Milliardsatsing på kunstig intelligens

 Det avslørte statsminister Jonas Gahr Støre under en fullstappet pressekonferanse på Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo (UiO) torsdag.

Forskningsmilliarden vil bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. 

Den vil også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor, skriver regjeringen i en pressemelding knyttet til dagens pressekonferanse.

Milliarden skal fordeles av Forskningsrådet, men detaljer rundt innretningen er ikke klare. 

— Stor satsing

Satsingen blir finansiert innenfor Kunnskapsdepartementets ramme, står det videre.

— Gratulerer med dagen. Dette er virkelig en stor satsing. I dag legger vi fram en offensiv satsing på forskning, innovasjon og kunnskap innenfor kunstig intelligens, og innenfor digital sikkerhet, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch på dagens pressekonferanse.

— Regjeringen forplikter seg til å bruke én milliard kroner over fem år, og det legges opp til en satsing innenfor mange ulike fagområder.

Regjeringens forskningssatsing skal etter planen ha tre hovedområder: Forskning om konsekvenser av kunstig intelligens og annen digital teknologi for samfunnet, digitale tekno2logier som forskningsområde i seg selv og forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor og hvordan kunstig intelligens kan brukes i forskningen på mange ulike fagområder.

kunstig intelligens

Mener ChatGPT-reglene er uklare

— Skal ha ambisjoner

Det var statsminister Jonas Gahr Støre som fikk gleden av å offentliggjøre nyheten om forskningsmilliarden på dagens pressekonferanse. Nyheten ble tatt imot med stor applaus fra de fremmøtte.

Til Khrono forklarer Jonas Gahr Støre hvorfor de kommer med denne satsingen nå:

— Det er høyst nødvendig å være i forkant på forskningen og forsøke å ramme inn den nye teknologien med nye muligheter, på en måte som er kunnskapsbasert.

— Så er det jo en veldig bred satsing, hvor Forskningsrådet er inngangen vår. Det kan gjøre vurderinger av teknologiforskning, samfunnsforskning og økonomisk forskning. Og så gjelder det å få bedriftene våre med. Vi skal sikre at vi får fordeler ved denne teknologien. Men som all annen teknologi, må vi også kunne beskytte oss.

— Hva slags fordeler kan det være?

— Det er klart at for næringslivet kan tilgang til kunnskap de ikke har hatt før, kan bety et kvantesprang når det gjelder måten du driver innovasjon og forbedring på. Innen helsesektoren får du tilgang til all verdens historie innenfor de ulike helsefagene bare ved noen tastetrykk. Så mulighetene er enorme. Men vi har også mange eksempler på misbruk.

Regjeringen starter også et større arbeid på tvers av departementer og sektorer for å se på tiltak for kompetanse, datasett og infrastruktur for forskning og innovasjon på og med fremtidens databehandling. 

Arbeidet er en oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og vil ses i sammenheng med regjeringens øvrige arbeid med digitalisering, fremkommer det i pressemeldingen.

Utlysninger gjennom Forskningsrådet 

—  Dette er kjempefint. Dette er en veldig viktig og riktig satsing, kommenterer administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Hun sier hun er glad for at satsingen får en bred innretning.

— Fordi KI påvirker alle deler av samfunnet. Jeg gleder meg veldig til å få dette i gang og få satt pengene i arbeid.

— Hva kan du si om veien videre? Hvordan kommer dere til å gjøre dette i praksis?

— Vi skal ha fortsatt dialog med Kunnskapsdepartementet om utformingen, og vi vil innrette utlysningene i tråd med bredden i satsingen.. Og akkurat hvordan det blir, kan jeg ikke si ennå. Men det kommer til å bli utlysninger gjennom Forskningsrådet.

Hun sier hun må komme tilbake til hvordan innretningen skal bli.

— Når kommer det på plass?

— Det er litt tidlig å svare på akkurat nå. Men jeg kan si at jeg ser veldig frem til å komme raskt i gang.

kunstig intelligens

Bare tre studenter ble felt for ChatGPT-juks i vår. Slik ble de avslørt

Sandra Borch: — Alle fagområder 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) utdyper hva hun ser for seg at det skal forskes på:

— Det blir både hvordan man skal bruke kunstig intelligens framover, men digital sikkerhet blir også viktig. Kvanteteknologi blir viktig. Og så blir det å se på hvilke konsekvenser og muligheter dette har for samfunnet. Det er mange temaer som er aktuelle her, både demokrati, rettssikkerhet og lovregulering, sier hun til Khrono. 

Hun understreker at det er en bred satsing.

— Jeg mener at alle fagområder berøres av kunstig intelligens. Det er ingen tvil om at dette er noe som berører alt vi gjør, alle sektorer og næringsliv, sier hun.

Stølen: — Det må være tøff konkurranse 

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo er opptatt av at det blir konkurranse om midlene.

— Vi er veldig opptatt av at vi må ha konkurransebaserte arenaer hvor kvalitet teller. Og at vi ikke går i en retninger der mer distribueres uten konkurranse, sier han.

— Så når Forskningsrådet skal jobbe videre med dette, må de være veldig opptatt av at dette ikke handler om å fordele midlene bredt uten konkurranse. Det må være tøff konkurranse. 

Til forsamlingen på pressekonferansen sa Jonas Gahr Støre at han i heisen tidligere samme dag hadde spurt ChatGPT om Norge bør forske på kunstig intelligens. Etter 2,5 sekunder svarte den ja, og ramset opp flere grunner. 

 —  Hvor mye bruker du ChatGPT?

—  Lite. Jeg har en gang tidligere spurt ChatGPT «hva er faren med deg, hvorfor kan du være en trussel mot samfunnet?». Da ga den et veldig ærlig svar. Den selvinnsikten kan være interessant, sier han til Khrono. 

Sandra Borch spurte en gang «hvem er Sandra Borch?».

— Jeg husker ikke helt hva den svarte, men tror den sa jeg var en lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet.

kunstig intelligens

Slik kan du avsløre ChatGPT-juks