Nye forsinkelser. Frustrerte og oppgitte SFF-finalister
Finalistene som vil bli Senter for fremragende forskning er frustrerte over at tildelingen på nytt blir utsatt. Uvisst hvor lenge.
Det er vanskelig å forklare utenlandske partnere om hva som skjer i det norske Forskningsrådet, sier Elisabeth Staksrud. Miljøet hennes søker om å få bli Senter for fremragende forskning. Nå er det klart at prosessen blir ytterligere forsinket fordi leder og nestleder i Forskningsrådets styre er inhabile. Her er Staksrud på Forskningspolitisk seminar i 2019.
Styret vedtok at administrerende direktør Mari Sundli Tveit skal opprette et bevilgningsutvalg for å finne fram til vinnerne blant finalistene for Sentre for fremragende forskning.
Leder: Kristin Halvorsen, direktør i Cicero. Tidligere kunnskapsminister og finansminister.
Nestleder: Robert Rastad, direktør ved Universitetet i Bergen. Tidligere kommunaldirektør i Bergen kommune.
Medlem: Gunnar Hovland, konsernsjef i Tine.
Medlem: Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå.
Medlem: Britt Elin Steinveg, assisterende direktør ved Universitetet i Tromsø.
Kilde: Aftenposten
Vinnerne skulle etter planen offentliggjøres etter vedtak i Forskningsrådets styremøte 8. september, men rådet opplyser til Khrono at det blir forsinkelser, og at de aktuelle finalistene ble informert om dette i et brev sendt ut 24. august.
— Vi jobber med å finne en dato for beslutning med minst mulig forsinkelse, opplyser pressekontakten i Forskningsrådet til Khrono.
Det foreligger foreløpig ikke forslag til hvilke personer som skal sitte i bevilgningsutvalget, ifølge Forskningsrådet.
Både forsinkelsen i vedtak og oppstart skaper stor frustrasjon blant finalistene.
— Vi er ganske skuffet, sier medieprofessor Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.
Hun leder et arbeid med å søke om å bli et SFF som skal forske på barn og nye medier.
Forsinkelse på forsinkelse
Opprinnelig skulle avgjørelsen og valget av vinnerne bli offentlig i juni 2022. Så ble dette utsatt til 8. september. Nå er beslutningen skjøvet ytterligere ut i tid.
» … leder og nestleder i styret (er) automatisk inhabile på grunn av sin institusjonstilknytning, og flere kan være inhabile etter en personlig habilitetssjekk», heter det i styrets sakspapirer.
Styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen er også administrerende direktør ved forskningsinstituttet Cicero, mens nestleder Robert Rastad er universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen.
FAKTA
Sentre for fremragende forskning
I alt har 44 sentre fått finansiering gjennom Forskningsrådet siden 2002.
3,9 milliarder er utbetalt og ytterligere 2,1 milliarder er kontraktsfestet.
21 SFF er avsluttet, mens 23 har pågående finansiering fra Forskningsrådet.
Utlysningen som er ute nå startet november 2020 og de nye sentrene skulle ha oppstart 2022.
Dette er de 23 SFFene som finnes per i dag:
2017-27:
Centre for Cancer Cell Reprogramming (CanCell), Universitetet i Oslo (UiO): 167 mill
Hybrid Technology Hub Senter for hybridteknologi, UiO: 158 mill
Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet: 136 mill
Rosseland senter for solfysikk, UiO: 167 mill
Senter for tidlig sapiensadferd, Universitetet i Bergen (UiB): 140 mill
Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences, UiO: 146 mill
RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, UiO: 140 mill
Senter for kvante-spinntronikk, NTNU: 129,2 mill
Porøse-medier laboratoriet, NTNU: 148 mill
Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality (FAIR), NHH: 167 mill
2013-23:
Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC), UiB: 175 mill
Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO), UiB: 170 mill
NORMENT; Norwegian Centre for Mental Disorders Research, UiO: 175 mill
Center for Multilingualism in Society across the Lifespan, MultiLing, UiO: 145 mill
Centre for Biodiversity Dynamics (CBD), NTNU: 105 mill
PluriCourts - Centre for the Study of the Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order, UiO: 175 mill
Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE), UiT: 140 mill
Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED), UiO: 155 mill
2012-22:
Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), NTNU: 175 mill
Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR), NTNU: 165 mill
Centre for Environmental Radioactivity, a Centre of Excellence (CERAD), NMBU: 155 mill
Birkeland Center for Space Science (BCSS), UIB: 160 mill
Centre for Neural Computation (CNC), NTNU: 175 mill
Tallene viser finansieringen fra Forskningsrådet. Denne utgjør i snitt 25 prosent av sentrenes budsjetter.
