sikkerhet
Iranere fikk opplæring på sikkerhetssensitivt utstyr ved Universitetet i Oslo
Utstyret kan brukes i produksjon av atomvåpen. Norge forbyr iranske statsborgere å bruke utstyret uten å søke lisens. UiO har ikke søkt om lisens.
En eks-professor fra NTNU ble høsten 2022 dømt til åtte måneders fengsel i Oslo tingrett for brudd på eksportkontrolloven og Iran-forskriften.
Det handler om bruk av et mikroskop som er underlagt restriksjoner gjennom Iran-forskriften. Norge og mange andre land har som følge av vedtak gjort i FNs sikkerhetsråd hatt sanksjoner mot landet og atomprogrammet deres.
Khrono kan avdekke at flere iranske statsborgere har hatt tilgang til, eller blitt opplært i, tilsvarende utstyr, som eks-professoren ble dømt for å slippe iranske statsborgere til på, uten at nødvendige lisenser var på plass.
Khrono har spurt UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og NMBU om hvor mange slike mikroskoper de har og hva slags tiltak som er gjort rundt kontroll og sikkerhet med tanke på bruk og opplæring.
«Er motstandere av regimet (tror jeg)»
Arbeidet med denne saken starter med en e-post fra en professor. Hen spør:
«Hvor er denne lista? Hva inneholder den?»
Khrono hadde nettopp publisert en sak om at ankesaken i Borgarting lagmannsrett, som startet mandag 18. september og skal pågå fram til 27. oktober, og artikkelen utløste dette spørsmålet fra professoren.
Khrono svarer hen at det er snakk om vareliste I og II i henhold til eksportkontrolloven det handler om, og ikke minst Iran-forskriften.
« … det ligger ganske nær noe jeg driver med og som iranere i ny og ne lærer å bruke. De er råbarkede motstandere av regimet (tror jeg da)», skriver deretter professoren som har tatt kontakt.
I samtale med professoren forteller vedkommende at det aldri har blitt informert i hens vitenskapelige miljø om at iranere ikke kan benytte denne type utstyr, uten at man har lisens fra Utenriksdepartementet.
— Her lærer vi opp både iranere og russere. Jeg tror denne type informasjon som regel stopper på toppen, og ikke kommer ned i organisasjonen. Og jeg tror ikke at det skjer bare hos oss, sier professoren.
Av hensyn til sakens karakter, har vi valgt å anonymisere professoren.
Erkjenner bruk — uten lisens
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen sier at Universitetet i Oslo ikke har søkt lisens ved bruk av teknologi omtalt i Iran-forskriften.
— Er UiO kjent med om iranske statsborgere har fått opplæring i instrumentet uten at det er søkt om tillatelse til det?
— Vi kjenner til at iranske statsborgere har fått opplæring i bruk av SEM-instrumenter, bekrefter Benjaminsen.
— Hvor mange ganger har UiO søkt om lisens for bruken av mikroskopet i henhold til Iran-forskriften og/eller eksportkontrollforskriften?
— UiO har så langt ikke søkt noen lisenser for bruk av mikroskopene i henhold til nevnte forskrifter, svarer Benjaminsen.
Universitetsdirektøren understreker skriftlig overfor Khrono at det er viktig å være klar over at Scanning Electron Microscopy (SEM) kun er én av mange instrumentteknologier spesifisert i Iran-forskriften.
Benjaminsen trekker fram at Iran-forskriftens avsnitt om «mikroskoper» omfatter også teknikker som Transmisjon Electron Microscopy (TEM), Atomic Force Microscopy (AFM). Disse «mikroskopene» kan i tillegg kombineres med måleteknikker som X-ray Photon Spectroscopy (XPS) og Energy Dispersive X-ray Spectroscopy (EDS/EDX). Det er altså slik at «elektronmikroskoper», herunder SEM, kommer i mange varianter og teknologisk utviklingsnivå.
UiO har 22 registrerte instrumentenheter hvor ovennevnte teknologier er involvert i ulike kombinasjoner. Av disse er ni registrerte Scanning Electron Microscopes (SEM). Åtte av dem befinner seg ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og ett ved Naturhistorisk museum.
Behov for avklaringer
Benjaminsen viser til at de i lang tid har hatt løpende kontakt med Utenriksdepartementet om fortolkning av eksportkontrollregelverket og hvordan lisenskravet skal forstås, implementeres og praktiseres for grunnforskningstunge miljøer som publiserer sine resultater internasjonalt.
— Det er fortsatt behov for en avklaring av flere sider ved regelverket, skriver Benjaminsen.
— Har det vært et økt fokus rundt bruken av dette mikroskopet ved UiO i etterkant av NTNU-saken?
