Nyutdannede lærere minst fornøyde med utdanningen

Lærerstudenter er de minst fornøyde blant masterstudentene med utdanningen sin, viser en analyse basert på Kandidatundersøkelsen, som Nifu har gjennomført på oppdrag for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)

Undersøkelsen er gjennomført blant kandidater som tok en mastergrad i vårsemesteret 2023, og er gjort cirka et halvt år etter fullført utdanning. 3833 kandidater fordelt på 12 fagområder har svart.

Del én av undersøkelsen ble lagt fram i vår og viste at det var blitt litt tyngre å få jobb med master, og at realistene sliter litt mer enn andre grupper med å få jobb.

Torsdag ettermiddag skal del to av undersøkelsen debatteres på Arendalsuka under tittelen Forbereder utdanningene studentene til det virkelige liv? I panelet sitter forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel sammen ned forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen, direktør Sveinung skule i HK-dir, NSO-leder Kaja Hovdenak og administrerende direktør i Bergen Næringsråd, Monica Mæland.

Totalt sett svarer 86 prosent av alle de spurte de er svært fornøyd (49 prosent) eller litt fornøyd (37 prosent) med utdanningen de har tatt.

— Først og fremst viser Kandidatundersøkelsen at det lønner seg å ta en mastergrad. Vi vet allerede at kompetansemangel er en stor utfordring og at næringslivet melder at de trenger flere med mastergrad. Derfor er det godt å se at studentene er fornøyde med utdanningen, og at de får jobb når de er ferdige, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. 

Se tabell lenger nede i saken.

masterundersøkelse

Litt tyngre å få jobb med master. Realister sliter

Lærere minst fornøyd

Pedagogutdannede har den laveste andelen kandidater som er svært fornøyde med utdanningen, 32 prosent, mens 45 prosent litt fornøyde. 14 prosent er misfornøyde, som er den høyeste andelen blant alle grupper.

Hvis man ser bare på grunnskolelærere er andelen enda lavere, her er kun 22 prosent svært fornøyde og 49 prosent litt fornøyde. 17 prosent av de som har tatt grunnskolelærerutdanning oppgir at de er misfornøyde med utdanningen.

Selv om de som har tatt pedagogutdanninger, der grunnskolelærere utgjør cirka halvparten, er de minst fornøyde totalt sett, ser de mer en alle andre på jobben de har fått etter endt utdanning som et blivende sted. 59 prosent svarer at jobben de har et halvt år etter fullført utdanning er en jobb de kan tenke seg å ha lenge.

kompetanse

Norge lider ikke av «master­syke», ifølge undersøkelse

Interessant paradoks

Bare kandidater som har utdanning i primærnæringer ligger like høyt.

Forsker Jannecke Wiers-Jenssen i Nifu trekker dette fram som et interessant paradoks.

— Disse tallene viser at kandidater fra pedagogutdanningene har tenkt å fortsette i jobben, til tross for at de er de mest kritiske til selve utdanningen. De opplever ikke å ha valgt feil utdanning, og basert på denne undersøkelsen ser det ut til å være noen grunn til å frykte mer flukt fra læreryrket enn fra andre yrker, sier hun.

Nifu-forskeren understreker at hovedinntrykket fra undersøkelsen er at de fleste totalt sett er på den fornøyde siden når de ser tilbake på utdanningen sin.

— Det er noen variasjoner både mellom fag og læresteder, men det ser ut til at faget er det avgjørende. I noen fag er man mer fornøyde enn andre, uavhengig av lærested, påpeker hun.

Ifølge rapporten har tilfredsheten blant kandidater med pedagogisk utdanning gått ned over tid. Nifu påpeker at dette kan skyldes økt innslag av grunnskolelærere i denne gruppen.

— Dette er en utdanning som sliter med rekrutteringen, og det kan tenkes at lav tilfredshet både har sammenheng med kvaliteten på utdanningen og studentenes motivasjon og innsats, heter det i rapporten.

Etterlyser bedre praksis

Leder av Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, Kaspara Halkjelsvik, tror grunnen til at nyutdannede lærerstudenter er den mest misfornøyde utdanningsgruppen, er en ubalanse mellom teori og praksis i utdanningen. 

Hun viser til at de har etterlyst mer praksis og profesjonsnærhet.

— Vi mener spesielt kvaliteten på praksis har stor innvirkning på studentenes tilfredshet. Akkurat nå oppleves kvaliteten du møter i praksis litt tilfeldig. Når praksisperiodene ikke holder mål, oppleves det som om utdanningen ikke forbereder godt nok til yrkeslivet, sier hun.

Hun sier videre at problemet ikke ligger i masterstrukturen, men i hvordan utdanningen er organisert og finansiert. 

— For å øke studenttilfredsheten må teori og praksis knyttes tettere sammen, og finansieringen styrkes for å sikre kvaliteten på begge deler. Regjeringen bør prioritere disse forbedringene for å sikre at lærerstudenter får en utdanning som ruster dem godt til yrkeslivet. Vi vil se langt flere fornøyde uteksaminerte lærere hvis utdanningen i større grad speiler yrket vi skal ut i, sier lederen av Lærerstudentene.

Ikke så fornøyd med relevans

Ifølge undersøkelsen er humanister blant de mest fornøyde med selve utdanningen, men de er ikke så fornøyde med arbeidslivsrelevansen. 55 prosent er svært fornøyde med utdanningen, men kun 33 prosent er like fornøyde med relevansen.

— De er fornøyde med utdanningen, selv om de erfarer at det kan være problemer med å skaffe seg jobb. De skylder ikke nødvendigvis på utdanningen av den grunn. Med noen utdanninger er det bare slik at det ikke finnes så mange spesifikke jobber som passer perfekt til utdanningen, sier Wiers-Jenssen.

Pedagogene er minst fornøyde med arbeidslivsrelevansen i utdanningen. Kun én av fem er fornøyde og omtrent tre av ti er misfornøyde. 

— Dette kan synes overraskende, siden også lærerutdanningen (som utgjør halvparten av pedagoggruppen) er en profesjonsutdanning, der utdanningen er tett koblet til yrket, heter det i Nifus rapport.

Der pekes det på at mange nyutdannede lærere opplever et «praksis-sjokk» og at det kan tenkes at dette bidrar til misnøye med arbeidslivsrelevansen. De nyutdannede kan oppleve at utdanningen ikke i tilstrekkelig grad har forberedt dem på utfordringene de vil møte i arbeidslivet, ifølge rapporen.

Statsråd Oddmund Hoel registrerer at nyutdannede fra noen profesjonsutdanninger ikke føler seg godt nok forberedt på jobben og at de savner faglig oppfølging, både på utdanningen og som nyansatt. 

— Derfor har vi tatt grep for å løfte mer av den erfaringsbaserte kunnskapen inn i utdanningene og gjøre utdanningene likere den virkeligheten studentene møter ute i arbeidslivet, sier Hoel. 

HVL skiller seg ut

Nifu har også spurt hvor fornøyd man er med lærestedet, sett i tilbakeblikk et halvt år etter endt utdanning. Dette inkluderer mer enn selve utdanningen, også forhold som infrastruktur, administrativ service og sosialt miljø.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) skiller seg ut både ved at 1 av 6 er misfornøyd med selve utdanningen og dessuten er 1 av 4 misfornøyd med lærestedet. Nifu påpeker at dette kan ha sammenheng med at HVL har stor andel lærerutdanninger.

Ifølge rapporten er 35 prosent av respondentene ved HVL lærerutdannet, og siden dette er en gruppe som generelt er mindre fornøyde, bidrar dette til å trekke snittet ned for HVL.

Ved HVL oppgir 23 prosent at de er svært fornøyd og 38 prosent litt fornøyd med selve utdanningen.

Kandidater fra NMBU er aller mest fornøyd med lærestedet sitt. Her er to av tre svært fornøyde. Også de med masterutdanning fra NHH er fornøyde med lærestedet, det gjelder over 60 prosent. i tillegg til HVL får Høyskolen Kristiania minst positivt skussmål som lærested.

Ikke fornøyd med tallene

Prorektor for utdanning ved HVL, Anne-Grethe Naustdal, sier i en kommentar at hun ikke er ikke fornøyd med tallene.

— Som rapporten sier har vi en betydelig andel (35 prosent) av respondentene fra HVL som er lærerutdannet. Som gruppe er disse mindre fornøyde, og trekker gjennomsnittet ned. Vi ser at majoriteten av kandidatene er litt eller svært fornøyd på alle spørsmål, og at også en majoritet av pedagogikkstudentene er litt eller svært fornøyd på alle kategorier utenom fornøydhet med lærested, sier hun.

Hun viser til at antallet som har fått tilsendt undersøkelsen på fagområdene, fordeler det seg slik: Pedagogikkutdanninger, 84 svar, helse- og sosialfag (eksl. medisin), 55 svar, økonomiske og administrative fag, 29 svar. 

Naustdal viser også til deres egen kandidatundersøkelse, gjennomført annethvert år av Ideas2evidence på vegne av UiB, NHH og HVL, sendt til kandidater to år etter endt utdanning. Siste undersøkelse var i 2022 for kandidater som avsluttet studiene i 2020.

— Ifølge denne er kandidatene hovedsakelig fornøyd med sine utdanninger. Det store flertallet av kandidatene er i relevant jobb, og majoriteten av våre kandidater fikk sin første relevante jobb allerede før de hadde avsluttet sin utdanning. Vi noterer at vi har relativt flere kandidater som har avsluttet en bachelorgrad enn en mastergrad i denne undersøkelsen, sier Naustdal.

Jobben som et blivende sted

Ifølge Nifus undersøkelse finnes den høyeste andel som har jobber de kan tenke seg å ha lenge blant pedagoger, teknologer, helse- og sosialutdannede, primærnæringsfag og samferdsels- og sikkerhetsfag. Her svarer over halvparten at de kan tenke seg å ha jobben over lang tid. 

Medisin skiller seg ut med få som sier at de kan tenke seg å ha jobben de har fått i lang tid, men det henger sammen med at de fleste medisinutdannede går inn i midlertidige LIS1-stillinger (tidligere turnustjeneste).

Humanister, samfunnsvitere og personer med idrettsutdanning er de som oftest oppgir at de har jobber de vil bort fra så snart det dukker opp en bedre mulighet.

Dette må ses i sammenheng med at mange av disse har arbeid som samsvarer dårlig med kompetansen, slik det gikk fram av del én av kandidatundersøkelsen fra i vår, påpeker Nifu.

Endringslogg: Oppdatert tirsdag 13/8 kl 15 med kommentarer fra HVL