Denne forsinkelsen kommer på toppen av at styret i forskningsrådet 8. juni vedtok at oppstarten av de nye SFF-ene ikke kan skje før 1. juli 2023.
Man får altså beskjed om hvem som vinner tildeling nå i høst, men vinnerne kan ikke gå i gang med senteret før neste sommer. I tillegg blir det 20 prosent kutt i bevilgningen.
Hvordan dette kuttet skal gjennomføres blir ikke offentlig før vinnerne er kåret og beslutningen tatt.
Elisabeth Staksrud og miljøet hennes er blant de 36 finalistene som kjemper om å få bli et SFF. At det var disse 36 som gikk videre i søknadsprosessen, ble klart for over et år siden.
— Det gir en oppgitthet og utmattelse av hele prosessen, når en egentlig skulle hatt engasjement, glød og forskningsinteresse. Men vi må bare vente, vi er jo vant til det, sier Staksrud.
Hvis de får tilslag, er planen blant annet å følge barn og unges digitale liv gjennom flere år. De skal undersøke hvordan mediebruken deres kan få konsekvenser senere i livet.
Bare i Europa har de tilknyttet forskere fra 35 land.
— Vi har forholdt oss til at det er oppstart 1. desember 2022. For vår del er en utsatt oppstart håndterbar. Men vi har også fryktelig mange internasjonale forskere med. Det er vanskelig å forklare dem hva som foregår i Norge og om presset på grunnforskningen, sier Staksrud.
— Dette er en enormt arbeidskrevende prosess for alle søkerne. Da er det en forventning om at behandlingen i den andre enden skal være tilsvarende solid og etter planen, sier hun.
Hun sier at mange miljøer har mye egenandel bundet opp i de potensielle prosjektene, og at utsettelser også legger press på institusjonene.
Staksrud har mindre forståelse for at habilitetsproblemene skal føre til forsinkelser. Hun viser til at det har vært kjent i over ett år hvem de 36 finalistene er, og det er over tre måneder siden interimsstyret ble oppnevnt.
— Veldig skadelig
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har to søknader som har kommet til SFF-finalen.
Prorektor Finn-Arne Weltzien er også oppgitt over prosessen.
— Generelt er jo utsettelser veldig, veldig skadelig for miljøene våre, sier han.
Han viser til at miljøene som søker om å bli SFF baserer seg på midlertidig arbeidskraft.
— Og når det blir utsettelser i finansieringen av gode folk vi har eller kan hente inn, forsvinner de til andre miljøer og sektorer. Da stopper næringskjeden kort og brutalt. Det kan ta mange år og rette opp, sier han.
Edvard Moser: Kan gi mer usikkerhet
Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser ved NTNU er også spente på om det venter penger til en ny SFF.
Edvard Moser skriver i en SMS til Khrono at det er nytt for han at habilitetsproblemer fører til ytterligere forsinkelser.
— Jeg har ikke hørt noe om det i det hele tatt, så vanskelig å kommentere utover at det potensielt bidrar ytterligere til usikkerheten angående fremdriftsplanene. Jeg håper det kun er snakk om utsettelse noen dager og vil tro at Forskningsrådet gjør sitt ytterste for å sikre en ryddig prosess, skriver Moser, som for tiden er i USA.
Det blir 20 prosent kutt, ingen vet hvordan
Det har tidligere vært varslet at SFF-ene er blant de områdene som kan få opptil 20 prosent kutt.
