LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
ankesak
Ankesaken til tidligere NTNU-professor starter mandag
Den tidligere professoren ble i tingretten dømt for brudd på eksportkontrollloven.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag starter Borgarting lagmannsrett sin behandling av ankesaken til en tidligere NTNU-professor.
Den iransk-tyske eksprofessoren ved NTNU som var tiltalt for grove brudd på eksportkontrolloven, ble i Oslo tingrett dømt til åtte måneders fengsel i november 2022. Fire av månedene var betinget.
Retten mente riktig straff ut fra straffeloven ville vært ett års fengsel, men gjorde et fradrag på fire måneder for mangelfulle rutiner på NTNU og for lang saksbehandlingstid.
Som en konsekvens av saken sa NTNU-professoren selv opp jobben ved NTNU og er bosatt i Qatar.
Saken er berammet til å pågå til 27. oktober.
— Mange professorer som bør på tiltalebenken
Mannens forsvarer Brynjulf Risnes sa da dommen ble klar at hans klient mener at han absolutt ikke har gjort noe galt.
— Han er for så vidt glad for at dommen også tar med seg mange av våre argumenter og at straffen er blitt såpass lav. Det er i realiteten en straff på fire måneder, som er vesentlig mindre enn aktoratets påstand, sa Risnes, til Khrono i november 2022.
Risnes reagerte også på at dommen plasserer ansvaret for overholdelsen av eksportkontrollregelverket hos den enkelte professor.
— Det blir helt feil. Her er det kontrollmyndighetene — UDI og PST — og utdanningsinstitusjonene, som må ta ansvar. Hvis man skal følge logikken fra dommen, så er det mange professorer ved norske læresteder som må på tiltalebenken, sa Brynjulf Risnes.
Ga teknisk bistand
Sakens kjerne handler om fire iranske gjesteforskerne som var i Norge i omtrent ett år hver seg, i 2018 og 2019. De hadde alle hatt tilgang til laboratorium og til elektronmikroskopet SEM (Scanning Electron Microscope) ved NTNU.
Mikroskopet står på en liste over utstyr og materiale som det er forbudt å eksportere til Iran som følge av internasjonale sanksjoner. Det er også forbudt å gi opplæring til iranere i dette.
Tingretten fant at tre av de fire forskerne dessuten undersøkte materiale som krever forhåndsgodkjenning fra Utenriksdepartementet etter eksportkontrollforskriftens § 5.
I dommen heter det også at NTNU-forskeren har gitt teknisk bistand til gjesteforskerne. Det er forbudt, ifølge Iran-forskriften.
49-åringen er også dømt for å ha bidratt til datainnbrudd. Både han og en av iranerne ble nektet tilgang til laboratoriet. Men ved å sørge for at programvaren TeamViewer var tilgjengelig på maskinen inne på laboratoriet og at han fikk en annen student inne på laboratoriet til å bistå den iranske forskeren med å logge seg på programmet og maskinen, mener retten at tiltalte har medvirket til datainnbrudd.
Kritikk til NTNU
I dommen fra tingretten får NTNU kritikk for manglende retningslinjer. Det heter at «etter retten syn har bevisførselen likevel vist at det i forkant av denne saken har vært en forholdsvis lav bevissthet ved MTP om eksportkontroll og sanksjonsregelverket».
Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU, sa i november at NTNU tar innover seg kritikken.
— De siste årene har vi arbeidet aktivt med å bedre hvordan vi generelt arbeider med sikkerhet, og vi har arbeidet med blant annet rutiner og prosedyrer for å gjøre det tydelig hvor grensene går, sa Bolland.
Selv om straffen ble noe lavere enn aktors påstand, sa statsadvokat Frederik Ranke seg fornøyd med dommen i november.
— Det er vanskelig å sette ord på hvor viktig denne dommen er. Man får statuert et ansvar. Ja, rutinene kunne vært bedre, men det er også et individansvar her. Denne dommen tror jeg vil være en vekker for akademia, sa han til Khrono etter at dommen i tingretten var falt.
Forsinka med strammere regelverk
I mars 2022 ble det kjent at regjeringen ønsket å stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring.
I et forslag som ble sendt ut på høring, kom det fram at regjeringen ønsket å innføre en lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse».
Forslaget ble umiddelbart møtt med motbør fra forsknings- og utdanningsinstitusjonene, som var bekymret for hva forslaget ville bety for den akademiske friheten.
Khrono har flere ganger det siste året spurt Utenriksdepartementet (UD) om når forskriften vil være klar.
Nå er det klart at forskningsinstituttene, universitetene og høgskolene må vente en stund til: «Høringsrunden viser at det er behov for ytterligere vurderinger i samråd med utdannings- og forskningsinstitusjoner som berøres. I lys av høringssvarene vurderer departementet hvordan forskriftsendringen på best mulig måte kan gjennomføres. Dette arbeidet pågår fremdeles», skriver UD på sin nettside.
