STUDENTDEMOKRATI
Studentleder: — Må prioritere bort studiene eller bli utbrent
Studentlederen ved Norges musikkhøgskole er bekymret for konsekvensene av manglende ressurser til studentdemokrati. Rektor sier studentdemokratiet alltid har vært viktig for høgskolen.
Mitra Fagerli Rahman er leder av Studentutvalget ved Norges musikkhøgskole (NMH). Hun mener det ikke blir tilrettelagt for godt studentdemokrati.
— Man må prioritere bort studiene eller bli utbrent hvis man skal klare følge opp ansvaret man har som studenttillitsvalgt. Og vi vet at vi ikke er alene blant de små institusjonene, sier Rahman.
Rektor ved musikkhøgskolen, Astrid Kvalbein, sier til Khrono at de legger til rette så godt de kan innenfor en stram økonomisk hverdag.
Rapport om studentdemokratiene
Nylig kom Norsk studentorganisasjon (NSO) med en tilstandsrapport om studentdemokratiet. Den viser at det er bedre stilt med studentdemokratiene som får frikjøpt sine tillitsvalgte. Ved større utdanningsinstitusjoner er en student frikjøpt eller betalt for et år mens de gjør tillitsvalgtsarbeid.
Ved mindre institusjoner er det ifølge rapporten vanligst at tillitsvalgtrollen er frivillig eller honorert med et månedlig eller en årlig, symbolsk sum.
Det gjelder også på Norges musikkhøgskole. De har et studentutvalg som øverste politiske studentorgan. Det er seks medlemmer, og tre av dem får en symbolsk sum i form av et honorar som til sammen tilsvarer en stilling på 39 prosent, fordelt mellom tre studenter som 20 prosent, 12 prosent og seks prosent stilling.
— Veldig tungt
I rapporten fra NSO står det: «En generell tilbakemelding fra de små institusjonene er at det er krevende å finne tid til tillitsvalgtarbeid og oppfølging av NSO-prosesser. En av grunnene til dette er at flere av de små institusjonene er fagspesifikke institusjoner med høyt arbeidspress».
Slik er det også på Musikkhøgskolen. Rahman spiller orkesterinstrument, som gjør at hun må være med på øvelser i helgene. Det er ofte i helgene politisk arbeid eller NSO-samlinger blir lagt, og da må hun be om fritak fra øvelsene. Det får hun, men det betyr at hun må nedprioritere studiene sine for å jobbe med studentdemokratiet.
— Det er veldig tungt. Når vi i tillegg møter motstand i administrasjonen og de ikke ser viktigheten av arbeidet vårt, så møter man en vegg, sier hun.
Mener studentdemokratiet er viktig
Rahman forteller at Musikkhøgskolen i budsjettet for 2023 først ville halvere budsjettet til studentdemokratiet. Etter diskusjon fikk studentene økt bevilgning likevel.
— Det er likevel ikke nok til å drifte studentdemokratiet. Vi har ikke tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre våre lovpålagte oppgaver, sier Rahman.
— Verdsetter administrasjonen studentdemokratiet i særlig grad?
— Jeg får inntrykk av at de har lyst til det, men ikke klarer det i den daglige driften. De ser ikke nødvendigheten. De har lyst på et aktivt studentmiljø og å utvikle studentmedvirkning, men de viser ikke at de verdsetter det, sier Rahman.
På Musikkhøgskolen har studentene fremmet tre krav for ledelsen: Frikjøp av tillitsvalgte, ansattressurs til studentdemokratiet og at studenttillitsvalgte blir involvert aktivt i alle saker som omhandler studenter.
Rektor Astrid Kvalbein sier til Khrono at både hun og studiesjef Camilla Sønstabø Thorkildsen har prioritert studentdemokrati i en økonomisk vanskelig tid for NMH.
Kraftige kutt
Det har vært behov for kraftige kutt ved Musikkhøgskolen de siste årene. I fjor ble det foreslått kutt på 25 millioner og 20 årsverk. Da styret behandlet saken vedtok de enstemmig et revidert forslag, som i større grad skulle skjerme forskning og utvikling, samt studiekvaliteten til hver enkeltstudent.
— Burde det være frikjøp av studenttillitsvalgte siden dette er såpass praktisk rettede studier?
— Dette er en kompleks problemstilling, men vi legger til rette så godt vi kan og gir fritak ved behov, sier Kvalbein.
Rektoren påpeker at honorarene som gis til leder og nestleder av studentutvalget er doblet fra sist den ble forhandlet i 2018. I tillegg har studentutvalget blitt avlastet på oppgaver knyttet til drift, slik som tømming av tidligere studenters skap, og oppsyn med utstyr på øvingsrom.
Finner ikke løsning
Rahman sier studentene, sammen med administrasjonen, har jobbet mye med å skape kontinuitet i studentdemokratiet — uten at de har funnet en løsning.
— Vi har snakket med ledelsen om at vi ikke føler vi har oversikt og ikke kan skaffe det med nåværende kapasitet. Det forstår de ikke. Vi får beskjed om at vi må holde oss oppdatert selv, men med den økonomiske støtten vi har så havner hele ansvaret for studentdemokratiet ofte på én eller to personer, sier Rahman.
Rektor Kvalbein påpeker at studentutvalget har tilgang til mange ressurser i administrasjonen selv om ikke én person har status som ansattressurs for studentdemokratiet. Dette gjelder flere i studieadministrasjonen, blant annet en fast sekretær, men også innenfor drift, produksjons- og kommunikasjonsavdeling, pluss personal/økonomi.
— Er det noen grunn til ikke å gi en egen ansattressurs?
— Det er bedre at studentene får hjelp direkte fra dem det gjelder. Vi er en såpass liten institusjon at det ikke nødvendigvis gir mening med en mellomperson, sier Kvalbein.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut