Bygg
Frykter at de ikke har råd til å bruke milliardbygg
Instituttene som skal flytte inn i Livsvitenskapsbygget, har så dårlig økonomi at det er usikkert om de vil ha råd til å bruke utstyret i bygget.

Planen er at Kjemisk institutt, Farmasøytisk institutt og Institutt for biovitenskap skal flytte inn i Livsvitenskapsbygget når det står klart i 2026—27.
Problemet er at to av tre institutter ved Universitetet i Oslo (UiO) sliter alvorlig økonomisk. Årsregnskapene for 2024 viser at Institutt for biovitenskap gikk med 31 millioner kroner i underskudd. Tilsvarende tall for Farmasøytisk institutt er 11 millioner kroner.
På toppen av svak økonomi er det uenighet om hva UiO skal betale Statsbygg i husleie.
Prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Bjørn Jamtveit, mener det er problematisk at ingen ennå ser ut til å vite hva husleien kommer til å bli. Han frykter at instituttene vil bruke så mye penger på husleie, at det vil bli lite igjen til å bruke utstyret i bygget.
— Disse instituttene har så store økonomiske problemer at de står i fare for å ikke selv ha råd til å bruke sin egen infrastruktur i bygget. Det er åpenbart at om man flytter institutter inn i et nytt bygg, må de også har råd til å forske i bygget, sier Jamtveit.

Landets største
Livsvitenskapsbygget har en prislapp på 13,3 milliarder kroner per 2024, og er blant de dyreste byggeprosjektene i Norges historie. Det blir også landets største universitetsbygg med et areal på 97.500 kvadratmeter.
Når det er fullført, vil det være arbeidsplass for cirka 1600 ansatte og 1600 studenter.
Men husleieavtalen UiO må bli enig med Statsbygg om, gir universitetsledelsen hodepine.
Livsvitenskapsbygget skulle i utgangspunktet være et av UiOs selvforvaltende bygg, men i 2021 ble det besluttet at ansvaret skulle overføres til Statsbygg fordi også Oslo universitetssykehus skulle inn i bygget. Dermed ble bygget en del av statens husleieordning.
For å kompensere for utgiftene UiO vil ha til husleie, vedtok Stortinget i 2022 et kronebeløp som kompensasjon. Men det som i 2022 var en tilnærmet full kompensasjon for utgiftene, er i dag ikke nok, fordi prosjektet er blitt dyrere.
Ingen løsning
Universitetet anslår at det mangler 118 millioner kroner per år for å dekke opp for kostnadene.
Ifølge universitetsdirektør Arne Benjaminsen er det ennå ikke inngått en avtale med Statsbygg.
— Vi opplever at vi ikke har fullmakt til å inngå noen avtale før finansieringen er avklart. Universitetet har stram økonomi, og hadde samlet sett et merforbruk i 2024. Vi er avhengige av å få på plass en kompensasjonsordning før vi kan ta stilling til en avtale, sier Benjaminsen.
Partene er blant annet uenige i driftsmodellen og beregningsgrunnlaget som Statsbygg har lagt til grunn for husleien.
Mens Statsbygg tar med markedsverdien til tomten i beregningsgrunnlaget, mener UiO at tomten ble kjøpt inn for over 100 år siden og at det ikke finnes et annet formål for tomten.
Må behandles i statsbudsjett
Statsbygg står på sitt og mener at «markedsverdien til tomten er en del av husleieberegningen for kostnadsdekkende husleie i statens husleieordning».
— Ellers er det slik at det er flere sider av denne saken som må avklares før vi er mål med en husleieordning her, skriver kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i en e-post.
Departementet opplyser at saken er til behandling hos dem for øyeblikket, og at en eventuell økt husleiekompensasjon må besluttes i statsbudsjettet. Utover det opplyser departementet at de er kjent med at partene ikke har kommet til en enighet om alle forhold i avtalen.
— Avtalen er til behandling hos Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, som vil involvere Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ved behov.
— Krevende
Instituttene som skal inn i Livsvitenskapsbygget, ligger innunder Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO. Også fakultetet sliter med økonomien, og har de to siste årene hatt et underskudd på 135 millioner kroner.
Årsregnskapet for fakultetet viser at Institutt for biovitenskap sliter mest. Ikke bare gikk instituttet 31 millioner kroner i minus i 2024, det har over de siste årene et samlet underskudd på 72 millioner kroner.
Nummer to på listen er Farmasøytisk institutt som har et samlet underskudd på 22 millioner kroner de siste årene.
Leder ved Institutt for biovitenskap, Roger Simm, nøyer seg med å slå fast at økonomien ved instituttet er vanskelig.
— Instituttet er i en krevende økonomisk situasjon, og vi arbeider systematisk med å forbedre økonomien. Vi ser fram til å flytte inn i nytt moderne bygg, skriver han i en e-post.
— En fantastisk mulighet
Også leder ved Farmasøytisk Institutt, Kathrin Bjerknes, beskriver en krevende økonomisk situasjon.
— Vi jobber systematisk med dette både på inntekts- og utgiftssiden. Dette gjør vi i tett dialog med fakultetet og innenfor rammen av vårt samfunnsoppdrag. Vi ser at det er krevende for de laboratorietunge realfagene i akademia, samtidig som våre kandidater og kunnskap er sterkt etterspurt i samfunnet, skriver Bjerknes i en e-post til Khrono.
Ved Kjemisk institutt har ledelsen over flere år jobbet for å snu røde tall til svarte, og økonomien ved instituttet går bedre enn på lenge. Instituttet gikk 10 millioner kroner i overskudd i fjor, etter å ha gått med underskudd tre av de fire siste årene.
Likevel er instituttet avhengig av en god avtale for at den positive tendensen skal vare.
— Ingen ønsker seg flere utgifter og jeg har ikke sett noen eksplisitte kalkyler som viser om eller hvor mye dyrere det eventuelt vil bli for oss, men vi er avhengige av en forutsigbar avtale. Når det er sagt, ser vi først og fremst på Livsvitenskapsbygget som en fantastisk mulighet for å utvikle kjemifaget og bidra til UiOs satsing på livsvitenskap, sier instituttleder Stian Svelle.
Nyeste artikler
300 forskere fra USA har søkt om akademisk asyl i Marseille
Akademia som møteplass for intellektuelt utenforskap
Reagerer på at det stilles spørsmål om Hellestveits forskertittel
Godt forskningsetisk rammeverk i forslaget til ny helseforskningslov
Nådde du ikke helt opp i EU? Nå får de beste søkerne en ny sjanse
Mest lest
Trump truer Harvard med kutt på nesten 100 milliarder
116 studenter felt for KI-fusk i fjor. Særlig én ting avslørte dem
Norsk mangfoldsopprør sprer seg til hele Norden
To uker før masteren skulle leveres, fikk hun tilbud om å ta doktorgrad
Margareth Hagen vant valget: Får fire nye år som rektor