— Ja. UiO er i øyeblikket i gang med å etablere nødvendige verktøy for å støtte vår omfattende internasjonalt rettede forskningsvirksomhet opp mot gjeldende krav. Dette vil omfatte fysisk forskningsinfrastruktur, prosjektenes teknologiinnhold og problemstillinger knyttet til vårt betydelige antall utenlandske ansatte. Kravet om lisens for kunnskapsoverføring er en del av dette arbeidet, svarer universitetsdirektøren.
Universitetet i Bergen: Ikke aktuelt med lisens
Benedicte Carlsen er viserektor for forskning og internasjonale relasjoner og professor ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun forteller at de ved UiB har flere SEM-mikroskoper.
De er alle plassert ved Institutt for geovitenskap ved det Matematisk naturvitenskapelige fakultet.
— Mikroskopene brukes av mange personer, men til mye ulik aktivitet. Det har ikke vært aktuelt for UiB å søke om lisens fra Utenriksdepartementet fordi bruken ikke har berørt eksportkontroll, forteller Carlsen.
Hun legger til at de ved UiB har hatt en økt bevissthet på eksportkontroll, og saken fra NTNU har bidratt til enda mer fokus på regler og informasjon og kanskje særlig rundt disse mikroskopene.
Glade for en ny etat
— Vi er glade for at Utenriksdepartementet nå planlegger å opprette en egen underliggende etat som skal håndtere disse spørsmålene. Det vil gjøre det langt enklere for oss å få svar. Og det vil også gjøre at vi får mer støtte fra myndighetene. Det ser vi fram til, sier Carlsen.
Hun legger til at man har mye kontakt med PST også ute i fagmiljøene, og hun mener sjansene er mindre nå for uønskede hendelser.
— Samtidig som vi lever i en verden med større spenninger og dermed større risiko for nettopp uønskede hendelser, sier Carlsen.
Hun mener UiB selv har et godt system for å få informasjon ut til sine ansatte, og særlig til miljøene som er mest berørt av saker om eksportkontroll.
Tromsø: Iranere ingen adgang
Ved UiT Norges arktiske universitet har de fire «Scanning Electron Microscopes» (SEM).
— Et mikroskop er pakket ned, står på lager og har ikke vært i bruk siden 2016. Rommet har adgangskontroll og restriktiv tilgang, og ingen fra Iran har tilgang, forteller Odd Arne Paulsen ved UiT. Han legger til at tre av mikroskopene står på en og samme lab.
— Laboratoriet har adgangskontroll og restriktiv tilgang, og ingen fra Iran har tilgang. Studenter som får opplæring i bruk av mikroskopene jobber aldri alene, og har ikke selvstendig tilgang til laboratoriet. Det føres logg over alle brukere av mikroskopene, forteller Paulsen
Det er ikke søkt om lisenser for bruk i henhold til «Iran-forskriften» og vareliste II.
— De aktuelle enheter og fagmiljøer ved UiT er gjort kjent med Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran og øvrige bestemmelser om sanksjoner og eksportkontroll. Dette blir fulgt opp som del av det systematiske arbeidet ved UiT, sier Paulsen.
NMBU: Ett mikroskop i Ås
NMBU har ett Scanning Electron Microscope. Det står i et rom som er tilgangskontrollert.
— Vi kjenner ikke til at noen med iransk statsborgerskap har brukt dette. Vi har derfor ikke søkt om noen lisens i henhold til Iran-forskriften. NMBU sørger for å informere alle som har ansvar for bruk og drift av SEM. NMBU jobber fortløpende med å forbedre våre rutiner som gjelder informasjon om nasjonalt regelverk og lokale retningslinjer, opplyser kommunikasjonsmedarbeider Karen Møllerup til Khrono.
Nektet innsyn i antall søknader
Khrono har spurt Utenriksdepartementet om noen universiteter har søkt om lisens i henhold til eksportkontrolloven og Iran-forskriften.
Utenriksdepartementet brukte en uke på å svare at alt er taushetsbelagt og vil verken bekrefte eller avkrefte om de har fått lisenssøknader og eventuelt hvor mange.
Utenriksdepartementet opplyser at det er strenge taushetsbestemmelser knyttet til eksportkontroll. Taushetsplikt gjelder det en «får kunnskap om etter denne lov» jf. eksportkontrolloven § 2 fjerde avsnitt. Departementet understreker at unntakene fra taushetsplikten er snevre.
— Informasjon vi får om kunnskap vedrørende forhold som gjelder eksportkontroll er taushetsbelagt, og sendes inn i en egen portal kalt E-lisens, understreker UD.
«Som hovedregel vil alle registreringsopplysningene i E-lisens være omfattet av eksportkontrollovens taushetsplikt og derfor måtte unntas fra oppføring i E-innsyn», skriver Utenriksdepartementet til Khrono.
NTNU: Lang saksbehandlingstid
Olav Bolland er dekan ved Fakultet for Ingeniørvitenskap ved NTNU. Det er fakultetet der eks-professoren som ble dømt og som nå har anket dommen, var ansatt. Der hadde også iranere tilgang til utstyr man skulle hatt lisens for å kunne vise fram og tillate iranere å bruke.
— Det finnes flere SEM-mikroskoper ved NTNU. Vi ønsker ikke å oppgi antallet da dette er sanksjonsregulert utstyr. SEM er egentlig en generell betegnelse på en type instrumenter som benyttes med ulikt oppsett til forskning og undervisning ved flere av våre fakulteter, svarer Bolland i e-post til Khrono.
— Hva har NTNU gjort for å sikre at lover og regler nå blir fulgt?
— Vi har lagt ut intern informasjon om hvordan kontroll med kunnskapsoverføring skal utføres på hele NTNU. I tillegg har flere av fakultetene lokale retningslinjer. Dette gjelder for eksempel Fakultet for ingeniørvitenskap. Retningslinjene brukes blant annet i tilsettingsprosesser. Det jobbes kontinuerlig med bevisstgjøring av våre ansatte på dette området. På nettsidene oppgir vi også kontaktpersoner med spesialistkompetanse, for eksempel jurister, som kan bistå med vurderinger, forteller Bolland.
— Har NTNU noen gang søkt om lisens for bruk av denne type utstyr?
— NTNU har søkt og vil fortsette å søke om lisenser for utstyr som omfattes av eksportkontroll. Men med kjennskap til den lange saksbehandlingstiden hos Utenriksdepartementet så vurderer vi først nøye hvilke prosjekter som skal få bruke denne type utstyr.
Ankesak i Borgarting
Den iransk-tyske eksprofessoren ved NTNU som var tiltalt for grove brudd på eksportkontrolloven, ble i Oslo tingrett dømt til åtte måneders fengsel i november 2022. Fire av månedene var betinget.
Retten mente riktig straff ut fra straffeloven ville vært ett års fengsel, men gjorde et fradrag på fire måneder på grunn av mangelfulle rutiner ved NTNU og for lang saksbehandlingstid.
Som en konsekvens av saken sa NTNU-professoren selv opp jobben ved universitetet. Ankesaken i Borgarting lagmannsrett er berammet til å pågå til 27. oktober.
Rettssaken handler i hovedsak om tre punkter: Overtredelse av eksportkontrolloven og Iran-forskriften, samt datainnbrudd.
Eksportkontroll
Forsvarerne til den tidligere NTNU-professoren har i retten argumentert for at regelverket er så vanskelig å forstå at det nesten er urimelig å forvente at noen skal kunne følge det.
For hva sier egentlig eksportkontrolloven, og hva er Iran-forskriften?
Kort fortalt er eksportkontrolloven den måten norske myndigheter kontrollerer hva som sendes ut av landet av strategiske varer, tjenester og teknologi.
Loven regulerer hva som ikke er lovlig å eksportere uten en særskilt tillatelse, fordi det finnes stater som jobber aktivt for å skaffe seg norsk teknologi og kunnskap for å utvikle og styrke sin militære kapasitet.
For å regulere dette er det satt sammen to varelister som ligger under eksportkontrolloven. Kort fortalt består Vareliste I og Vareliste II, av 22 varekategorier. På førstnevnte er det forsvarsrelaterte varer, som våpen, ammunisjon og utstyr, mens på sistnevnte er det flerbruksvarer som elektronikk, spesielle materialer og datautstyr.
Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran
I tillegg til eksportkontroll-loven har norske myndigheter også hatt noen spesielle regler for Iran. Som en følge av vedtak gjort i FNs sikkerhetsråd har Norge og mange andre land hatt sanksjoner mot landet og atomprogrammet deres.
Disse sanksjonene ble lettet noe i 2016, men regelverket for eksport til Iran blir fremdeles regulert gjennom en egen Iran-forskrift.
Forskriften inneholder enkelte forbud og restriksjoner mot eksport av visse sensitive varer og teknologier til Iran. Eksempler på det er forbud mot teknisk bistand, meglervirksomhet og andre tjenester i tilknytning til varer og teknologi oppført i vareliste I og forbud mot eksport av varer og teknologi til utvikling av leveringssystemer for kjernevåpen.
Det er i denne forskriften SEM-instrumentet kommer inn. Mikroskopet er oppført i vedlegg II, som gjør at Utenriksdepartementet krever individuell forhåndstillatelse hvis mikroskopet skal selges, leveres eller overføres til iranske personer. Det kreves også godkjenning hvis det skal gis teknisk bistand i bruk av mikroskopet.
Og definisjonen på teknisk bistand slik det står i forskriften er: «enhver form for teknisk støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, fremstilling, samling, prøving, vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulentservice; teknisk bistand omfatter også muntlig bistand.»
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut