Norge lider ikke av «master­syke», ifølge undersøkelse 

«Vi har for lite av den høykompetente arbeidskraften som vil være viktig for omstilling. Relativt til andre land tar en liten andel av befolkningen i Norge mastergrad og doktorgrad. Det er ingen "mastersyke"». 

Det slår Abelia og Oslo Economics fast i den nye utgaven av Omstillingsbarometeret, som blir lagt fram på Arendalsuka mandag ettermiddag. 

For åttende gang har Abelia gått gjennom internasjonale statistikker og sammenlignet Norge med 21 innovative økonomier. Hensikten er å tallfeste hvor forberedt Norge er på en fremtid etter oljen.

Den kraftige veksten i rekrutteringen til høyere utdanning de siste årene har ført til at flere har spurt seg om det utdannes for mange med høyere utdanning i dette landet. Men denne frykten er overdrevent, slås det fast i barometeret.

— Her må debatten realitetsorienteres. Mastersyke må redefineres, og symptomene er at vi har for få mastergrader. Ikke for mange. Vi trenger særlig flere som tar høyere utdanning innenfor IKT-fagene. Her utdanner vi altfor få i dag, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Under gjennomsnittet

Han viser til at det blir knapphet på arbeidskraft framover, og bedriftene melder stadig om kompetansegap. 

— Hvis man fremskriver behovene for næringslivet og offentlig sektor, vil vi raskt gå tom for folk. Vi trenger derfor flere folk med høy kompetanse for å komme fram med de nye ideene, innovasjonene, teknologien som skal skape produktivitetsvekst også i framtiden, sier Søreide.

Tallene viser at Norge scorer under gjennomsnittet på andelen av befolkningen som har mastergrad eller doktorgrad sammenlignet med de 20 andre landene i undersøkelsen. 

Sveits er det landet som gjør det best på høyere utdanning, etterfulgt av Sverige, Storbritannia og Nederland. Norge har en rankscore på 42, som er under snittet på 50 i 2023. Kun Tyskland, Tsjekkia, Israel og Italia er bak oss. 

omstillingsbarometeret 20221

Ønsker VisitNorway-kampanje for å tiltrekke studenter og forskere

Må ta debatten

Barometeret viser også at vi sliter med å tiltrekke oss internasjonal kompetanse sammenlignet med de andre landene. Også her scorer Norge under middels, mens Sveits er det landet som gjør det best på tilgang på internasjonal kompetanse, etterfulgt av land som Storbritannia, Nederland og Canada.

Samtidig er Norge et av landene som har lavest andel internasjonale studenter i høyere utdanning. Norge har en rankscore på 46, noe som er under snittet på 50 for alle landene i 2023. Den samlede indikatoren har imidlertid opplevd en svak positiv utvikling etter 2020.

— Det kan være flere forklaringer for hvorfor Norge ikke tiltrekker seg internasjonal kompetanse. Norge er et lite land. Språket er ikke utbredt. Vi har en sammenpresset lønnsstruktur, slik at man har lavere lønn for høykompetent arbeidskraft enn i andre land. Vi må ta debatten om hvordan gjøre Norge attraktivt for de flinkeste folkene. Ikke bare debatten om hvordan stenge grensene våre, slik vi har tradisjon for, sier Søreide. 

Taper mot Sverige og Finland

Tallene viser altså at det finnes en større andel høykompetent arbeidskraft i både Danmark og Sverige. 

«Norge utdanner få innen teknologi- og realfag og har en relativt lav andel personer med IKT-spisskompetanse i arbeidsstyrken», står det i rapporten. 

Samlet sett tyder flere indikatorer på at vi har mindre tilgang på den høykompetente arbeidskraften som vil være viktig for omstillingen, står det i rapporten.

— Blant annet Sverige og Finland har en langt større IKT-sektor enn Norge. For denne indikatoren ligger Norge helt på bunn blant landene vi ser på, men Sverige og Finland er helt på topp. Størrelsen på IKT-sektoren som andel av økonomien kan forklare hvorfor våre nordiske naboer gjør det bedre på spisskompetanse innen teknologi og teknologiutdanning og trening, forklarer Søreide.

Barometer

Mener altfor få tar høyere utdanning i Norge

Noen lyspunkter

Resultatene fra Omstillingsbarometeret viser at Norge lykkes i å utnytte arbeidskraften som er tilgjengelig og til å videreutdanne de som deltar i arbeidslivet, sammenlignet med andre land.

Norge gjør det middels godt på alle de fem hoveddimensjonene. Vi har en del grunnleggende forutsetninger for omstilling på plass — som relativt kompetent befolkning, god utnyttelse av arbeidsstyrken og høy grad av samarbeid mellom ulike kompetansemiljøer. 

— Den samlede indikatoren har hatt en positiv utvikling de siste årene, blant annet fordi det er flere som tar master og doktorgrader i Norge. Likevel konkluderer Omstillingsbarometeret med at vi har for lite av den høykompetente arbeidskraften som vil være viktig for omstilling, sier Søreide.

kandidatundersøking

Slit med å få jobb utan master