I e-posten som ble sendt ut 24. august fra Forskningsrådet heter det:
«Kjære SFF-søker. Etter vår opprinnelige plan skulle vedtak i SFF-V fattes i Forskningsrådets styre sitt møte 8. september. Denne planen var lagt opp etter det forrige styrets møteplan. Med nytt styre har det blitt endringer i denne planen. Vi jobber med å finne en dato for beslutning med minst mulig forsinkelse. Vi kommer tilbake med informasjon om dette når dato foreligger. Som det går fram av nettsidene våre (Informasjon knyttet til revidert nasjonalbudsjett (forskningsradet.no)) vil den totale rammen for SFF-V tildelingen bli redusert med 20 % og oppstart av nye sentre er forskjøvet til 1. juli 2023. Hvordan reduksjonen på 20 % skal gjøres kommer ikke til å bli vedtatt før i beslutningsmøtet.»
Styret vedtok tirsdag å delegere sin myndighet til å opprette et bevilgningsutvalg, til administrerende direktør. Det er ennå ikke sikkert hvor stor forsinkelse dette vil bety for selve beslutningen om hvem som blir vinnere.
«Styret delegerer sitt ansvar for å behandle søknadene og bevilge midler til nye sentre for fremragende forskning etter utlysningen i 2021, innenfor de totale økonomiske rammer gitt av Styret, til et bevilgningsutvalg som oppnevnes av administrerende direktør.»,
Spørsmålet om tildelinger av nye Sentre for fremragende forskning har vært sentralt i Forskningsrådets økonomiske krisehåndtering.
John Durrus Linnell, seniorforsker Nina.Nina
— Tærer på tålmodigheten
John Durrus Linnell er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han leder prosjektet Hunters of the Anthropocene: Centre for Human-Wildlife Interactions som er i finalen for vurdering av å få et senter for fremragende forskning.
— Det man også må ta i betraktning er at denne prosessen startet for over to år siden. Det er ille nok å vente over to år fra du leverer søknad til du vet om du har fått tilslag eller ikke, nå må vi vente tre år med tanke på oppstart. Når vi da får beskjed om ytterligere forsinkelse med tanke på avgjørelse, ja da blir vi frustrert. dette tærer på vår tålmodighet, sier Linnell til Khrono.
— Grunnet habilitetsutfordringene i styret ser vi altså nå på ytterlige forsinkelser, før vi vet om vi har nådd opp eller ikke. Det blir man frustrert av, sier Linnell.
Han sier også at det er ganske betydelig at man må vente helt til 1. juli 2023 med oppstart.
— Dette skal jo handle om grensesprengende forskning. Når det går 3-3,5 år fra du begynner med søknaden til du kan starte opp arbeidet, så har jo de grensene man så den gang flyttet seg, legger han til.
Linnell legger til at de er det eneste prosjektet fra instituttsektoren som er med i finalen.
— Vi har det jo litt annerledes enn ansatte ved universitetene. Vi må tjene inn 80 prosent av lønna vår til enhver tid, og har et helt annet inntjeningskrav hengende over oss. Det gjør situasjon enda litt mer spesiell for oss, sier Linnell.
Nå gleder han seg bare til å få en avgjørelse, så han vet om han kan bruke tid og ressurser på prosjektet sitt framover, eller ikke.
Frustrasjon også hos matematikk-søkere
Hans Munthe-Kaas leder et av finaleprosjektene i matematikk – LSC – Lie-Størmer Center for Fundamental Structures in Computational and Pure Mathematics.
Hans Munthe-Kaas.UiT
Munthe-Kaas er til daglig professor ved Universitetet i Bergen, og prosjektet har to senter-noder, ett i Bergen og ett ved UiT Norges arktiske universitet. Sistnevnte står som avsender på søknaden.
Munthe-Kaas poengterer som John Durrus Linnell ved Nina at de nå har ventet lenge på avgjørelsen, og at det er ventingen på selve avgjørelsen som er verst.
