innlevering
Leverte oppgave for sent og ble avvist. — Urimelig, mener studentombud
Hanne Eide Lohne og Anna Louise Sunde bommet på innleveringsfristen og leverte oppgaven 22 timer for sent. Universitetet i Stavanger (UiS) godtar ikke innleveringen, men studentombudet mener fakultetet er for rigid.
Det var antakelig den noe uvanlige innleveringsfristen — en søndag klokka 12 — som gjorde at studentene Hanne Eide Lohne og Anna Louise Sunde bommet på den.
Begge hadde innbilt seg at fristen var dagen etter, mandag klokka 12.
Masterstudentene i samfunnssikkerhet leverte den felles prosjektoppgaven denne mandagen i oktober i fjor, 22 timer etter fristen. I alt hadde de hatt 12 uker på gruppeoppgaven.
De ble klar over bommerten da de dagen etter fikk en e-post fra eksamenskontoret om at den ikke ville bli godkjent. De gjorde alt de kunne for å dette omgjort, ringte rundt, sendte mailer, men opplevde at de ikke fikk svar og ikke kom noen vei.
— Vi har gjort en kjempetabbe, og det har vi lagt oss langflate for og bedt om å få komme i kontakt med noen som kan hjelpe oss. Men de har bare avvist oss, de legger ikke opp til at vi skal finne noen løsning, sier Lohne.
Fakultetet vil ikke godkjenne oppgaven. Saken har gått videre til nemnda for studentsaker ved UiS, som skal behandle den tirsdag.
Egentlig skulle de to hatt mastergraden i boks til sommeren. Men på grunn av de 22 timene må de vente i et halvt år til.
Dette vil få store økonomiske konsekvenser, sier de. For de regner med ikke å få relevant jobb uten mastergrad.
Studentombudet: — Urimelig
Er en frist en frist, uansett? Eller er det mulig å vise litt fleksibilitet, selv om den sene leveringen er studentenes egen feil?
Studentombud Maren Anne Kvaløy ved Universitetet i Stavanger mener det siste. Hun har vært involvert i saken. I et brev til fakultetet starter hun med å skrive at «man selvsagt skal forholde seg til de innleveringsfrister som er oppgitt».
Men dette har også studentene gjort, men de har av ulike grunner vært overbevist om at det var mandag klokka 12 som var innleveringsfristen, fortsetter hun. De fikk ingen feilmeldinger, og var sikre på at de leverte i god tid, rundt to timer før fristen.
Hun skriver videre at når man har jobbet med en oppgave i 12 uker og «ikke minst den store konsekvensen det får for dem ved at fakultetet ikke utviser skjønn i saken, men står fast på at man har levert for sent, er urimelig etter ombudets skjønn».
—Bør se på saken på nytt
«Studentombudet mener fakultetet bør se på denne saken igjen, før man kategorisk avviser å godta en prosjektoppgave som leveres for sent, når glippen er så åpenbar uintendert», avslutter studentombud Maren Anne Kvaløy.
Studentene viser til at de ikke har fusket, og mener de ikke har fått noen fordeler av å levere 22 timer for sent.
— Jeg skjønner ikke at det skal være så utrolig vanskelig å vise skjønn og ta hensyn til konsekvensene dette får. Hva har de egentlig å tape på å gi oss dette? Vi har ingen sene innleveringer tidligere, ingen plagiatsaker. Vi er to gode studenter som bare vil ha en mastergrad til sommeren. Men nå får vi ikke det, på grunn av en menneskelig feil som vi har gjort, sier Lohne.
Andre gang de blir nektet å levere
Egentlig skulle de ha levert denne oppgaven allerede høsten 2022. Det var et gruppearbeid med opprinnelig fem studenter. Men underveis hoppet tre av dem av. Det førte til at Hanne Eide Lohne og Anna Louise Sunde ble sittende igjen alene på gruppa. Men da var gruppa for liten til at de fikk lov til å levere. I en e-post til Hanne Lohne skrev emneansvarlig:
«Jeg har diskutert med en kollega som også har gruppearbeid som en del av kurset, og vi kan ikke godkjenne at to personer fortsetter slik du foreslår. Det har blant annet å gjøre med at det skal være rettferdig for de andre gruppene som fullfører med 5 personer, som også er malen for dette gruppearbeidet. Det jeg foreslår er at dere søker om å ta skriftlig eksamen og utsette gruppearbeidet til neste høst».
