanning på masternivå også ved fagskolene

3. Redusert kvalitet: Når ressurser deles mellom yrkesfaglig og akademisk utdanning, kan det gå utover kvaliteten på begge. Profesjonsutdanningene risikerer å miste fokus og støtte som er nødvendig for å opprettholde høy utdanningsstandard. Yrkesfaglige utdanninger kan også bli påvirket hvis de ikke får tilstrekkelig støtte til å utvikle seg fullt ut.

4. Konkurranse om studenter: Med flere utdanningsløp tilgjengelig kan konkurransen om studentene bli intens. Dette kan føre til at noen utdanningsprogrammer ikke får tilstrekkelig studentopptak, noe som igjen kan påvirke finansiering og ressursfordeling negativt. 

Profesjonsutdanninger som utdanner til yrker som for eksempel lærere, sykepleiere, og bioingeniører — som allerede opplever mangel på kvalifisert personell, kan bli ytterligere svekket.

Fagskoler

Snobberi og jåleri, mener Høyre om deler av fagskole­meldingen

5. Usikker samfunnsgevinst: Det er en risiko for at høyere yrkesfaglig utdanning ikke gir den ønskede samfunnsgevinsten. Hvis yrkesfaglige utdanninger ikke klarer å møte arbeidsmarkedets behov eller tiltrekke seg tilstrekkelig antall studenter, kan investeringene vise seg å være ineffektive og kostbare. Dette kan resultere i at samfunnet ikke får den forventede avkastningen på utdanningsinvesteringen.

6. Internasjonal kontekst: Høyere yrkesfaglig utdanning varierer i den internasjonale konteksten. For eksempel er bioingeniørfag et yrke som er plassert på NKR 5 nivå i noen land, mens det er plassert på NKR 6 i andre land. I noen land kalles høyere yrkesfaglig utdanning «universities of applied sciences.» 

Ironisk nok representerte høyere yrkesfaglige utdanninger (profesjonsutdanningene) i Norge tidligere nettopp høgskolesektoren. Nå har høgskolene blitt akademisert mot universitetsstatus. Går vi baklengs inn i fremtiden?

7. Historisk kontekst: Høyskolereformen fra 1994 overførte ansvaret for høyskolene fra fylkene til staten, og høyskolene ble omdøpt til statlige høyskoler. Antallet ble også drastisk redusert fra 98 til 26 gjennom en omfattende fusjonsprosess. Dermed ble høyere utdanningssystemet binært, sammensatt av en statlig høyskolesektor, sammen med en universitetssektor. 

Igjen: Går vi baklengs inn i fremtiden ved å opprette et tertiært utdanningssystem?

Debatt ● Trude Tinnlund

Historisk løft for høyere yrkesfaglig utdanning

Forslag 1: Komplementære løsninger. Er det mulig å tenke komplementært ved å endre inntakskrav til eksisterende profesjonsutdanninger, slik at personer med yrkesfag kan oppfylle opptakskravene? Dette kan åpne for en bredere rekruttering til profesjonsutdanninger og sikre en mer integrert tilnærming til utdanning og arbeidsliv.

Forslag 2: Post-fordistisk modell? UH-skuta dreier mer mot produksjonsmodeller som fokuserer på fleksibilitet, livslang læring og arbeidslivsrelevans. Hva med å styrke disse intensivene — sammen med fagskolene? Styrke samarbeidet med fagskolene — i stedet for å bygge opp en ny «høgskole-sektor».

Debatt ● Sunniva Whittaker

Jåleri, Jønnes?

Oppsummert mener jeg at mens tanken om høyere yrkesfaglig utdanning kan virke attraktiv for å møte spesifikke behov i arbeidsmarkedet, er det viktig å vurdere potensielle negative konsekvensene. 

Økte kostnader, fragmentering av utdanningssystemet, redusert kvalitet, konkurranse om studenter og usikker samfunnsgevinst er noen av utfordringene som kan oppstå. Det er derfor avgjørende å nøye vurdere om fordelene ved å etablere et to-sporet utdanningsløp virkelig oppveier kostnadene og risikoene.

Debatt ● Jens Christian Thysted

Men grads­betegnelsene våre får dere aldri!