Gigafabrikker og jakten på teknologisk suverenitet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Dagens geopolitiske storm handler i bunn og grunn om teknologisk dominans. Taper Europa dette kappløpet, risikerer vi å bli en teknologikoloni — et kuriøst museum mellom amerikanske hypeskaleringsselskaper og kinesiske, statsstøttede giganter. 

Men i årevis har Europa danset en slags sjenert dans, preget av delikat regulatorisk fotarbeid, men med svært lite fremdrift. Det er kanskje ingen overdrivelse å si at Europas strategi for kunstig intelligens hittil har vært svak og dårlig gjennomført, og at den i stor grad har blitt overskygget av Kinas og USAs teknologiske fremstøt. 

Kunstig intelligens

EUs nye regler for KI vil påvirke akademia og forskning

Denne uken publiserte Europakommisjonen sin lenge etterlengtede revisjon av KI-strategien. «The AI Continent Action Plan», som vi kanskje med litt uvilje kan kalle «KI-kontinentets handlingsplan», skisserer intensjonene om å gjøre Europa til et ledende kontinent for kunstig intelligens. Som med «Konkurransekompasset» i februar, himlet jeg ikke med øynene.

Endelig har vi en strategi som gjenspeiler Europas alvorlige teknologisituasjon, KIs store betydning for Europas fremtid og styrken til Europas universiteter og selskaper. Det er kort sagt en lettelse.

Planen identifiserer fem områder der innsatsen må intensiveres: datainfrastruktur for KI, tilgang til data av høy kvalitet for KI-innovatører, utvikling av KI-algoritmer, styrking av KI-kompetanse og -talenter samt styrking av det indre markedet med et enhetlig regelverk for KI. 

Alt sammen ganske fornuftige prioriteringer, det er så, men i hjertet av EUs nye ambisjon ligger KI- og gigafabrikkene. KI-fabrikkene er 13 spesialiserte sentre spredt rundt om i Europa som integrerer datakraft, omfattende datalagring og dyktige talenter. Disse anleggene utnytter og utvider superdatakapasiteten til European High-Performance Computing Joint Undertaking (EuroHPC) til blant annet å utvikle generative KI-modeller. 

Hovedmålet er å utvide bruken av kunstig intelligens i europeiske bedrifter og samtidig styrke forskning på området. 

Men selv om disse investeringene er imponerende, har Kommisjonen innsett at de bare er et første brikken i et større spill.

Debatt ● Habib, Grønli, Pettersen og Ramampiaro

Tillit og demokrati er Norges fortrinn i KI-kappløpet

Europa har flere ganger tidligere gått sammen for å ta igjen konkurrentene. 

Da partikkelfysikerne holdt til i Sovjetunionen og USA, etablerte Europa det verdensledende forskningssenteret for partikkelfysikk, CERN, i Sveits. Da romforskningen var dominert av USA og Sovjetunionen, opprettet Europa Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Da den kommersielle luftfarten nærmest var et amerikansk monopol, etablerte Europa Airbus.

I et forsøk på å dra Europa fremover igjen foreslår EU-kommisjonen å bygge flere «gigafabrikker for kunstig intelligens» — et kvantesprang utover de KI-fabrikkene som allerede er under utvikling. 

Debatt ● Helge Høivik

KI, universitetene og avhengighets­fellen

Hver gigafabrikk forventes å huse 100 000 toppmoderne brikker, noe som gjør dem over fire ganger større enn den største superdatamaskinen som for øyeblikket er under utvikling i EU. Med tanke på at avanserte GPU-brikker som er avgjørende for KI-trening, koster rundt 400 000 kroner stykket, kan investeringen for hver gigafabrikk komme opp i flere milliarder euro.

Prislappen på 230 milliarder kroner er planlagt finansiert av offentlig-private partnerskap — med andre ord skattebetalerne og næringslivet. Utlysningene vil gå ut i år, og spørsmålet som henger i luften i Brussel, er om nok bedrifter vil engasjere seg og investere.

Gigafabrikkene er inspirert av CERN, sier kommisjonen. De ser for seg at disse gigafabrikkene ikke bare skal være beregningsressurser, men også huse store vitenskapelige samarbeidsprosjekter som samler forskere, entreprenører og investorer for å ta fatt på ambisiøse prosjekter innen helse, bioteknologi, industri, robotteknologi og vitenskapelige oppdagelser. 

Dette er musikk i mine ører. 

Jeg var medgrunnlegger av CAIRNE (tidligere CLAIRE) for å styrke Europas KI-kompetanse og -kapasitet, og har brukt mye tid de siste sju årene på nettopp å drive lobbyvirksomhet for å få etablert et CERN for KI i Europa. Heldigvis har vi klart å utvikle CAIRNE til kanskje det største nettverket av KI-forskere i verden, så vår stemme blir hørt, og ideen om et senter for KI bygget på CERN-modellen blir stadig mer akseptert. 

Jeg hever derfor forsiktig glasset (med belgisk øl, naturligvis) for Kommisjonens ambisjoner.

Så bør vi nå hoppe av glede over at kommisjonen endelig går i retningen vi og så mange eksperter har ønsket oss så lenge? 

Tja … KI-planen er viktig, men det er en overordnet politisk retningslinje som overlater detaljene til resten av reisen. Planen er mer ullen enn en hebridisk sau midtvinters — den er en Rorschach-test der alle interessenter vil se hva de ønsker å se. Veien fra politikk til implementering vil kreve vedvarende politisk vilje, betydelige investeringer og nøye styring. 

Debatt ● Roland Mandal og Tommy Tranvik

Kunstig intelligens krever samarbeid og deling i UH-sektoren

Vi må derfor hjelpe Kommisjonen med å holde fast ved sine ambisjoner i møte med medlemslandenes krav om hvor pengene skal flyte.

Gigafabrikkenes suksess avhenger av konsentrasjon og styring. Vi må forhindre at gigafabrikkene blir utvannet, distribuerte, virtuelle og umulige å styre: Geografisk fragmentering eller degenerering til virtuelle anlegg vil uunngåelig redusere effektiviteten. 

Bygg dem i 15 land, og du får endeløse videosamtaler. Sentraliser dem under et CERN-lignende organ, og du kan gjøre mirakler. 

Kunstig intelligens

Universitetsallianse: Det trengs bedre og sikrere KI-verktøy for forskning

Ja, vi er klar over at gigafabrikkene langt fra følger CERN-modellen fullt ut, og at veien videre vil være full av «interessentforespørsler, «offentlige høringer» og andre EU-ismer som får oppstartsbedrifter til å falle i søvn. Men gigafabrikkene er et svært viktig skritt i riktig retning og et sårt tiltrengt skifte fra Europas tidligere stykkevise finansieringsinnsats til mer konsoliderte, virkningsfulle investeringer. 

Hvis Kommisjonen lykkes, kan de meget vel snu Europas KI-lykke. For første gang på mange år er det grunn til å tro at Europa kan hevde sin plass som et ekte KI-kontinent.

Debatt ● Morten Irgens

Ett år og en evighet