TOBIAS HÜBINETTE
— Det er kulturkrig, sier den svenske rasismeforskeren Tobias Hübinette om angrep på akademia fra ytre høyre.
Han er en av den svenske høyreekstremismens fremste fiender
Brussel (Khrono): Meldingen dukket opp på sosiale medier i sommer:
«Ska bli kul att gå på sensei Hübinettes kurs i høst!»
Bak meldingen sto Christian Peterson, som jobber for det høyreradikale svenske nettstedet Insikt24 og har bakgrunn fra den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.
Det må ha gått kaldt nedover ryggen på Tobias Hübinette, dosent og forsker ved Karlstads universitet.
På sin egen blogg fortalte Hübinette at han tidligere hadde anmeldt Peterson til politiet for trakassering og bedt om kontaktforbud. Han skriver at han gjentatte ganger er blitt oppsøkt på campus og filmet uten godkjenning, blant annet med en drone. Anmeldelsen ble henlagt.
Deretter meldte Peterson seg opp til Hübinettes nettkurs i rase- og hvithetsstudier og varslet at han ville «granske» undervisningen og Hübinette.
— Raljerende og hånende
Noen uker etter semesterstart har kurset mer eller mindre kollapset.
Rundt halvparten av studentene har hoppet av. Hübinette selv ble sykemeldt. Universitetet hastebehandler nå en klage mot Peterson for trakassering, mens den svenske utdanningsministeren Mats Persson har varslet at det skal bli lettere å utestenge studenter.
Når Khrono spør Hübinette hva som skjedde viser han til at Peterson var veldig åpen om at han kom til å bli studenten hans.
— Han gjorde det på en svært raljerende og hånende måte, brukte emojier som spilte på at jeg er adoptert fra Sør-Korea, sier han til Khrono.
Han forteller at den første oppgaven studentene fikk var å presentere seg for hverandre.
— Allerede da de første studentene begynte å gjøre det, så hånet han dem i sosiale medier og beskrev dem som politisk venstreorienterte, sier Hübinette.
Det stanser ikke der. På sosiale medier skriver Peterson nedsettende om både kurset, studentene og lærerne, slår universitetet fast på sine nettsider. Ifølge Hübinette skal Peterson også ha lest opp presentasjoner medstudenter har skrevet på en podkast, mens han «lo og hånet dem».
Ifølge Dagens Nyheter skal Peterson på podkasten ha sagt at han vil fortsette «granskingen» av Hübinette og at han vil søke på alle universitetskursene til forskeren framover. Utdanningsminister Persson sier til avisa at man «ikke skal være naiv overfor krefter som vil tie».
Mener de mangler verktøy
Hübinette ender med å sykemelde seg. Kurset overtas en av kollega og endres til et «lesekurs», som gjør at studentene ikke har kontakt med hverandre eller læreren, bortsett fra når når læreren retter eller vurderer skriftlige oppgaver.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen og tar sterk avstand fra nettprofilens handlinger i sosiale medier. Vi støtter læreren som er utsatt på flere måter og vi beskytter elevene våre, heter det i en uttalelse fra rektor Jerker Moodysson.
Senere melder universitetet at de har mottatt en anmeldelse til disciplinnämnden ved universitetet og at den skal behandles raskt. Hübinette sier at de nå venter på å få svar på om Peterson blir utestengt fra kurset, eller om han får fortsette.
Fra rektorhold ved universitetet heter det at reglene er tydelige når det gjelder trakassering og forstyrrende oppførsel, men at de mangler verktøy for å takle slike situasjoner.
Varsler lovendring
Utdanningsminister Persson, som selv er forsker, mener lovverket er utdatert og varsler en lovendring.
— Det finnes regelverk i Sverige som gjør det mulig å utestenge studenter. Det krever en anmeldelse, og ofte er det en lærer som anmelder. Det dreier seg ofte om juks, plagiering og lignende, men det kan også handle om andre ting som forstyrrer undervisningen. Problemet er at dette regelverket ble utarbeidet for en annen tid, før internett, før sosiale medier, da det nesten bare var undervisning på campus. Regelverket er ikke oppdatert, sier Hübinette og legger til at Peterson formelt ikke har forstyrret undervisningen, bortsett fra at han skal ha filmet den første undervisningen.
Han sier at lovforslaget kan komme raskt og at nye verktøy kan være tilgjengelig om kanskje ett år.
Hübinette ser også problemer med å gjøre det lettere å stenge ute studenter.
— Hvis det blir lettere å utestenge studenter, kan det misbrukes på vilkårlig vis, sier han og legger til at en må ta i betraktning at studenter har sterke rettigheter.
Hübinette mener det samme kan skje ved et norsk universitet.
— Jeg kan tenke meg at dette også kan komme til Norge snart. Jeg vil tippe at dere har ganske liknende regelverk på universitetene, sier han.
Kartla svenske høyreekstreme
Hübinette er ikke et ukjent navn i svensk offentlighet, som sentral debattant og profilert rasismeforsker.
Han ble født i Sør-Korea i 1971, kom til Sverige da han var sju måneder gammel. Som student ble han aktiv blant autonome på venstresiden, begynte å kartlegge nynazister i Uppsala, noe han ble dømt for. Senere ble han også dømt for trusler mot eks-konas nye mann, men ble frikjent for anklager om mordbrann.
Han fortsatte å kartlegge høyreekstreme i Sverige, grunnla tidsskriftet Expo sammen med Stieg Larsson og regnes også som en inspirasjonskilde for Lisbeth Salander, i Larssons krimromaner.
Han har kartlagt svensker som deltok på tysk side under andre verdenskrig, vakte debatt da han i 2002 ga ut en bok der 28.000 svensker ble listet opp som medlemmer og sympatisører av nazistiske og høyreekstreme partier før og under krigen, der noen av dem fortsatt levde.
Det har tidvis blåst kraftig rundt rundt Hübinette, som også opplevde at tidligere venner og kolleger brøt med ham i forbindelse med en konflikt rundt en ansettelse ved Uppsala universitet, der han klagde på ansettelsen da jobben gikk til en annen.
Han er en mye omtalt — og omstridt — forsker etter at han i en årrekke har vært sentral i debatter om adopsjon, rasisme og hvithet. I et portrettintervju med Svenska Dagbladet beskrives han også som en av den svenske høyreekstremismens fremste fiender. Han har også mottatt trusler, i 2019 ble en person i Värmland dømt for å ha truet Hübinette over telefon.
Han skal ved flere anledninger ha blitt satt opp på såkalte «dødslister» av høyreekstreme miljøer i Sverige.
— Det som skjer nå er et pilotprosjekt
Det som skjer nå skiller seg likevel ut, mener han. Det handler ikke bare om en enkeltperson, men om en større bevegelse som også omfatter Sverigedemokratene, landets nest største parti, sier Hübinette.
— Det som skjer nå er et pilotprosjekt når det gjelder angrep på akademia, som ifølge deres analyse domineres av venstresiden.
Det er et angrep på sektoren, mener han.
— De som støtter Christian (Peterson red.mrk) har vært åpne om det, de har sagt ganske eksplisitt at nå begynner vi å angripe akademia. Dette er mye større enn bare Christian, sier han.
Han mener det som skjer ved Karlstads universitet har et internasjonalt bakteppe.
— Det er direkte inspirasjon fra den engelskspråklige verdenen. I Storbritannia, USA, Canada og mange andre engelskspråklige land er det i dag en svært kraftig kritikk av kritisk rasismeforskning. Det de gjør er å ta denne høyreorienterte kritikken til Sverige, sier han.
Tydelig om eget ståsted
Samtidig som han har vært en profilert rasismeforsker, har Hübinette aldri lagt skjul på sitt eget ståsted, som antirasist.
Men til tross for at han siden nittitallet har ytret seg mot krefter på høyresiden i Sverige, beskrives det i portrettet i Svenska Dagbladet hvordan også politikere fra Sverigedemokraterna henter argumenter hos Hübinette, de har blant annet omfavnet forskerens adoposjonskritikk.
— Hvordan oppleves det?
— Det er selvfølgelig paradoksalt for meg, som har en politisk bakgrunn, bortsett fra at jeg er lærer og forsker, som antirasist. Men det stemmer at det er slik. Det gjør at Sverigedemokratene og andre på høyresiden har et ganske ambivalent forhold til meg.
Han beskriver situasjonen som bisarr.
Som Khrono har skrevet flere saker om, har det de siste årene vært debatter i flere land, deriblant Danmark og Frankrike, der politikere har anklaget forskere for å være aktivistiske. På spørsmål om hva han tenker om å være forsker med så tydelige standpunkter, sier Hübinette til Khrono at han er en av dem som gjerne havner i søkelyset i Sverige, men at det også rammer andre, deriblant kjønnsforskere.
— Anklagen er at vi på den ene siden er lærere og forskere, og på den andre er aktivister. Jeg kan ikke skjule at jeg har den bakgrunnen, jeg kan ikke lyve om det, det er sannheten at jeg har vært veldig aktiv når det gjelder spørsmål som berører rasisme, når det gjelder spørsmål som berører adopsjon, og så videre, sier han.
Kulturkrig
Det er ikke bare i Sverige krefter på ytre høyre har rettet seg inn mot universitetene, de siste årene har vi sett dette i flere land. Så hva tenker Hübinette er grunnen til at disse kreftene er blitt så opptatt av universitetene?
— Det er kulturkrig, sier han og fortsetter:
— Det er denne ideen som Steve Bannon og andre ideologer innenfor denne bevegelsen har, om at du må vinne kulturkampen for å vinne den politiske kampen. Det finnes flere franske, italienske og tyske høyreekstreme ideologer som sier det samme. De mener at den radikale venstresiden gjorde det samme i 1968, gikk inn i de sektorene i samfunnet som har makt over språket. Det er det det handler om. Vinner man kulturkampen, vinner man den politiske kampen til slutt. Det har også Sverigedemokratene og ekstremhøyre i Sverige tatt til seg.
Da er det tre sektorer som er viktige, sier Hübinette. Det ene er mediene, der viser han til at ytre høyre har skapt sine egne medier. Det andre er kultursektoren.
Og det tredje? Akademia.