LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsetikk
Veileder brukte studentenes oppgave i sin egen artikkel
Studentene hevdet professoren kopierte bacheloroppgaven deres i en artikkel. De burde vært kreditert som medforfattere eller bidragsytere, konkluderer det forskningsetiske utvalget.
Publisert
Sist oppdatert
I 2015 leverte tre bachelorstudenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) en felles bacheloroppgave.
Fem år senere publiserte en professor, som hadde vært deres veileder på bacheloroppgaven, en vitenskapelig artikkel som fikk dem til å reagere.
Studentene kontaktet universitetet og hevdet at «eksperimentets prosedyre, gjennomføring, utvalg og data» i artikkelen var identisk med bacheloroppgaven.
Hadde en avtale
De skrev at professoren i 2015 hadde spurt om han kunne bruke oppgaven i en vitenskapelig publikasjon. Dette hadde studentene sagt at var greit.
Men dette var noe annet, mente de. De hadde oppfattet at professoren ville «utbedre eksperimentet og fortsette arbeidet», men at 2020-artikkelen etter deres mening var en kopi av bacheloroppgaven, oversatt til engelsk.
Det var også en annen medforfatter på artikkelen, men hun har blitt holdt utenfor denne redelighetssaken.
Khrono har den siste tiden gått gjennom saker som redelighetsutvalgene ved universitetene og høgskolene behandlet i 2023. De behandler svært få saker, kun 10 saker om vitenskapelig uredelighet ble ferdigbehandlet i 2023 ved de statlige utdanningsinstitusjonene.
Dette er en av dem, men den er ikke den eneste som handler om studentoppgaver.
I en sak ved Universitetet i Bergen fikk en veileder kritikk for å kopiere fra en masteroppgave. En professor ved Universitetet i Sørøst-Norge fikk i desember for andre gang kritikk for å unnlate å henvise til en masteroppgave.
Slik forklarte professoren seg
UiS-saken, som ble behandlet i fjor vår, endte med at utvalget mente at professoren ikke hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. Men han fikk kritikk for at studentene ikke ble oppført som medforfattere eller bidragsytere.
Til fakultetet forklarte professoren at han hadde interessert seg for og publisert innenfor den aktuelle tematikken før han veiledet studentene.
Egentlig ønsket studentene å skrive om noe annet. Men professoren hadde introdusert dem for denne tematikken og ideen, og han hadde vært tydelig på at han også selv ønsket å forfølge dette i egen forskning, framholdt han.
Han mente videre at studentene hadde fulgt samme prosedyre som han hadde brukt i en tidligere studie, og hevdet artikkelen var en fortsettelse av denne, og ikke en kopi av bacheloroppgaven.
Fakultetet mente imidlertid at studentene burde fått tilbud om å være medforfattere, og sendte saken videre til det forskningsetiske utvalget ved universitetet.
Utvalg: Betydelige likheter
Utvalget fant at bacheloroppgaven og den publiserte artikkelen har «betydelige likheter hva gjelder forskningsmessig idé, hypotese, empirisk tilnærming, metodikk og forskningsmessig resultat.»
Det skriver at artikkelen «rammes av plagiatbegrepet» i forskningsetikkloven og Vancouver-reglene.
Utvalget skriver:
«Studentene burde vært kreditert som medforfattere av artikkelen. Ved at de ikke er tatt med som forfattere /bidragsytere utover at de er nevnt i «Acknowledgements» etterlates det et inntrykk av at idé, datainnsamling, analyse og framskaffelse av de fleste resultater i artikkelen utelukkende er foretatt av professor (....)».
Under «acknowledgments» (anerkjennelser) på slutten av artikkelen, står at forfatterne gjerne vil takke takker de tre studentene som «samlet inn dataene i denne artikkelen som en del av deres studier ved Universitetet i Stavanger».
Ikke forsettlig eller grovt uaktsomt
Studentene hadde altså sagt at det var greit at professoren brukte oppgaven deres.
Denne avtalen var sentral da utvalget vurderte om han hadde opptrådt vitenskapelig uredelig. For at noe skal være vitenskapelig uredelig, må det være et alvorlig brudd på forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt.
Utvalget skriver at professoren ikke opptrådte forsettlig fordi han fordi han trodde at han, på bakgrunn av avtalen, hadde anledning til å bruke resultater og data fra bacheloroppgaven.
Det var heller ikke grovt uaktsomt, mener utvalget. Det viser til at professoren bidro betydelig til studentenes bacheloroppgave når det gjaldt ide, empirisk tilnærming, metodikk og veiledning, noe som «stiller plagiatsituasjonen i et formildende lys og reduserer inntrykket av klanderverdighet.»
— Ikke god forskningspraksis
Men med en så løs avtale, burde professoren kontaktet studentene og drøftet forfatterskap, mener det forskningsetiske utvalget.
Studentene burde vært kreditert som medforfattere av eller bidragsytere på artikkelen, skriver det videre.
Ved å unnlate dette har professoren «ikke opptrådt i overensstemmelse med god forskningspraksis», skriver utvalget.
Det enstemmige utvalget mente at den publiserte artikkelen bør korrigeres slik at studentene står oppført som medforfattere eller bidragsytere.
Mener UiS må lage retningslinjer
Kan universitetet lære noe av dette? Sentralt i saken var en uklar avtale mellom studentene og deres veileder. Utvalget anbefaler universitetet å lage retningslinjer for slike avtaler.
«Det bør i retningslinjene komme frem at slike avtaler ikke kan fravike anerkjente og gjeldende forskningsetiske normer. Videre vil utvalget anbefale at slike avtaler legges fram for fakultetsledelsen for vurdering og kontroll», står det.
Utvalget kritiserer også fakultetet for lang saksbehandling. Studentene sendte sin klage til fakultetet i oktober 2021. Først i august året etter sendte fakultetet saken over til det forskningsetiske utvalget.
Khrono har vært i kontakt med professoren. Han ønsker ikke å uttale seg.
