Nifu-topp mener satsingen på kunstig intelligens kan gå ut over annen forskning

For to uker siden kom nyheten om at regjeringen vil bruke en milliard kroner på forskning på kunstig intelligens (KI) i løpet av de neste fem årene.

Da statsminister Jonas Gahr Støre offentliggjorde satsingen på en pressekonferanse ved UiO, sto jubelen nærmest i taket.

Forskningsleder Espen Solberg i Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sier til Khrono at satsingen er overraskende, men også positiv. Han er samtidig tydelig på at det ikke bare er positive sider ved satsingen.

— Den kan få konsekvenser for prioritering av annen forskning, sier Solberg, som understreker at han ikke ønsker å spekulere for mye før statsbudsjettet kommer.

kunstig intelligens

Milliardsatsing på kunstig intelligens

Prisjusteringsmidler

Khrono har stilt forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) flere spørsmål knyttet til hvor midlene skal hentes fra.

— I løpet av det siste året har regjeringen og Forskningsrådet ryddet opp i det som i 2022 var en alvorlig økonomisk situasjon. Vi har klart å rydde opp med minst mulig negative konsekvenser for Forsknings-Norge, skriver Borch i en e-post.

— Hvor skal midlene tas fra i første omgang?

— I løpet av det siste året har alt av mulig handlingsrom blitt brukt til å redusere negative avsetninger. Nå kan vi bruke dette handlingsrommet på prioriterte satsinger. Satsingen i 2024 vil i hovedsak bli finansiert med prisjusteringsmidler, svarer Borch.

Hun forteller videre at regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av satsingen for senere år i de årlige ordinære budsjettene.

— Pengene som skal gå til KI-satsingen er ikke innsparinger fra tiltak som er gjort for å redusere negative avsetninger. De er heller ikke utlyst gjennom eksisterende satsinger som må avsluttes, understreker statsråden videre.

Kunnskapsdepartementet presiserer at regjeringens KI-satsing innebærer bevilgninger som kommer i tillegg til eksisterende forskningsinnsats på disse forskningsområdene, og at pengene som tildeles satsingen for neste års budsjett kommer på toppen av bevilgningen Forskningsrådet har fått for 2023.

Debatt ● Mari Serine Kannelønning

KI-milliarden må brukes til forskning på forståelse og bruk

Helomvending

Forskningsleder Espen Solberg forklarer:

— Borch sier at de skal bruke prisjusteringsmidlene til å finansiere de 200 første millionene i 2024. Ut ifra prisjusteringen som ble gjort i årets reviderte nasjonalbudsjett, er det sannsynlig at dette beløpet tilsvarer omtrent den justeringen som kommer over Kunnskapsdepartementets budsjett til Forskningsrådet for 2024. Dersom de bruker justeringsmidlene til en ny satsing på kunstig intelligens, vil det føre til at andre formål ikke blir prisjustert og dermed får en reell nedgang.

Han fortsetter:

— Med utgangspunkt i det som er kommet fram, virker det som at det her er snakk om en omprioritering. Når regjeringen går inn med en kompensasjon for å prisveksten i 2024, er det for å nulle ut den negative effekten av prisstigningen. Dersom man bruker disse pengene på noe nytt, vil det få konsekvenser for eksisterende formål. Dette er i tråd med langtidsplanen, som varslet at fremtidige satsinger skulle komme via omprioriteringer, sier Solberg, som kaller den nye KI-satsingen for en helomvending fra regjeringen.

— Satsingen er også ganske overraskende i og med at de via budsjettene til blant annet Kommunal- og distriktsdepartementet tidligere har kuttet ned på en del av bevilgningene til IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi), sier forskningslederen.

Vil ikke spekulere

Nils-Ola Widme er næringspolitisk direktør i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologivirksomheter.

— Vi vil vente og se hva som kommer i det endelige budsjettet, og vil helst unngå å spekulere før det kommer, sier Widme til Khrono. 

— De nye midlene til KI-forskning skal være så friske som mulig, og de skal i hvert fall ikke tas fra annen teknologiforskning, fortsetter direktøren.

Han poengterer videre at Abelia er mer opptatt av hva midlene skal brukes til.

— Det må forskes på utvikling av kunstig intelligens i næringsliv og offentlig tjenesteutvikling, kommer det fra Widme.

På spørsmål om han frykter at det skal tas midler fra annen teknologiforskning, gjentar Widme at han helst ikke vil spekulere i dette.

— For Abelia er det utrolig viktig å sikre en ambisiøs politikk for forskning og innovasjon i Norge. Vi skal bygge nye næringer og sikre en velfungerende velferdsstat med færre folk til å drive den. Da må det forskes på utvikling og bruk av ny teknologi, sier direktøren.

Krogh lanserer forslag

Noen dager etter at nyheten om forskningsmilliarden kom, gikk OsloMet-rektor Christen Krogh og førsteamanuensis Morten Irgens ut i Khrono og stilte spørsmål ved hva regjeringen egentlig ønsker med KI-satsingen. 

— Vi applauderer hvert grep som vil øke nasjonal kompetanse og kapasitet om kunstig intelligens. Men når regjeringen først satser så er det flere ting å være oppmerksom på, skrev OsloMet-duoen i det aktuelle debattinnlegget.

Debatt ● Morten Irgens og Christen Krogh

Hva vil regjeringen med satsingen på kunstig intelligens?

I et intervju noen dager senere sier Krogh at innlegget var en oppfordring til regjeringen om å være tydelige på hva det egentlig er de skal satse på.

— Vi må sørge for at det forskes på kjernen i selve teknologien, og ikke bare konsekvensene av den, sier Krogh til Khrono.

Han peker blant annet på at satsingen har blitt presentert som veldig bred.

— Når man først skal satse på forskning på kunstig intelligens, så er det viktig at det er nettopp det man gjør, sier Krogh, før han kommer med et forslag som han og Irgens ikke nevnte i debattinnlegget:

— Det kan være krevende for en regjering å stake ut kursen for en satsing som dette helt på egen hånd. Regjeringen bør sette sammen et råd eller et utvalg med personer fra de sterkeste og beste fagmiljøene innenfor kunstig intelligens, samt av relevante personer fra forvaltningen og næringslivet.

Debatt ● Gunn Enli og Rune Svarverud

Treffer ikke med kritikken av regjeringens KI-satsing

Sundli Tveit: — Veldig glad

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, viser til at informasjon om finansieringen vil komme i statsbudsjettet. Hun sier at den vil bli finansiert innenfor handlingsrommet på Kunnskapsdepartementets budsjettposter for Forskningsrådet.

— Jeg er veldig glad for at vi har lagt den økonomiske situasjonen vi var i bak oss. Ingen trenger å være usikre på om utlysningene vi har planlagt vil komme, sier hun.

Hun er også trygg på at de har kapasitet til å organisere og administrere nysatsingen, selv om organisasjonen har vært gjennom en tøff nedbemanning.

— Vi har klart å rigge oss slik at vi kan administrere 12 milliarder forskningskroner årlig, og har kapasitet til 200 millioner kroner til. Så må vi nå vurdere om det er behov for å knytte til seg noe ny kompetanse, sier hun.

Forskningsrådets toppsjef forteller at de starter arbeidet med kunstig intelligens-satsingen umiddelbart.

— Vi kommer til å gå ut bredt, for det gjelder å treffe planken på innretningen av satsingen fra starten av.

Sundli Tveit ser for seg at den første utlysningen kan skje i februar med søknadsfrist i april. Dermed kan tildelingen av penger skje før sommeren 2024.