Dette klaget de to studentene på. Nemnda for studentsaker ga dem medhold, og fastslo at det var en feil at de ikke fikk lov til å levere, selv om de bare var to. Men dette vedtaket kom først våren 2023, så innleveringen ble uansett forsinket.
Dette mener også studentombudet bør spille inn i vurderingen om hvorvidt de bør få godkjent den sene innleveringen.
— Må gjøre en skjønnsmessig vurdering
Til Khrono sier studentombud Maren Anne Kvalø på generelt grunnlag:
— Jeg tenker at man jo alltid bør gjøre en skjønnsmessig vurdering, hvis for eksempel dette er en oppgave som har pågått i flere måneder, og ikke en dags- eller ukeeksamen, der man selvfølgelig får en klar fordel av å bruke en dag ekstra. Det forholdet blir jo ikke det samme hvis du har jobbet med en oppgave i flere uker.
Hun fortsetter:
— Jeg mener det i den enkelte sak må gjøres en skjønnsmessig vurdering og en rimelighetsvurdering av forklaringen til studentene og hvilke konsekvenser det får for studenten. Dersom det er åpenbart uintendert og ikke gir studenten noen rimelig fordel å levere etter fristen, bør det tas med i vurderingen av utfallet av saken, sier hun.
Dekan: — En frist er en frist
Dekan Øystein Lund Bø på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastholder at en frist er en frist.
— For å likebehandle alle studenter, er vi nødt til å forholde oss til de fristene som er satt. Vi gjør ikke noe forskjell på om det er litt eller mye for sent.
— Men er det grunn til å tro at de har fått noen urettmessig fordel når de leverer 22 timer for sent, og de har hatt 12 uker på oppgaven?
— Men en frist er en frist. Det er samme som på en eksamen. Når du leverer en eksamensbesvarelse fem minutter for sent, så er det for sent. Og de har hatt god informasjon om hvilke frister som gjelder. Det er trist for dem, men de har fått veiledning i hvilke alternativer de har for å komme i mål med masteroppgaven sin.
— Er det ikke noe rom for å bruke skjønn i slike saker?
— Hvis det ikke er helt spesielle konkrete og dokumenterte grunner, som for eksempel tekniske problemer eller sykdom, så forholder vi oss til de fristene som er for å sikre likebehandling av alle studentene.
Når det gjelder sakens forhistorie, der studentene først ble nektet å levere gruppeoppgaven fordi de var for få på gruppa, sier dekanen at han på stående fot ikke kan gå inn i disse detaljene.
— Vi synes det er flaut
Ja, for er ikke tidsfrister til for å følges?
— Bør alle studenter kunne levere ett døgn etter fristen?
— Nei, og det er bra at fuskeregler er strenge. Men dette er en menneskelig feil, sier student Anna Louise Sunde.
De er også frustrerte over hvor vanskelig det var å få hjelp og svar. Da de forsøkte å redde innleveringen, opplevde de at folk ikke ringte tilbake, at de ikke svarte på e-poster eller sa at det var ingen ting de kunne gjøre.
— Vi synes det er flaut at vi gjort denne feilen. Men alle mennesker gjør feil. Og når noe sånt skjer, må det være mulig å finne en løsning. Det må være noen vi kan ta kontakt med som kan gi oss svar, og fortelle hvordan saksgangen blir videre. Det har ikke vært noe informasjon, sier hun.
De mener de blir straffet for å være ærlige, og at det hadde lønnet seg for dem å lyve fra starten av, for eksempel ved å skylde på en teknisk feil.
— Ved å være ærlige blir vi likevel behandlet på samme måte som om vi hadde løyet, og derfor har ærligheten straffet seg for oss, sier Sunde.