Mener Europa bør lære av Norge for å tiltrekke seg unge forskere

Brussel (Khrono): — I Norge lykkes dere bedre med det resten av Europa sliter med. Dere klarer å tiltrekke dere unge forskere, også fra andre land og beholde dem, sier Manuel Heitor i et eksklusivt intervju med Khrono. 

Han mener det handler om at Norge tilbyr bedre arbeidsbetingelser.

— I mange andre europeiske land tar det 15 til 20 år før en ung førsteamanuensis blir forfremmet til professor. Det er altfor lenge. Mange forskere i 30-årene hopper av karrieren eller drar til USA hvor de får helt andre muligheter for forfremmelse, sier Heitor. 

Forskeren og den tidligere forskningsministeren i Portugal er en etterspurt mann. Han har ledet arbeidet med en av de tre rapportene alle forsknings- og innovasjonsmiljøene snakker om. Sammen med Letta- og Draghi-rapporten er «Align, Act, Accelerate», eller Heitor-rapporten som den ofte kalles, tydelig om at det trengs endringer dersom Europa skal ligge i front når det gjelder forskning og innovasjon på verdensbasis. 

Trump kan føre til forskerflukt fra USA

En av disse endringene er å hindre hjerneflukt av unge forskere til USA. 

Heitor mener det bør ta maksimalt mellom sju og ti år før dyktige og ambisiøse forskere forfremmes. Heitor understreker at Europa har en unik mulighet til å tiltrekke seg de beste forskerne til Europa nå, etter Trump-valget. 

— Mange forskere kommer til å ville forlate USA. Europa må stå klare med gode betingelser for å tiltrekke seg disse forskerne. Vi må omgjøre hjerneflukt til hjernegevinst, sier han.

Khrono møter Heitor i NTNUs kontorlokaler i Brussel. Eller rettere sagt på kontoret til Massimo Busuoli, lederen for NTNU i Brussel. Manuel Heitor har akkurat holdt gjesteforelesning og deretter hatt en times åpen diskusjon med representanter for forskningsmiljøene i Brussel etter invitasjon fra Busuoli og NTNU.

Se til Bergen

Heitor fremhever spesielt Universitetet i Bergen (UiB) som et godt eksempel på hva universiteter kan gjøre for å gjøre forskerkarrierer mer attraktive. Han forteller at universitetet er en av casene i en karrierestudie om forskere, som skal publiseres i desember. 

I undersøkelsen gjør Norden det bedre på en rekke parametere enn andre land når det gjelder unge forskeres arbeidskvalitet.

— Universitetet i Bergen var det eneste universitetet som hadde flere professorer enn førsteamanuenser blant casene. Slik bør det være alle steder, sier han.

Tall fra Universitetet i Bergen viser at dette stemmer: Av 1380 forskerstillinger ved universitetet er det hele 625 professorer.

Professoren fremhever også arbeidsbetingelsene i Norge og Norden, som gjør det lettere å kombinere jobb med et familieliv og som ofte gir bedre lønn.

— Det er snakk om kvaliteten på forskerjobbene. Ikke bare kvaliteten på forskningsresultatene. Begge deler er viktig om man skal tiltrekke seg de beste og få dem til å bli. Europa må kunne tilby bedre forskningskarrierer enn det de gjør i dag ellers vil hjerneflukten til USA fortsette. 

Horisont europa

Slik bør Horisont Europa endres

— Fortjent ros

Rektor ved Universitetet i Bergen Margareth Hagen er både stolt og fornøyd med at universitetet trekkes frem av Manuel Heitor som et godt eksempel. 

— Det er fortjent. UiB har arbeidet systematisk i mange år med å styrke rammene til de yngre forskerne, herunder også førsteamanuensene, sier hun. 

Hagen mener det blant annet handler om at det tilrettelegges og oppmuntres til å søke opprykk. 

— Det er også en tendens til å lyse ut stillinger som førsteamanuensis og ikke professor. Vi er så heldige at vi har sterke søkere til stillingene våre, som kan søke opprykk innen kort tid. Det er interessant at Heitor sammenligner internasjonalt. Flere land er mer hierarkiske enn vi er, med få professorer på toppen.

Betalt doktorgrad og opprykksordning

Ifølge Nifu-rapporten Attraktive akademiske karrierer fra 2019 fremstår en karriere innen høyere utdanning i Norge som attraktiv for både søkere fra Norge og utlandet samlet sett. Forskerkarrierene er de mest attraktive. Studien viste at det var spesielt mange utenlandske forskere som ble rekruttert til naturvitenskapelige og tekniske fag.