— Vi er som flere andre både utålmodige og en smule frustrerte over at det drar sånn ut i tid å få en avgjørelse, sier Munthe-Kaas til Khrono.
Han er også bekymret for kuttene som er annonsert. Han trekker fram at av de 161 søknadene har internasjonalt anerkjente eksperter valgt ut 36 finalister.
— Det ville være utrolig leit hvis man ikke finner plass til 11 sentre i porteføljen, slik forventningen vår er, understreker Munthe-Kaas.
På vegne av sitt eget senter understreker han at det vil bety utrolig mye om de fikk tilslag som fremragende senter.
— Det betyr mye for hele matematikkmiljøet i Norge, og hele Norge vil jeg påstå, legger han til.
Styreleder Kristin Halvorsen orienterte i et uformelt styremøte i Forskningsrådet 8. august om at både leder og nestleder i styret, samt andre styremedlemmer var inhabile i håndteringen av tildelingene av SFFer, og ba administrasjonen om å be Kunnskapsdepartementet om å oppnevne et bevilgningsutvalg som kunne fatte bevilgningstiltak om SFF-tildelinger.
Men Kunnskapsdepartementet sa nei.
I en e-post 22. august avslår departementet Halvorsens og Forskningsrådets anmodning og sender ballen tilbake til styret:
«Etter vedtektene er styret ansvarlig for Forskningsrådets samlede virksomhet. Det er styrets ansvar å få finne hensiktsmessige og effektive måter å organisere sin interne virksomhet og tildelingspraksis på innenfor de rammer og det regelverk som gjelder til enhver tid. Departementet legger til grunn at styret eventuelt kan delegere ansvaret for å håndtere søknader til administrerende direktør dersom styret mener dette er hensiktsmessig.»
Her er de som venter på beslutningen
Dette er de 36 utvalgte finalistene. Listen er sortert på institusjon og deretter på prosjektnummer.
NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NMBU)
2 av 7 innsendte søknader:
Salmorgen – Centre for Salmonid Genome Biology (322327)
Norwegian Centre for Microbiome Research (322556)
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU)
6 av 29 innsendte søknader:
Centre for Cortical Exploration (CCE) (321969)
CID – Centre for Infectious Disease Research (322186)
Centre for integration of autonomous operations and sensing in marine ecosystem studies (322203)
Centre for Advanced Studies in Health Equity (322239)
Centre for lean functional materials (322252)
Center for Polaritonic and Plasmonic Chemistry (322505)
STIFTELSEN NORSK INSTITUTT FOR NATURFORSKNING (NINA)
1 av 1 innsendt søknad:
Hunters of the Anthropocene: Centre for Human-Wildlife Interactions (322550)
UNIVERSITETET I BERGEN (UIB)
7 av 25 innsendte søknader:
Centre for Translational Epidemiology (322184)
Centre for Visions of the Arctic (322246)
Center for Digital Narrative (322270)
Center for Diabetes Mechanisms: From Placenta to Pancreas, from Molecules to Man (322271)
Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health (322282)
Centre of Actionable Knowledges (322293)
Centre for SOCIAL ALGORITHMS (322309)
UNIVERSITETET I OSLO (UIO)
15 av 57 innsendte søknader:
Centre for Planetary Habitability (321895)
Cendis – Centre for Disease Ecology, Evolution & Genomics (321928)
SCROLL The Oslo Centre for Research on Children's Digital Lives (322165)
CREATE – Centre for Research on Equality in Education (322174)
Integrert – Norwegian centre for knowledge-driven machine learning (322190)
CHANGE – Understanding the dynamics of surfaces and interfaces for CO₂ activation (322237)
4 MENT – Centre for Multi-Modal Models of Mental Illness (322277)
Twins4Life: The Science of Digital Twins (322299)
ACT – Centre for Arctic Climate Transitions (322367)
Centre for the Study of Future Commons (322372)
Centre for Embryology and Healthy Development (322465)
MEMO – THE OSLO CENTER FOR MUSCLE MEMORY (322476)
BrightMatter: the quest for the origin and evolution of heavy Elements (322511)
H – The Hydrogen Centre – Proton in Charge (322522)
Precision Immuntherapy Alliance (322663)
UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS)
1 av 6 innsendte søknader:
CIIP – Centre for Innovation, Institutions and Policy (322424)
UNIVERSITETET I TROMSØ – NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
4 av 14 innsendte søknader:
iC3 – Centre for Ice, Cryosphere, karbon and Climate (322194)
Center for Language, Brain and Learning (C-LaBL) (322225)
Centre for Ocean Legal Studies (322305)
LSC – Lie-Størmer Center for Fundamental Structures in Computational and Pure Mathematics (322538)
Under Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFFO) årsmøte forrige helg, var det knyttet stor spenning til om årsmøte ville støtte styrets forslag om å gjøre vederlagsordningen som har vært på prøve de siste årene permanent.
