Debatt ● Guro Lind
Ja til internasjonalisering — nei til skolepenger
På vegne av 25.000 forskere og kunnskapsarbeidere er mitt klare råd til Stortinget: Stans innføringen av skolepenger for internasjonale studenter, skriver Guro Lind i Forskerforbundet i dette innlegget.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
6. juni skal Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Saken er utsatt fordi komiteen trengte mer tid da saken opprinnelig skulle behandles i mai.
Men egentlig er saken enkel.
At unge mennesker fra fattige land får muligheten til å studere i vesten, bidrar til demokrati og utvikling. Og at internasjonale studenter fra hele verden kan studere i Norge, gjør norsk høyere utdanning rikere og bedre. Derfor må Stortinget si nei til skolepenger.
Norge er et av de siste landene i Europa hvor høyere utdanning er gratis. Gratisprinsippet er en del av grunnmuren i det norske utdanningssystemet, og helt avgjørende for utdanningseksplosjonen de siste tiårene. Det er en utdanningspolitisk målsetting i Norge at utdanning skal være tilgjengelig for alle innbyggere, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomisk og sosial situasjon. At høyere utdanning er gratis bidrar til sosial mobilitet, mangfold i utdanningene, og et høykompetent arbeidsliv. I tillegg er gratisprinsippet et demokratisk prinsipp: Kunnskap gir makt, og størrelsen på lommeboka til foreldrene dine skal ikke avgjøre om du kan tilegne deg den kunnskapen.
Alt som kan sies om gratisprinsippet for norske studenter, kan også sies om viktigheten av tilgang til høyere utdanning for studenter i fattige land. At unge mennesker i fattige land får muligheten til å studere, bidrar til utvikling og demokrati.
Og at noen av dem får muligheten til å studere her i trygge Norge, er et av de beste bidragene vi kan gi i arbeidet for internasjonal solidaritet og utvikling. I tillegg er det bra for oss. Norsk høyere utdanning blir rikere på ideer, erfaringer og perspektiver med studenter fra hele verden på campus. Et akademia uten internasjonale studenter, er et fattigere akademia.
Alt dette er det som nå står på spill, når regjeringen vil innføre skolepenger for studenter fra utenfor EU/EØS. Forslaget om skolepenger er usolidarisk, uklokt og urettferdig. I tillegg er det elendig utredet. I et åpent brev til Kunnskapsdepartementet måtte derfor 21 rektorer ved statlige universiteter og høyskoler denne våren gi beskjed om at de ikke er klare for å innføre skolepenger for internasjonale studenter.
Prosessen fram mot vedtak har vært sterkt kritikkverdig. For det første fordi viktige lovendringer i kunnskapssektoren må være kunnskapsbaserte. Det krever konsekvensutredninger og grundige prosesser, stikk i strid med veien fram mot skolepenger. For det andre fordi en samlet sektor advarer mot lovendringen. Studenter, rektorer og fagorganisasjoner står sammen i kravet om fortsatt tilgang til høyere utdanning for studenter fra fattige land. Uten at regjeringen lytter.
For det tredje er innføringen av skolepenger et klokkeklart løftebrudd — både mot regjeringserklæringen og mot regjeringspartienes partiprogrammer. I regjeringserklæringen står det samme som i Arbeiderpartiets program: «Høgare utdanning i Noreg skal være gratis, òg for internasjonale studenter.» — I trange tider har dette vært et valg regjeringen har gjort. Kompromisser blir gjort når det er harde prioriteringer. Dette er et område der Arbeiderpartiets primære politikk har tapt, sa Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Lise Selnes til Khrono.
Spørsmålet er: Hvem er det egentlig som har vunnet?
Innføring av skolepenger er en tap-tap-situasjon. Vi som jobber i forskning, vet hva internasjonalisering betyr. Internasjonalt samarbeid er ikke bare en trivelig verdi vi kan trekke fram i festtaler. Det er en konkret forutsetning for toppforskning og vitenskapelige gjennombrudd. Samarbeid på tvers av landegrenser, internasjonale nettverk og økt mangfold i forskning og høyere utdanning, bidrar til høyere kvalitet.
Det er kanskje derfor jeg blir så oppgitt og opprørt over forsøket på å stenge studenter fra fattige land ute fra norsk høyere utdanning.
Min innstendige oppfordring til Utdannings- og forskningskomiteen, på vegne av oss som jobber i norsk forskning, er klar: Si ja til internasjonalisering, og nei til skolepenger.
