Historisk løft for høyere yrkesfaglig utdanning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mangelen på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor. Det er en betydelig mangel på fagarbeidere og personer med fagskoleutdanning over hele landet, i mange ulike næringer og velferdsjobber. Men det er noen lyspunkt.

I år har rekordmange søkt yrkesfag, og det gir håp om flere fagarbeidere som arbeidslivet trenger i viktige bransjer og sektorer. Samtidig har regjeringen lagt frem et forslag til en ny fagskolereform som vil løfte høyere yrkesfaglig utdanning i lang tid framover. 

Fagskole

Nå blir det utdanning på masternivå også ved fagskolene

LO har etterlyst en kraftig opptrappingsplan og mener at målet må være 100 000 fagskolestudenter innen 2030. Det var nesten 31.400 studenter ved fagskoler i Norge i 2023, og antall studenter er doblet siden 2017. Regjeringens satsing på nye studieplasser har muliggjort et opptak på om lag 5 800 flere fagskolestudenter. 

Men vi trenger langt flere studieplasser i fremtiden, for å nå målet om en bedre balanse mellom yrkeskompetanse og akademisk kompetanse. LO vil derfor jobbe videre med å få på plass en forpliktende opptrappings­plan, som kan imøtekomme det store og udekkede kompetansebehovet i arbeidslivet

LO har lenge påpekt at studieplassene ikke er fullfinansiert. I tillegg er det en kraftig ubalanse mellom budsjettene til universitets- og høyskolene (over 47 mrd kroner) og fagskolene (1,6 mrd kroner) særlig med tanke på det godt dokumenterte behovet for fagarbeidere og fagarbeidere med høyere yrkesfaglig utdanning i norsk arbeidsliv. 

Fagskoler

Snobberi og jåleri, mener Høyre om deler av fagskole­meldingen

Samtidig er det positivt at regjeringen vil øke satsen for resultatbasert uttelling med 16 000 kroner til 38 000 koner per gjennomførte studiepoengsenhet. Ny samlet sats for statens tildeling av nye studieplasser blir dermed 127 000 kroner, noe som tilsvarer en vekst på 14 prosent fra dagens nivå. Regjeringen har også styrket tilskuddsordningene for utviklingsmidler med 20 millioner kroner og bransjeprogram med om lag 165 millioner kroner.

Sentralt i den nye fagskolepolitikken er at høyere yrkesfaglig utdanning skal tilbys på et høyere nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. 

Dette er en historisk seier for LO og vil bidra til å fjerne opplevelse av blindvei for de som velger yrkesfag på videregående og som en etterlengtet løsning til fagarbeidere som trenger/ønsker videreutdanning. 

Debatt ● Sunniva Whittaker

Jåleri, Jønnes?

Men viktigst av alt vil det føre til at vi endelig kan bygge yrkesveien helt til topps i utdanningssystemet. Et likeverdig alternativ til det akademiske løpet.

Forslaget innebærer at det skal utvikles fremtidige utdanningstilbud på nivå seks, som tilsvarer bachelorutdanning og på nivå syv som tilsvarer mastergradsutdanning. Men de nye utdanningene skal være basert på fagskolenes egenart, og være erfaringsbaserte. 

Det er derfor helt avgjørende at regjeringen går inn for å utvikle en to-søylemodell, med egne læringsutbyttebeskrivelser som er tilpasset en utdanning som er praktisk orientert og nært på arbeidslivet.

Debatt ● Marit Knutsdatter Strand og Kjerstin Wøyen Funderud

Satsingen på fagskolene er avgjørende for hele Norge

Med dette kan vi få en gjennomgående yrkesfagvei som starter i grunnskolen, via videregående yrkesfag til høyere yrkesfaglig utdanning. LO har i regjeringens nye fagskolereform vunnet en lang kamp for å bygge en yrkesvei som kan bli et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning.

I det videre arbeidet med fagskolereformen må vi også utrede hvordan vi skal utvikle yrkesbachelor og yrkesmaster, og vi må legge grunnlaget for opprykk til faghøyskole.

LO er også glad for at statsråd Sigrun Aasland har kommet oss i møte når hun sier at hun vil åpne døren for at Norge i fremtiden kan gå inn for at høyere yrkesfaglig utdanning kan inngå i European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Bologna-samarbeidet tok inn dette (short cycle qualifications) allerede i 2015 og flere land i EU bruker det. Dette må naturligvis tilpasses fagskolenes egenart. 

Debatt ● Elin Dahling

Forvirra? Et innlegg i jåleri-debatten

Godkjennelse i ECTS-systemet vil styrke mobiliteten til fagskolestudentene. Konvertering av studiepoeng til ECTS vil også føre til at arbeidslivet kan få godkjent kompetansen til arbeidstakere når de skal konkurrere om anbud internasjonalt. Dette vil styrke vår konkurranseevne og sikre fremtidige arbeidsplasser.

Fagskolereformen vil bidra til bedre faglig og pedagogisk utvikling, og gi rom for mer komplekse yrkesrettede utdanninger. Samtidig kan vi endelig få en gjennomgående yrkesfagvei som starter i grunnskolen, via videregående yrkesfag til høyere yrkesfaglig utdanning. 

LO har med regjeringens forslag vunnet en lang kamp for å bygge en yrkesvei som kan bli et fullverdig og likeverdig alternativ til universitets- og høgskoleutdanning.

Debatt ● Tommy Hvidsten og Frank-Jørgen Vangen

Når erfaring blir kunnskap