Ytringsfrihet
Varslet lov om akademisk frihet. Organisasjoner frykter for ytringsfriheten
Den britiske regjeringen har varslet en ny lov som skal sikre ytringsfrihet på universitetene. Organisasjoner mener den kan få motsatt effekt.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Den britiske utdanningsministeren Gavin Williamson står under verbalt skyts etter at han i februar presenterte en rekke forslag han hevdet skulle styrke ytringsfriheten ved universitetene.
Nå møter han motstand fra tre organisasjoner som jobber med nettopp ytringsfrihet.
I et felles brev til Williamson advarer engelske PEN, Index on Censorship og ARTICLE 19 mot forslag de mener kan få motsatt effekt og «ytterligere begrense hva som regnes som 'akseptable' ytringer på campus».
Mener universitetene er best skikket
De viser til at universitetene allerede har en lovmessig plikt til å jobbe for ytringsfrihet på campus, inkludert retten til å protestere. Det skal balanseres mellom ulike rettigheter, både rettighetene til en foredragsholder og studentenes rett til å protestere mot vedkommende, skriver de.
— Dette er en hårfin balansegang som universitetene er best skikket til å navigere i, ikke statlige myndigheter eller domstoler. På campusene blir ytringsfrihetsspørsmål best håndtert ved hjelp av eksisterende lovgivning og av universitetene og studentorganisasjonene selv, legger de til.
Brevet kommer etter at dronning Elizabeth i sin Queen's Speech, trontalen i det britiske parlamentet, varslet regjeringens lovforslag om ytringsfrihet på campusene.
Skal kunne saksøke universiteter
Så hva reagerer de på?
Forslaget som ble varslet tirsdag er i tråd med det Williamson presenterte i februar. Det skal blant annet opprettes et ombud for ytringsfrihet ved universitetene, en «director for freedom og speech and academic freedom», som skal være plassert i Office for Students (OfS), det britiske direktoratet for høyere utdanning.
Det er blant annet dette grepet de tre organisasjonene frykter skal gi motsatt effekt og ytterligere begrense hva som anses som «akseptable» ytringer.
Dette ombudet skal «granske potensielle overtredelser, som for eksempel scenenekt (no-platforming) eller oppsigelse av akademikere», slik det het i forslaget fra utdanningsministeren.
Institusjoner skal kunne straffes med bøter. Folk som mener de har fått innskrenket ytringsfriheten skal kunne saksøke universitetene og kreve erstatning, slik Khrono har skrevet om tidligere.
— Universitetene våre har en lang og stolt historie som steder der studenter og akademikere kan uttrykke seg fritt, utfordre synspunkter og dyrke et åpent sinn, slo Williamson fast da han presenterte forslagene i februar. Han la til at han var «dypt bekymret» over «uakseptabel sensur» på britiske campuser og at det derfor var nødvendig å «styrke ytringsfriheten innen høyere utdanning».
Forslaget ble møtt med en kald skulder fra organisasjoner som representerer studenter og ansatte ved universitetene. De stilte også spørsmål ved Williamsons virkelighetsbeskrivelse. «Fantomtrusler mot ytringsfriheten», mente generalsekretær Jo Grady i University and College Union.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Universitetsorganisasjonen Universities UK var mer avventende i sin kommentar, men understreket at de allerede er forpliktet til å beskytte ytringsfriheten.
Stiller spørsmål ved omfanget
Det er viktig å ha en debatt om ytringsfriheten på universitetene, skriver engelske PEN og de andre organisasjonene i sitt brev til Williamson.
— Fiendtlige krefter føler i økende grad at de kan granske og til og med sanksjonere kritiske akademikere. Akademikere må både endre læreplaner og undervisningsmetoder på grunn av ytre press skriver. Universiteter opplever at finansieringskildene trues. Men alle disse truslene kommer fra statlig hold, ikke fra studenter. Det er derfor langt fra klart at den akademiske friheten styrkes med mer statlig kontroll over universitetene, skriver de.
Det er samtidig noen beviser på en «chilling effect» på campusene, legger de til og viser til en undersøkelse fra King's College i London, der 25 prosent av studentene sier de er redde for å uttrykke meningene sine åpent.
— Vi er enige i at ingen skal synes det er ubehagelig å si hva de mener på campus, men hvorvidt det er en økende grad av intoleranse mot ytringer på campus er uklart, det er dessuten et kulturelt problem, ikke noe en uklar lovgivning vil kunne fikse, heter det.
De stiller også spørsmål ved hvor utbredt det er med «scenenekt». Det trengs mer gransking av det, skriver de og viser til en studie fra Office of Students som konkluderte med at av mer enn 62.000 forespørsler om eksterne foredrag i 2017-18 ble bare 53 avvist av universitet eller studentorganisasjon, mindre enn én prosent av totalen. De viser også til andre undersøkelser om det samme, blant annet en rapport fra det britiske parlamentets komite for menneskerettigheter, som ikke fant en omfattende sensur av debatter ved universitetene.
I brevet skriver de at det trengs mer forskning rundt truslene mot ytringer på campus og at granskinger av akademisk frihet må utvides til å omfatte innblanding fra myndighetene. De ber om at det gjennomføres en full og åpen høringsrunde rundt det varslede lovforslaget.