Senterleder ved Link-senter for læring og utdanning ved Univertsitetet i Oslo, Nicoline Frølich, var en av forfatterne bak denne rapporten. Hun tror det er flere grunner til at Norge tiltrekker seg forskere fra andre land.

— Flere studier har vist at mange velger Norge fordi det er mulig med en bedre balanse mellom familielivet og jobben. I tillegg er det også et viktig poeng at doktorgradsarbeid ofte ses på som studier i mange andre land, i motsetning til i Norge hvor man blir midlertidig tilsatt med lønn.

Forskningsrådets indikatorrapport viser at nye professorer med en doktorgrad fra Norge har brukt rundt 13 år fra de disputerte til de ble professor. Gjennomsnittsalderen for en professor i Norge er 56 år.

Frølich peker på opprykksordningen som en av grunnene til at det går raskere å få en professorstilling i Norge.

— Ordningen gjør at forskerne ikke trenger å vente på at en professorstilling blir ledig. Den er basert på kvalifikasjoner, og kandidatene konkurrerer kun med seg selv. I tillegg har man de ordinære utlyste stillingene.

At stadig flere høgskoler har blitt universiteter er også et moment. 

— Det har vært tydelige politiske forventninger til den vitenskapelige staben for å bli anerkjent som universitet. Derfor har det vært viktig for høgskolene å gi opprykk til flere. Det er imidlertid ingen grunn til å anta at det har blitt enklere å bli professor med strukturreformen, legger hun til.

— Slutt å gjøre det som ikke fungerer

Manuel Heitor understreker at det er masse å være stolt av ved EUs rammeprogram for forskning.

— Rammeprogrammene har overprestert på alle målene som var satt for programmet i 2024, men vi må fortsatt gjøre det enda bedre og slutte å gjøre det som ikke fungerer. Våre anbefalinger bør testes ut med en gang, sier han. 

Av målene som allerede er nådd, nevner han: Langt flere unge som ønsker å en forskerkarriere og langt flere gründerbedrifter. Men som med de unge forskerne er det også slik at de gründerbedriftene som gjør det best, velger å flytte til USA for å ha muligheten til å vokse videre.

— Dette bør være en vekker for Europa, sier han.

EU har lenge hatt som mål at medlemslandene skal investere 3 prosent av BNP i  forskning og utvikling, men dette har gått feil vei. Det gjelder også for Norge. 

I 2020 brukte Norge 2,3 prosent av BNP på forskning og utvikling. Dette hadde sunket til 1,84 prosent i 2023. 

— Det er en brutal kamp dersom vi skal klare å få nok forskningsfinansiering i Europa. Måten vi kan få til det på, er å vise finansministrene i EU og medlemslandene at vi gjør endringer, som fører til forbedringer.

Det har vært mye uro i forskningsmiljøet i Europa om det nye rammeprogrammet vil absorberes i det nye EU-fondet for konkurransekraft som skal opprettes. 

Et internt notat fra EU-kommisjonen som Science Business har fått tak i, skisserer nettopp det. Heitor mener imidlertid det ikke er noe problem om forskningsmidlene inngår som en del av det nye konkurransefondet. 

— Så lenge forskningsprogrammet forblir sterkt og bevarer sin identitet, så er det ikke noe problem. 

EU

Draghi-rapporten: Foreslår EU-ansatte forskere og stipend til de beste universitetene

Må alltid søke forbedringer

Professoren mener også at det er en selvfølge at Norge som EØS-land fortsatt skal være et likeverdig medlem av programmet slik som i dag. Manuel Heitor bruker nå mye av sin tid til å vekke forskningsmiljøer til kamp for å sikre nok midler til forskning i Europa.

Forskeren og professoren har hele sin karriere jobbet med forskning. Først tok han doktorgradsstudiene i London. Deretter hadde han sin akademiske karriere i Portugal. Han ble etter noen år en del av ledelsen ved universitetet ved Senter for innovasjon, teknologi og utviklingspolitikk. Dette førte til at han deretter ble valgt inn som forskningsminister, en post han hadde i sju år.

— Jeg har alltid vært opptatt av å være stolt av det vi får til, og samtidig alltid vært opptatt av å gjøre det bedre uansett hvilken stilling jeg har hatt.

Se NTNUs innslag med en time med Manuel Heitor her: