I dette stats­organet har mellom­leiarane million­lønn

Sikt — kunnskapssektorens tenesteorgan har plassert seg i øvre lønnssjikt i det norske universitets- og høgskulebyråkratiet. 49 av dei ca. 370 tilsette i Sikt har ein sjefs- eller direktørtittel. Halvparten av leiarane har over 1 million i årsløn.

Dei sju direktørane når ikkje opp til «lønnsadelen» i Forskingsrådet, men med halvannan million i lønnsposen følgjer dei hakk i hæl.

Sjå oversikta over dei høgaste lønningane nedst i saka.

Toppsjefen, Roar Olsen, får 1.650.000 kroner i lønn i året. Det er meir enn Ola Borten Moa får for å vere statsråd for forsking og høgare utdanning. Ifølgje Stortinget ligg løna for ein regjeringsmedlem på 1.519.000.

Men også dei på lågare nivå i organisasjonen har til salt i grauten.

Den best betalte mellomleiaren i Sikt har ei årsløn på 1.343.000 kroner. I Sikt arbeider også 11 seniorrådgivarar/ingeniørar millionlønn.

Til samanlikning tente ein statleg tilsett professor i 2021 ca. 900 000 i snitt, ifølgje Forskerforbundets sist tilgjengelege statistikk.

Sikt har eksistert i godt og vel eit år, etter at organet vart oppretta gjennom ein fusjon frå 1. januar 2022. Då vart NSD — Norsk senter for forskingsdata, Uninett og Unit (Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking) slått saman. Organisasjonane hadde hovudkontor i tre byar, Trondheim, Oslo ogP Bergen. I dag er hovudkontoret i Trondheim, med avdelingar i dei to andre byane.

Det har sidan starten vore vesentlege lønnsskilnader mellom kontorstadene. Høgast løn i snitt har medarbeidarane i Trondheim.

Ni direktørar

På lønnsstigen til den øvste leiinga, rett under toppsjef Roar Olsen, følgjer Tom Are Røtting med ei årslønn på 1,6 millionar. Dei andre divisjonsdirektørane, sju i talet, følgjer i små trappetrinn nedover.

Terje Mørland har 1.530.0000. Vigdis Namtvedt Kvalheim får 1.450.000 kroner i rolla som «divisjonsdirektør for forsknings- og kunnskapsressurser», og er med det den best betalte kvinna.

Dårlegast betalt er den andre kvinna i toppleiinga, Helga Meisfjord, som må nøye seg med 1,2 millionar kroner i løn.

Ser ein heile leiargruppa i Sikt slik ho er presentert på nettsidene, som inkluderer direktørar og produktområdeleiarar, hamnar snittlønna på oppunder 1,2 millionar kroner.

Sikt har i tillegg to medarbeidarar med tittelen fagdirektør, som begge får godt og vel ein million kroner i året i lønnsposane sine.

I det norske universitets- og høgskulebyråkratiet har Forskingsrådet merkt seg ut med dei høge toppleiarlønningane sine. Administrerande direktør Mari Sundli Tveit har ei årsinntekt på nærare 2,2 millionar. Over 2 millionar har også områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik.

I Kunnskapsdepartementet, som fastset lønningane til toppleiarane både i Sikt og Forskingsrådet, tener berre éin medarbeidar over 1,5 millionar kroner: Departementsråden, som er den øvst rangerte embetsmannen.

Mellomleiarlønn: 1.342.900

På nivået under direktørane har Sikt 17 produktområdeleiarar, og 11 av dei tener over ein million. Også denne gruppa kjem dermed over ein million kroner i snittlønn.

Tre av produktområdeleiarane har høgare lønn en den dårlegast betalte divisjonsdirektøren, og aller mest har produktområdeleiar Kjell Sivertsen med 1.342.900 kroner i årsløn.

I tillegg til produktområdeleiarane finst det 23 seksjonssjefar i Sikt. Også fleire av dei bikkar millionen i inntekt, sjølv om majoriteten her tener i overkant av 900.000. Den best betalte seksjonssjefen tener om lag, 1,2 millionar.

Dei best betalte seniorforskarane i den private instituttsektoren har til samanlikning ca. 950 000 kroner i årleg gjennomsnittslønn.

I Sikt er 49 av 370 medarbeidarar i leiande stillingar. 9 av dei er direktørar. Av dei 40 mellomleiarane tener 16 over ein million, 14 over 900.000. Berre to av dei tener under 800.000 kroner i året.

— Oppgjeret tilbake til normalen

Administrerande direktør Roar Olsen ønskjer ikkje å kommentere si eiga lønn.

Som forklaring på dei relativt høge lønningane i Sikt peikar han på det han omtalar som ein «ekstrem konkurranse» om IT-kompetanse og erfarne leiarar innan digitalisering.

— Den auka konkurransen har gradvis kome dei siste åra, men vart vesentleg sterkare i løpet av fjoråret. For å kunne halde på dei vi har, og rekruttere rett kompetanse i ein slik jobbmarknad, må vi vere konkurransedyktige. Men vi skal ikkje vere lønnsleiande, seier Olsen.

På spørsmål om det vil bli gjort ytterlegare tiltak på sikt for å jamne ut lønnsskilnadane mellom Trondheim, Oslo og Bergen, svarar Olsen dette:

— Vi brukte ein vesentleg andel av ramma for lønnsoppgjeret i 2022 til å bidra til å rette opp dei uforklarlege forskjellane som kom til syne gjennom fusjonen. Frå 2022 vil vi føre lønnsoppgjeret tilbake til normalen i tråd med Hovudtariffavtalen og Sikts lønnspolicy.

Menn får mest

I fjor viste ei intern utgreiing av lønnssituasjonen i Sikt, som Khrono fekk tilgang til, at det var vesentlege forskjellar i lønnsnivå mellom medarbeidarane i dei ulike byane. Trondheim låg i gjennomsnitt godt over Oslo og Bergen.

Les også

Store lønnsskilnader etter fusjon: Trondheim på topp, Bergen på botn

I år viser tala at gapet er redusert. I Bergen er snittlønna i dag på 714.000, i Trondheim på 788.000. Gjennomsnittslønna for alle fast tilsette i Sikt er no på 763.000 kroner.

Rapporten frå 2022 viste også at menn har høgare gjennomsnittslønn enn kvinner på alle stillingsnivå i Sikt, med unntak for det lågaste. Dette var likt i alle byane.

Sikt har, etter det Khrono får opplyst, så langt ikkje utarbeidd nokon tilsvarande rapport over lønnssituasjonen for 2023.

— Undervurdert risikofaktor

NTL (Norsk Tjenestemannslag) er ei av fleire fagforeiningar i Sikt og organiserer mange av dei med dei lågaste lønnsnivåa i organisasjonen.

— Generelt er NTL opptatt av at alle tilsette, ikkje berre leiarsjiktet, har krav på ei rettvis og god lønnsutvikling. Det betyr at vi må ha ei fordeling som bidrar til å redusere forskjellane mellom dei som tener mest og dei som tener minst, og ikkje minst at forskjellane mellom kvinner og menn blir viska ut, seier Ole-Petter Øvrebø i Sikt NTL.

Øvrebø peikar på lønnspolitikken som ein kjent, men undervurdert risikofaktor i samband med fusjonen av Uninett, NSD og Unit.

— Når det er sagt, gjorde leiinga i 2022 nokre tiltak for å svare på dei største utfordringane. Slik sett går det i rett retning, men eg forstår kvifor Khrono tar opp problemstillinga.

Les også

Nesten 900.000 kroner skiller den best og dårligst betalte rektoren

Lønn direktørar

• Olsen, Roar kr 1.650.000 (administrerande direktør)
• Røtting, Tom Are kr 1.600.000 (divisjonsdirektør)
• Mørland, Terje kr 1.530.000 (divisjonsdirektør)
• Kvalheim, Vigdis Namtvedt kr 1.450.000 (divisjonsdirektør)
• Reitan, Anders kr 1.400.000 (avdelingsdirektør)
• Stinussen, Tor Magne kr 1.315.000 (avdelingsdirektør)
• Meisfjord, Helga kr 1.200.000 (avdelingsdirektør)
• Tøndel, Henrik 1.077.901 (fagdirektør)
  
• Vangen, Geir Magne 1.060.000 (fagdirektør)

Lønn, fem på topp, produktområdeleiarar

• Sivertsen, Kjell kr 1.342.900
• Faltinsen, Vidar kr 1.338.800
• Schjelderup, Olaf kr 1.280.790
• Arntsen, Frode kr 1.180.780
• Kumle, Maria kr 1.170.000

Lønn, fem på topp, seksjonsleiarar

• Lund, Anders 1.213.702
• Skogan, Lars 1.202.901
• Vada, Hildegunn 1.137.000
• Mengshoel, Lars Petter 1.125.000
• Nedrebø, Saltnes Bente 1.016.500

Khrono gjer for ordens skuld merksam på at journalisten frå 2014 til juli 2017 var tilsett i NSD — Norsk senter for forskingsdata, som er ein del av Sikt