Kunnskapsfiendtlig argumentasjon i Aftenposten skremmer

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Aftenpostens leder 18. juni handler i stor grad om å forkorte utdanninger og minske opptak, og dermed redusere statlige bevilgninger. Forslaget er uklokt fordi samfunnet trenger fremragende kompetanse. Dette forutsetter forskningsbaserte utdanninger som gir kandidatene innsikt i forskningsfronten og gjør dem i stand til selv å bidra til kritisk utvikling av kunnskap.

Kun 0.6 prosent av verdens forskningsbaserte kunnskap produseres i Norge. Vi trenger åpenbart tilgang til de øvrige 99.4 prosentene.

Danmark

Kutter i masterutdanninger og opptak til universitetene

Videre vil forslaget i betydelig grad svekke norsk forskning. Det norske samfunnet står overfor massive utfordringer, og vårt næringsliv virker i et globalt marked. Vi trenger utdanning på høyt nivå, og vi trenger forskning og innovasjon for å møte fremtiden. Da er det viktig å forstå at våre ofte internasjonalt ledende professorer forsker like mye som de underviser. Kutter vi i utdanning, så kutter vi i forskning. Og vi kutter i investeringer for konkurransekraft.

Forskning og utdanning er en investering ikke en utgiftspost. EUs evaluering av det forrige store rammeprogrammet, Horisont Europa, har som hovedkonklusjon at 1 euro investert genererer 5 euro til Europas borgere. Det er ingen grunn til å tro at Norge er et annerledesland.

Europa selv står overfor en krevende fremtid. Sør-Korea investerer 5 prosent av GDP (2021) i forskning og utvikling. Europa (2.5 prosent) henger bak både USA (3.5 prosent) og Japan (3.3 prosent). Allerede i 2019 passerte Kina Europa i investeringsnivå relativt til BNP. I disse landene settes ikke forskning og høyere utdanning opp som salderingspost til fordel for forsvarsinvesteringer. Hjerneflukten fra Europa har startet og har økt i hastighet de siste 10 årene. Varsellampene blinker.

Det løper parallelt en debatt om antall universiteter i Norge og utviklingen av sektoren. Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing, var visjonen for strukturreformen fra 2014. Slik har det ikke gått.

Debatt ● frølich, bleiklie og Vukasovic

Politikken som formet strukturreformen

Vi trenger en helhetlig universitets og høyskolesektor som møter nasjonale og regionale behov. Vi trenger et mangfold av institusjoner med et mangfold av samfunnsoppdrag. Alle må kunne bli fremragende innen sitt oppdrag. Men mens betydningen av fremragende forskning var et hovedmål i den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2014), er dette temaet nå i det store og hele fraværende.

Vi mener vi trenger sterkt samarbeid, tydeligere arbeidsdeling, høyere grad av konsentrasjon og en mer ambisiøs prioritering av kvalitet. Slik kan vi både utnytte ressursene bedre og sikre den konkurransekraften vi trenger. Vi må tørre å prioritere det fremragende og satse på en høyt utdannet ungdom. Et forslag om å kutte blindt i utdanningers lengde er usedvanlig uklokt, og argumentasjonen er overraskende unyansert.

Heller enn å la oss «inspirere» av Danmark, bør vi «look to Finland», som har sikret tverrpolitisk enighet om ikke å kutte i forskningsbudsjettene fram til 2030.

Danmark

Store kutt og masseoppsigelser ved danske universiteter