Blåste i reisene og kuttet utgiftene med en femtedel

At offentlig ansatte skal reise mindre har vært uttalt lenge. Først for å nå klimamål, så som en nødvendighet for å få stadig strammere budsjetter i balanse.

I 2023 ble det lagt inn et kutt i universitets- og høgskolesektoren på 192,9 millioner kroner som følge av endrede reisevaner etter pandemien. Samtidig har de siste årene bydd på galopperende prisvekst. Så, har landets universiteter og høgskoler klart å kutte?

En gjennomgang av årsregnskapene for 2023 viser at bare fem av 21 statlige universiteter og høgskoler har hatt nedgang i utgiftene til reise og diett fra 2022 til 2023.

Størst nedgang er det Norges musikkhøgskolesom har, med 18,8 prosent, som er o,05 prosentpoeng foran Sámi allaskuvla. Tredjeplassen går til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo som kuttet reiseutgiftene 18,1 prosent.

I motsatt ende av skalaen er Høgskolen i Molde som har størst økning i utgifter til reise og diett, med en oppgang på hele 35,72 prosent fra 2022 til 2023. Bak kommer Høgskolen i Innlandet med 31,37 prosent og Norges idrettshøgskole med 31,30 prosent.

Av universitetene er NTNU de eneste som rapporterer en nedgang, med sine 7,35 prosent ned fra 2022 til 2023. Resten har økte utgifter til reise og diett, og det er Nord universitet har den største økningen med sine 22,68 prosent.

Se hele oversikten nederst i saken.

Reiseregninger

Fikk dekket pendling for en kvart million i 2023

Miljøfyrtårn på orkesterplass

— Dette er jo noe vi er bevisste på, og vi ble jo også nylig miljøfyrtårnsertifisert, så det er hyggelig å se at det virker, sier Astrid Kvalbein, rektor ved Norges musikkhøgskole. 

— Vi oppfordrer til digitale møter der vi kan, og så har vi mye internasjonalt samarbeid med partnere som er like bevisste som oss på dette.

Kvalbein forteller at hun som rektor er med i flere nettverk som etter pandemien bare møtes fysisk en gang i året og har resten av møtene digitalt. I tillegg har høgskolen investert i datasystemer som lar dem ha videoundervisning med så lav forsinkelse at det går an å drive med musikk via dem.

— Jeg tror på ingen måte at faglærerne her ville likt det om alle spilletimene hadde blitt gjennomført på den måten, men samtidig prøver vi å utnytte den typen teknologi, sier Kvalbein.

Hun forteller blant annet om hvordan de har hatt demonstrasjon for alle ansatte av pianoundervisning med en student i Helsinki på denne måten, og sier at denne typen utstyr også er noe av det partnerne deres har investert i, noe som gjør det mulig å kutte i reiseutgiftene.

For selv om noe av nedgangen skyldes en økt bevissthet med tanke på klima og bærekraft er det ikke til å stikke under en stol at noe også handler om økonomi, sier rektoren.

— Vi hadde et spareår i fjor med en generell bevissthet når det gjelder pengebruk, så magefølelsen sier at utgiftene nok kommer til å øke litt i år.

— Samtidig har dere kuttet mye? Nesten en femtedel i en tid med kraftig prisvekst?

— Ja, jeg merker jo bare for min egen del hvor gjerrig jeg har blitt på reiser, og også hvordan den bevisstheten sprer seg. Når de forskjellige nettverkene vi er med i skal møtes prøver vi for eksempel å legge alle møtene i tilknytning til den ene konferansen vi alle skulle på likevel.

— Taper dere noe på å kutte ned på reisingen?

— Ja, det er noen dilemmaer der. Internasjonaliseringen er jo fortsatt viktig for oss, samtidig som vi skal være grønne. Vi har for eksempel nettopp startet opp en europeisk universitetsallianse med åtte partnere, og der må vi nesten møtes, særlig i starten. Men samtidig er det enkelte som sier at det er uaktuelt for dem å fly for å møtes. Da blir det litt ekstra vanskelig for oss i Norge og Finland. Det er enklere å klare seg med tog når en holder til på kontinentet. Og så ønsker vi jo samarbeid utenfor Europa også.

— Dere kan jo leie en konteiner og bruke turen over Atlanteren på å øve?

— Jeg tror ikke det er den beste idéen.

Flyreiser

Se hvem av rektorene som fløy mest og minst i 2022

Distriktslogistikk

I motsatt ende av skalaen ligger Høgskolen i Molde med en økning på nesten 36 prosent fra 2022 til 2023.

— Kortversjonen er rett og slett økt aktivitet i tilknytning til faglige reiser og undervisning. Og så er det en relativt betydelig del av dette som er refusjon av utgifter som studenter har når de er i praksis, sier rektor Elin Mordal.

Det at de også har blitt seks prosent flere ansatte i perioden gjør også sitt til å dra opp utgiftene til reise og diett.

— Vi ønsker jo ikke et økt klimaavtrykk, men samtidig ligger vi i både Molde og Kristiansund, så da blir det litt reising. Så er det alltid en avveining rundt fysisk deltakelse kontra digitale løsninger, men jeg opplever at de digitale variantene blir brukt så sant de oppleves fornuftige, sier Mordal.

NTNU eneste universitet med nedgang

Ser en på universitetene er det bare ett som har kutt i reise og diett fra 2022 til 2023, og det er NTNU.

— Vi er glade for å se at tallene går i riktig retning. Dette er i tråd med intensjonen til NTNUs nye retningslinjer for miljøansvarlige reiser, sier konstituert rektor Tor Grande.

Han sier det er vanskelig å på stående fot si nøyaktig hvilke faktorer som har bidratt sterkest, men peker på at det er et uttalt ønske om å redusere reisevirksomheten ved universitetet.

— Det gjelder spesielt flyreiser, som har størst klimafotavtrykk. At vi har hatt fokus på dette, kan ha ført til færre reiser. I tillegg har nok den økonomiske situasjonen også ført til at det har blitt mindre rom for reiser i budsjettene.

— Hva går det på bekostning av?

— Jeg vil være forsiktig med å dra noen slutninger basert på tall for ett år til det neste. Vi må se på denne utviklingen over tid.

— Har dere mål om ytterligere kutt?

— Målet er å kutte klimaavtrykket som følge av reiseaktivitet med minst 50 prosent per årsverk innen 2030, sammenlignet med 2019. For å nå det målet må vi kutte enda mer, sier Grande.

Nord øker mest av universitetene

Og der NTNU kutter øker naboene i Nord. De hadde en oppgang på nesten 23 prosent fra 2022 til 2023.

— En grov analyse viser at rundt 12 prosent av dette er et resultat av prisveksten, mens resten kommer av økt reisevolum. Sistnevnte skyldes delvis at starten på 2022 fortsatt var preget av restriksjoner i forbindelse med pandemien, og derfor er det naturlig med en generell vekst når en sammenligner med normalåret 2023, sier Andreas Førde, kommunikasjonssjef ved Nord universitet.

I tillegg forteller han at en relativt stor økning i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet også har ført til økte reisekostnader.

— Hva får dere igjen for reisevirksomheten?

— Vi har kommet tilbake til et normalnivå på reiser generelt, og med det får vi et normalt nivå på fysisk undervisning, samt deltagelse på samlinger og konferanser for våre ansatte. I tillegg deltar vi i en internasjonal universitetsallianse, noe som er et strategisk viktig tiltak for å heve kvaliteten i utdanningene og øke forskningsaktiviteten.

Kommunikasjonssjefen sier at Nord mener de har lagt seg på riktig reisenivå i 2023, men at det er planer for å redusere kostnadene fremover.

— Departementet forventer at institusjonene jobber systematisk og helhetlig for å redusere utslipp, naturfotavtrykk og energibruk. Vi følger opp dette, og da er mindre reising et tiltak. I tillegg til miljøgevinsten er det også nødvendig å redusere reisekostnadene ettersom inntektene faller, så dette vil være et av flere tiltak for å sikre en økonomi i balanse.