Nå har Khrono fått tilsendt vedtaket som ble fattet på årsmøte på e-post, og der står det at årsmøtet utsetter å behandle både styrets og forslagsstillernes forslag, og at prøveordningen med individuelle vederlag skal fortsette ut 2025, med følgende endringer:
«Av de foreslåtte 30 millionene kr avsatt til ordningen i 2025 overføres 5 millioner kroner til fagpolitisk aktivitet, formidling og fagutvalgenes arbeid, mens 10 millioner kr overføres til stipender.»
I vedtaket står det ellers at årsmøtet anmoder sterkt det nye styret og administrasjonen å prioritere arbeidet med å utrede denne saken som legges fram til vedtak på årsmøtet 2026.
— Så gjenstår det å se om vedtaket lar seg gjennomføre i praksis, med tanke på om den kommer lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett i møte, skriver kommunikasjonsavdelingen til NFFO i e-posten til Khrono.
Joanna Melby Myhre er valgt til ny leder for Lærerstudentene.
Samuel Seelander er valgt som politisk nestleder og Axel Stenstadvold er valgt som organisatorisk nestleder.
— Jeg gleder meg skikkelig til å løfte Lærerstudentenes stemme framover. Det er mye arbeid som må gjøres for å sikre at lærerutdanningene fortsatt er gode utdanninger slik at vi klarer å snu trenden og at flere vil bli lærere. Vi skal tross alt ut i verdens beste yrke, uttaler Joanna Melby Myhre i en pressemelding fra Lærerstudentene.
Under helgens landsmøte har framtidens lærere diskutert politikk for de neste fire årene. Det har blitt vedtatt et nytt prinsipprogram hvor Lærerstudentene blant annet skal jobbe for at praksis får bedre finansiering, står det i den samme pressemeldingen.
— Lærerprofesjonen er bygget på forskning, teori og metode, derfor mener vi det er sentralt at våre utdanninger er godt forankret i profesjonsnær forskning slik at når vi begynner å jobbe så kan vi bidra til å utvikle norske skoler og barnehager, sier Joanna Melby Myhre.
Fra venstre Samuel Seeland, Joanna Melby Myhre og Axel Stenstadvold.Sindre Kleivi Sjåvåg
Forskningsrådet skal tildele midlene i midten av juni, og det vil bli enten fire, fem eller seks nasjonale forskningssentre.
— Vi har opplevd en enorm interesse for denne satsingen. Kunnskapsmiljøer i hele landet har jobbet hardt for å samle de beste kreftene om viktige forskningstemaer. Dette vil være avgjørende for at Norge kan hevde seg internasjonalt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Sommeren 2024 mottok Forskningsrådet 122 skissesøknader, som igjen ble til 50 søknader i januar 2025. Nå er 19 søknader videre til en siste runde med vurdering av et internasjonalt fagpanel.
Med to dagers mellomrom ble to kvinnelige studenter funnet drept i Italia.
Det har skapt sterke reaksjoner over hele landet. Studenter har gått i demonstrasjonstog, og rektorer har bedt om tiltak for å beskytte kvinner mot drap, skriver The Guardian.
Den 22 år gamle studenten Sara Campanella ble knivstukket ved et busstopp på mandag og døde på vei til sykehuset. Onsdag ble det funnet et lik utenfor Roma som viste seg å være den savnede studenten Ilaria Sula. Hun har vært savnet siden 23.mars.
Det var flere demonstrasjoner onsdag og torsdag denne uken.
Antonella Polimeni, rektor ved Sapienza universitet, kalte drapet på Sula et grusomt og brutalt drap som har gjort hele universitetet hjerteknuste.
– Vi kan ikke lenger stå og se på drap mot kvinner, sier Polimeni.
Siden starten av året har elleve kvinner blitt drept i Italia. I knivstikkingen har medstudenten Stefano Argentino blitt arrestert og tilstått drapet. Sula, som ble funnet i skogen, er mistenkt drept av sin kjæreste.
Den svenske regjeringen har besluttet å utrede hvordan politiutdanning skal bli lønnet.
— Skal vi få mer politi i gatene våre må flere ønske å bli politi. Da må både yrket og utdanningen bli enda mer attraktivt, sier justisminister Gunnar Strömmer i en pressemelding.
Ordningen vil gjelde politi utdannet fra høsten 2024. Utredningen vil se på ulike forslag, som å ettergi studielån eller delvis betale studielån for politistudentene. Utredningen skal være ferdig innen 16. oktober 2025.
I pressemeldingen står det at grov og organisert kriminalitet er en alvorlig trussel mot samfunnet, og at det er avgjørende med et ressurssterkt politi for å holde samfunnet trygt.
— Vi må sørge for flere politi på gata. Betalt politiutdanning og bedre vilkår for aspiranter er et steg i riktig retning, sier Henrik Vinge, som er ordfører i justitieutskottet.
I 2024 ble det avlagt 111 doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet.
Dette feiret de med stil onsdag, skriver universitetet på egen nettside.
Rektor Dag Rune Olsen holdt tale. Han vektla verdien av at doktorene har fått innsikt i akademiske grunnverdier, som grundig og systematisk forskningsmetodikk.
– Denne kunnskapen gjør at dere kan møte offentligheten med en velfylt akademisk verktøykasse, ikke bare følelser og personlige meninger. Ta med dere en solid dose stolthet i fremtiden, for det dere har oppnådd betyr mye for oss, folk og samfunn, sa Olsen til de nye doktorene.
44 av de som avla doktorgrad ved UiT deltok på doktorpromosjon denne uken. Alle fikk blomster, diplom og gratulasjoner. Doktorene representert 15 ulike land.
Professor Siv Skeie får Jon Sundbys ærespris 2025.
Den betegnes som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen norsk jordbruk og meierifag, i en pressemelding fra Tine.
Skeie får et diplom og 50.000 kroner fra Tine.
Helt siden 1989 har Skeie vært en drivkraft for forskning på norsk melk og ost, blant annet har hun forsket på hvordan mikroorganismer utvikler seg i melk og ost. I tillegg har hun forsket på kvaliteten på norsk geitemelk. Hun skriver på sin egen ansattside at hun er spesielt interessert i modningen av ost.
Hun har også vært en pådriver for fagmiljøet på NMBU, der hun jobber.
– Uten Siv Skeie hadde vi ikke hatt det sterke fagmiljøet og infrastrukturen vi har i dag. Hun har satt varige spor både faglig og menneskelig, sier Sigrid Gåseidnes, dekan ved NMBU.
Ingrid Volden slutter som avdelingsdirektør for økonomiavdelingen ved NTNU, og går over i en stilling som direktør for økonomi og finans i Helse Midt-Norge.
– Jeg liker å arbeide med oppgaver som har betydning for samfunnet og ser fram til å bidra inn mot det viktige arbeidet innenfor helsesektoren i Midt-Norge, sier Volden i en pressemelding.
Hun tiltrer sin nye stilling den 18. august.
Volden har vært ansatt ved NTNU siden 2016. Hun var før det igjen økonomidirektør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som slo seg sammen med NTNU i 2016. Hun er utdannet siviløkonom.