Musikkhøgskolen trenger et alternativ til rektor Astrid Kvalbein

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For drøye tre år siden var Norges musikkhøgskole en institusjon som nøt stor anerkjennelse i inn- og utland. Vi hadde høy grad av tillit innad, økonomien var godt ivaretatt, og organisasjonen fungerte forutsigbart, i tråd med organisasjonsmodellen.

Etter snart fire år med Kvalbein ved roret har vi i dag en sterkt svekket institusjon. Det er gjennomført en autoritær omorganisering av virksomheten, uten at endringene er diskutert eller beskrevet. Økonomien er stabilisert i en modell som nedprioriterer fag. Det er gjennomført en lang rekke oppsigelser. Ingen vedkjenner seg ansvar.

rektorskifter

Ni rektorjobber er ledige i 2025. Minst fire av dem skal velges

Sittende ledelse ble valgt under pandeminedstenging for snart fire år siden. Det var ikke et alminnelig valg. Åpen diskusjon var vanskelig. Et alternativ initiert og markedsført fra administrasjonen dominerte valgkampen, og gikk av med seieren. Hos studenter og fagmiljøer så vi en stemmefordeling som kan forbindes med demokratiske valg. I administrasjonen stemte 90 prosent på Kvalbeins alternativ. 

På nyåret er det valg igjen. Denne gangen bør valget legges opp på en måte som gir fagmiljøer og studenter mulighet for åpent å diskutere ledelsens politikk.

STUDENTDEMOKRATI

Studentleder ved NMH: — Må prioritere bort studiene eller bli utbrent

NMH er påført skade på en rekke områder. Krisen vi er ført inn i kan deles inn slik:

• Faglig
• Økonomisk
• Organisatorisk

Ledelsens håndtering av problemene har medført betydelig tilleggsproblematikk med hensyn til: 

• Arbeidsmiljø
• Omdømme
• Fagmiljøenes autonomi

• Krav om «lojalitet» overfor vitale, uavhengige funksjoner

NMH er en kunnskapsinstitusjon. Det faglige vil alltid være viktigst for oss. Faget er grunnlaget for at vi finnes. Vi må kunne diskutere faglige spørsmål åpent.

Budsjettet er en viktig ramme for den faglige virksomheten, og ledelsens ansvar. Under pandemien fikk NMH ekstra studieplasser, i likhet med mange andre institusjoner. Det fremgikk tydelig av tildelingsbrevet at bevilgningen var et pandemitiltak, som ville opphøre når situasjonen normaliserte seg. Da studieplassene så ble trukket tilbake, helt forutsigbart og som beskrevet i tildelingsbrevet, viste det seg at ledelsen ikke hadde lest eller forholdt seg til rammene fra departementet.

Det ble satt opp innfløkte forklaringer som plasserte ansvaret alle andre steder. Kampanjer mot tidligere minister ble planlagt og gjennomført med stort engasjement. Ingen i UH- sektoren er imponert over ministerens arbeid. Men Utsynsmeldingen peker frem i tid. Underskuddet og det medfølgende uføret som NMH er ført inn i de siste årene er Kvalbeins ansvar.

Ledelsen har ikke forholdt seg til organisasjonsmodellen NMH er underlagt. Endringer er gjort, uten nødvendige undersøkelser eller forankring. NMHs faglige virksomhet er organisert i fagseksjoner. Dette fremgår tydelig i beskrivelsen på websiden, og organiseringen var godt kjent og innarbeidet gjennom mange år da Kvalbein tiltrådte. Rektor hevder nå at de eneste som har reell myndighet til å ta avgjørelser er henne selv og direktøren. Det er en gjennomgripende endring, både i praksis og i forståelse av modellen. 

Et rektorat kan selvfølgelig foreslå å endre organisasjonsmodell. Men ledelsen kan ikke fritt gjøre tilpasninger i modellen for å tilrettelegge for egeninteresser.

Reising

Blåste i reisene og kuttet utgiftene med en femtedel

Kvalbeins prosjekt er markedsført under sloganet «Bedre sammen» (BS). Det er et totalitært prosjekt, under dekke av fellesskapsretorikk.

Fagmiljøene har fått halvert sine budsjetter, til fordel for et nyopprettet prosjektbudsjett til bruk for ledelsen. All undervisning er redusert med 10 prosent. Våre mandater er snevret inn. Vårt arbeid og vår historie er omskrevet og omdefinert for å passe inn i ledelsens markedsføring av seg selv. 

Vi er fratatt mulighet til å diskutere og forme egen virksomhet, for at enkeltresultater skal kunne brukes til reklameformål for BS. Rektoratet har rettet oppmerksomheten mot seg selv. Hele organisasjonen er satt i faglig forlegenhet, men jazz-/impromiljøet er spesielt hardt rammet.

Hensikten med valgt toppledelse er å ha demokratisk kontroll med viktige veivalg. Dette innebærer at rektoratsarbeid foregår nettopp «på overordnet nivå», som det står i mandatet. Troverdighet på overordnet nivå forutsetter en viss avstand til operativt nivå. Dette er noe av begrunnelsen for gjeldende organisasjonsstruktur.

Prorektors rolle er endret fra tidligere en ansvarsfull 100 prosentstilling til en slags libero-figur med ansvar for at «noe skal skje» under Kvalbein. Sittende prorektor opplyser å ha 35 prosent tid til rektoratsarbeid. Resten er faglige oppgaver, som rektoratet selv velger seg ut. Dette er et usedvanlig klønete grep, som har gitt en rekke impulsive faglige avgjørelser med uklare motiver og vidtgående konsekvenser.

Spørsmål om rolleblanding, interessekonflikt og misbruk av stilling er reist fra flere hold, men slått hardt ned på fra ledelsen. For å slippe diskusjon rundt ordningen har ledelsen tatt i bruk arbeidsgivers maktmidler.

Den ansvarlige rollen på overordnet nivå, som rektoratet altså skulle ha ivaretatt, er for en stor del forsvunnet. Mye er overført til ulike funksjoner i administrasjonen. Transparens, kvalitetssikring og plassering av ansvar er gått tapt på veien. Resultatet av Kvalbeins metode har vært en massiv maktoverføring fra fagmiljøene til administrasjon og toppledelse.

NMH godkjenner og setter verdi på kunstnerisk kvalitet på vegne av storsamfunnet. Dette gir stor makt i musikkfeltet. Makten må forvaltes ansvarlig. Nettverksbygging med kunstnerisk kompetanse som transaksjonsmiddel undergraver modellen.

jubileum

Frå speletimefabrikk til vitskapeleg høgskule: — Kunst og kultur må vera med når ein skal møta samfunnsutfordringane

På nyåret er det rektoratsvalg igjen, og Kvalbein har kunngjort at hun stiller. Vi som skal stemme trenger å vite hva ledelsen tenker å gjøre hvis de skulle bli gjenvalgt. Og altså noe om hva ledelsen vil slutte å gjøre. Nylig utsendt strategiutkast gir ingen signaler om at BS tar inn over seg eller har noen plan for en vei ut av uføret Kvalbein har ført NMH inn i. En bieffekt av strategiprosessen er at det overhodet ikke har vært snakk om nært forestående valg av ny rektor. 

Vi har mange ubesvarte spørsmål vi gjerne skulle ha hatt svar på fra en ledelse på overordnet nivå. Det er mye å ta tak i, og fagmiljøene står klare. Utvikling er nødvendig på mange nivåer. Kvalbeins ansvarsfraskrivelse er det stikk motsatte av det vi trenger for å komme videre.

Debatt ● Marianne Skjulhaug og Astrid Kvalbein

Tid for å få kunstnarleg utviklingsarbeid inn under Forskingsrådet

Noen aktuelle saker som det ikke har vært mulig å diskutere utenfor rektors kontor i Kvalbeins periode:

1. Rektor må gi en korrekt og forståelig redegjørelse for den økonomiske situasjonen NMH er ført inn i. Å skylde på politikere kan være riktig fremover, men krisen NMH har vært i de siste årene er ledelsens eget ansvar. Budsjettet har aldri vært større, andelen som brukes på kjernevirksomheten er lavere enn noen gang. Hvordan kan det endres?
   
   

2. KU-begrepet. Det foregår en storstilt omstilling av forståelsen av begrepet Kunstnerisk utviklingsarbeid. Ledelsen og byråkratiet har lagt seg på en forståelse som nuller ut kunstnerisk kompetanse oppnådd gjennom flere tiår hos ansatte uten PKU-sertifisering gjennom en doktorgrad. Mye godt kan sies om PKU. Men devaluering av kompetanse oppnådd på annet vis har aldri vært meningen med ordningen, og det gir ingen mening faglig. Avgjørelsene tas i lukkede rom, der kun de som selv tjener på endringene er til stede.
   
   

3. Rektor har gjort gjennomgripende, uformelle endringer i organisasjonen uten diskusjon. Resultatet er tap av innflytelse for fagmiljøene.

   
   

4. NMH har mandat til å bestemme hva som er god og dårlig kunst på musikkfeltet i Norge. Vi som forvalter goder på vegne av fellesskapet kan ikke pleie egeninteresser gjennom faglige lederstillinger. Det må også gjelde for toppledelsen.

   
   

5. Fagmiljøene må ha mulighet til å påvirke hvordan de fremstilles av ledelsen og deres apparat. Hvordan kan vi få til det?

Fram mot valget bør NMH preges av diskusjon om disse og andre aktuelle saker, slik vi har vært vant til før inneværende periode. Ideelt sett bør noen også stille opp et alternativ til BS.

økonomi

Kraftige kutt foreslås ved Musikkhøgskolen

Ledere skal ikke gjøre krav på å bli hyllet, og de skal under ingen omstendighet ta på seg kredibilitet for andres arbeid. Ledere skal stå til ansvar for det de leverer, eller som i Kvalbeins tilfelle, ikke leverer. NMH fortjener en toppledelse som evner å ta ansvar, som kjenner organisasjonen, som tør å innhente informasjon før avgjørelser, som setter fellesinteresser foran egeninteresser, hever blikket fra egen navle og forstår og tar konsekvensene av egne handlinger. 

Fremfor alt fortjener NMH en toppledelse med grunnleggende respekt for arbeidet som gjøres i organisasjonen. Det har vi dessverre manglet i denne perioden. Lista ligger ikke høyt. NMH har mange som burde kunne være aktuelle kandidater.

Som et resultat av Kvalbeins totalitære BS-prosjekt har NMH neppe noen gang stått dårligere rustet for fremtiden, eller fungert dårligere sammen, om du vil. Kvalbein kan ikke reparere skadene hun har påført NMH. Og vi som jobber og studerer her kan ikke vente til 2029 med å starte arbeidet.

Musikkhøgskolen

Masha reiste frå Russland til Noreg for å studere. No er det ingen veg tilbake