Debatt ● Mari Serine Kannelønning
KI-milliarden må brukes til forskning på forståelse og bruk
KI-utviklingen ser ut til å være ustoppelig, og flere prominente forskere og teknologiledere advarer, skriver stipendiat. — Da er også forskning på konsekvenser og bruk av KI mer relevant enn noensinne.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Christen Krogh og Morten Irgens synes å hevde i sin kritikk av regjeringens kunstig intelligens (KI)-satsing i Khrono at det er for mye fokus på konsekvenser og bruk og for lite på utvikling. Etter min mening er det på høy tid at nettopp disse aspektene også blir satsingsområder. Å forske på konsekvensene og bruken av KI er et helt avgjørende bidrag til KI-utviklingen.
Slik jeg leser Krogh og Irgens, mener de at hvis de to av regjeringens tre satsingsområder, som går på konsekvenser og bruk av KI, også reflekteres i vektleggingen av satsingen, så får vi et hovedfokus som sier at KI «er noe som skjer med oss, ikke noe vi kan påvirke gjennom å ta del i utviklingen». Her kan det virke som om de mener at søkelyset på konsekvenser og bruk går på bekostning av at vi får bygget opp sterk kompetanse og kapasitet innen KI-utvikling. Og hvis dette skjer, kommer vi til å falle bakpå i forhold til andre land. Vi får ikke tatt del i utviklingen «fordi vi ikke forstår rekkevidden av og begrensningene til teknologien».
I min optikk vil forskning på konsekvenser og bruk av KI være et helt sentralt bidrag til at vi oppnår en slik forståelse av rekkevidde og begrensninger ved KI. Dagens KI er «lærende teknologi». I dette ligger det at de skal ha noe å lære av. Her kan det ikke bare handle om læring med mål om å optimere algoritmenes prestasjon. De må også «lære» av eller justeres etter virkelighetens behov og utfordringer. Ikke minst må de justeres i forhold til de effektene de måtte ha som vi ikke ønsker, men som først blir synlige etter at de er tatt i bruk og gjerne over tid.
KI-utviklingen ser ut til å være ustoppelig, og flere prominente forskere og teknologiledere har advart oss om denne galopperende utviklingen som noe som kan føre til at vi som mennesker mister kontrollen. Med dette i mente, ser jeg forskning på konsekvenser og bruk av KI som mer relevant enn noensinne.
Kunne ikke dette nettopp være Norges styrke, at vi bruker KI-milliarden til å sikre en bærekraftig utvikling i stedet for å bruke milliarder på å utvikle teknologi som er fantastisk og banebrytende, men kanskje mindre anvendelig eller likefrem skadelig fordi realitetssjekken kommer for sent?
Selv om regjeringens satsing er uklar når det kommer til om det er KI det skal satses på eller om andre digitale teknologier får like stor eller større prioritet, kom derfor prioriteringen av konsekvenser og bruk på oss som forsker på innføring og bruk av KI som en positiv overraskelse. For, som jeg har vært inne på, det er så mye vi ikke vet om hva innføring av KI i samfunnet vil bety. Hvordan vil teknologien endre oss og hvordan vil vi ende opp med å bruke den?
Innsikt i slike spørsmål vil igjen kunne brukes til å forbedre eksisterende KI-teknologier eller virke som fundament for utviklingen av nye. Mitt argument er derfor at forskning innen KI-utvikling trenger forskning på konsekvenser og bruk, og at denne kombinasjonen kan gjøre at vi ikke faller bakpå som samfunn.
Her er det fristende å foreslå at mer tverrfaglighet i KI-utvikling også burde vært et satsingsområde. Regjeringen er selv inne på det i pressemeldingen om milliardsatsingen: «I møte med de største utfordringene er det særlig viktig at vi mobiliserer i fellesskap».
