Moser: — Det som skjer er livsfarlig for forskning

— Antiglobalisering!

May-Britt Moser spytter nesten ut ordet. Verken hun eller Edvard Moser liker det de ser av politisk utvikling i Norge og mange andre land.

— Livsfarlig

I år er det 10 år siden det daværende ekteparet fikk nobelprisen i medisin eller fysiologi. Siden har det gått slag i slag med vitenskapelige gjennombrudd, og Kavli-instituttet har rekruttert noen av de beste forskertalentene fra hele verden. Likevel har nobelprisvinnerne ei høne å plukke med både norske og utenlandske politikere. 

— Vi har vist at det går an å ha ambisjoner, men vi sier veldig ofte at vi må passe på ikke å ta for lett på det. Skal man virkelig ha ambisjoner, må man satse, det sier vi til det kjedsommelige. Det er flott med ambisjoner, men Norge som et rikt land, som bør komme seg ut av oljen, må bruke mer på forskning, sier Edvard Moser. 

May-Britt Moser skyter inn:

— Det ene er å bruke mer penger, det andre er politikk. Det burde vært enkelt for politikerne å legge til rette for forskning. Det som skjer med antiglobalisering, er livsfarlig for forskning. Er det noe som får verden framover, så er det snakke sammen og samarbeide. 

moser og moser

10 år etter nobel­prisen: — Nye gjennombrudd er på vei

— Nasjonale tendenser

Regjeringa har tatt flere beslutninger som de to misliker. Det ene er studieavgift for studenter som kommer utenfor EU, EØS og Sveits. Det andre er norskkravet som Norge har innført for utenlandske stipendiater og postdoktorer. Det siste tok de selv opp med statsråd Oddmund Hoel under Arendalsuka uten å få særlig gehør. 

— Så lenge vi ekskluderer utlendinger, blir det verre å sette høye ambisjoner. Dette er nasjonale tendenser, som ikke bare er typisk for Norge, sier Edvard Moser.

De understreker at i toppforskning handler alt om å få rekruttert de beste. Når for eksempel utenlandske postdoktorer som kommer til Norge, skal bruke den knappe tida de har til rådighet på å lære seg norsk, mister de verdifull tid. Har de da har et konkurrerende tilbud fra et godt forskningsmiljø i utlandet, velger man heller dette universitetet hvor de slipper å lære seg språk. 

Forskning

Har trua på ny nobelpris til Norge — hvis norskkravet fjernes

Protesterte mot Ungarn

Når nobelprisvinnerne sier at de også ser nasjonale tendenser utenlands, viser de til Donald Trump og forholdene i Ungarn. Det vakte oppsikt da Det sentraleuropeiske universitet (CEU) følte seg tvunget til å flytte fra landet i kjølvannet av en lov som ble vedtatt i 2017.

— Sammen med en professor fra University of New York, opprinnelig fra Ungarn, protesterte vi mot nedlegging av et universitet i landet. Myndighetene ville ikke ha noe som er internasjonalt. Antiglobaliseringa er så skummel, og det skjer absolutt over hele verden, sier May-Britt Moser. 

— Vi har prøvd å ligge lavt i terrenget når det gjelder politikk. Etter at vi fikk nobelprisen, er folk interessert i å få støtte fra oss på politiske saker. Da er vi blitt involvert i politikk likevel, for eksempel ved å bli ambassadører for Ukraina, sier hun. 

ntnu

Avduket portretter av to blad Moser, en tysk fiolinist og en legendarisk professor

Støtter Ukraina og Gaza

De har også, sammen med andre nobelprisvinnere og anerkjente forskere, holdt gratis forelesninger til ukrainske studenter. Begge er ambassadører for UNITED24, en plattform som blant annet samler inn penger til å bygge opp krigsskadde utdanningsfasiliteter. 

I mars 2024 sto de som underskrivere av oppropet No more tolerance to Putin's regime! An appeal from scholars of the world. Dette gjorde de sammen med mange andre nobelprisvinnere og akademikere. De ba verdens ledere blant annet om å gi økt støtte til Ukraina slik at landet kan vinne mot Russland. Et annet krav er å opprettholde menneskerettighetene og støtte opposisjonen i Russland. Et tredje å støtte russiske borgere som kan bli møtt med represalier fordi de støtter demokrati og er mot krig, og som trenger asyl. 

I desember undertegnet de et opprop om å få slutt på krigen i Gaza. Det ble publisert i Le Monde. Underskriverne var psykologer og nevrobiologer fra hele verden, som oppfordret det internasjonale samfunnet for å presse på for en umiddelbar våpenhvile i Midtøsten. De ønsker at det stilles krav til Israel om å respektere internasjonal humanitær lov og avslutte okkupasjonen av Gaza og Vestbredden. Videre at Hamas og Israel må løslate alle gisler og de som er fengslet uten grunn.

— Kan kjempe som løver

De vil tale forskningens sak både i Norge og internasjonalt. I september skrev de under på et opprop om kraftig opprustning av EUs forskningsbudsjett, som de opplever begynner å få gehør i hele EUs lederskap. 

— Det er noen saker vi brenner for, både Edvard og jeg. Vi har vokst opp i et egalitært samfunn, som har gjort at vi kunne komme dit vi er i dag. Vi fikk studielån for å gå på universitetet og vokste opp i et velferdssamfunn. Det har vi alltid støttet. Men det egalitære er vanskelig å forene med forskning og det vi holder på med, sier May-Britt Moser.

Skal de hevde seg på høyeste nivå, må de rekruttere de beste forskerne rundt omkring i verden — uten det de oppfatter som kjepper i hjulene fra politikerne.

— Vi har slagordet Excellent science, happy people, happy animals and diversity. Det er ikke alt for oss, men for vitenskap. Da kan vi kjempe som løver for det vi virkelig brenner for. Vi er ikke her for å bli dekorert, men for å kjempe for science, sier hun. 

Forskning i Europa

Mener Europa bør lære av Norge for å tiltrekke seg unge forskere