UD utsetter omstridt forskrift nok en gang

Det skapte overskrifter i mars 2022 da det ble kjent at regjeringen ønsket å stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring.

I et forslag som ble sendt ut på høring, kom det fram at regjeringen ønsket å innføre en lisensplikt for overføring av kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse».

Forslaget ble umiddelbart møtt med motbør fra forsknings- og utdanningsinstitusjonene, som var bekymret for hva forslaget ville bety for den akademiske friheten. 

Khrono har gjentatte ganger det siste året spurt Utenriksdepartementet (UD) om når forskriften vil være klar. Nå er det klart at forskningsinstituttene, universitetene og høgskolene må vente en stund til. 

«Høringsrunden viser at det er behov for ytterligere vurderinger i samråd med utdannings- og forskningsinstitusjoner som berøres. I lys av høringssvarene vurderer departementet hvordan forskriftsendringen på best mulig måte kan gjennomføres. Dette arbeidet pågår fremdeles», skriver UD på sin nettside.

Eksportkontroll

Reagerer på nye regler: — Du får ikke et helt forsker­samfunn til å forstå dette over natta

Uvisst når det vil tre i kraft

Khrono har bedt UD om å presisere hvilke vurderinger som må gjøre for at forskriften skal tre i kraft. Departementet er også blitt spurt om tidsbruken i denne saken. 

De har ikke besvart henvendelsen.

På nettsiden sin opplyser departementet at regjeringen har besluttet å opprette en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner, som det håper er oppe og går i 2024. 

«Det er forventet at etableringen av etaten vil sikre styrket kapasitet til saksbehandling og veiledning av den del av kunnskapssektoren som berøres av eksportkontrollregelverket».

UD skriver også at de vil komme tilbake til hvordan arbeidet med kunnskapssektoren og kontakt fra akademia skal foregå. 

«På denne bakgrunn er det på nåværende tidspunkt ikke mulig å si konkret når forslagene til endringer vil tre i kraft. Overføring av kunnskap reguleres allerede i dagens eksportkontrollforskrift».

forskningssamarbeid

Nye retningslinjer: Slik skal forskere unngå å bli spionert på

— Betryggende

Prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, var blant de mange som bekymret seg for hvordan de nye reglene ville slå ut med tanke på akademisk frihet.

Han tar den siste tilbakemeldingen fra UD som et betryggende tegn. 

— Det er på mange måter en anerkjennelse av at denne problemstillingen er ganske utfordrende, og at vi har blitt lyttet til. Vi la mye arbeid ned for å skrive en grundig høringsuttalelse. Det har tydeligvis hatt sin effekt. 

Han mener det er klokt av UD å gå ytterligere en runde. Samtidig har det sine utfordringer. 

— Det er betryggende at vi blir hørt. I mellomtiden er vi spent på hvor lang tid det tar før vi får en ny forskrift å forholde oss til. Det skaper usikkerhet at vi fortsatt ikke har fått en avklaring, sier Grande.

Frp mener det går for sakte

Fremskrittspartiets mann i Utdanning- og forskningskomitéen på Stortinget, Himanshu Gulati, mener innføringen av et nytt regelverk går for sakte. 

— Dagens retningslinjer fremstår etter min mening som ulne og uklare. Verden er mer utrygg, noe sikkerhetspolitiske fagmiljøer i en årrekke har pekt på. Da er det skremmende at det skal ta flere år å få skjerpet sikkerheten.

Han påpeker at forskriften ble sendt på høringer et par uker etter at Russland angrep Ukraina i slutten av februar 2022. 

— Den internasjonale situasjonen har ikke blitt tryggere siden den gang, for å si det forsiktig. Vi har også hatt flere eksempler på at personer er blitt mistenkt av PST for spionasje. Saken bør derfor være en prioritet for regjeringen.

Frp la tidligere i år fram et forslag i Stortinget om å avslutte forskningssamarbeid med land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som våre sikkerhetstjenester mener kan utgjøre en særlig etterretningstrussel mot Norge. 

Forslaget ble stemt ned. 

— Det er på tide med at bekjempelse av spionasje innenfor høyere utdanning både prioriteres og får fortgang. Trusselen som Kina, Russland og flere andre land utgjør må møtes med klar handling. Dette går for sakte, sier Gulati. 

Ber om effektivitet

Gulatis kollega i Utdannings- og forskningskomitéen, Høyres Kari-Anne Jønnes, forventer at regjeringen jobber effektivt fremover.

— Når høringsrunder avdekker behov for å se nøyere på endringer som foreslås, kan det likevel være klokt å gå en ekstra runde, men vi forventer at regjeringen jobber effektivt med å sikre en fornyelse av bestemmelsene for kontroll av kunnskapsoverføring i god dialog med sektoren, sier hun, og legger til: 

— Det er dessverre gode grunner til at disse reglene foreslås. Flere ganger har vi sett hvordan norsk akademia er et attraktivt etterretningsmål for fremmede makter, og at aktører fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med forsøker å tilegne seg norsk teknologi og kunnskap for militære formål.

Kinasamarbeid

Ph.d.-studenter i Norge tvinges til å «lydig følge pålegg» fra Kina