Debatt ● Kari-Anne Jønnes
Fremmedspråk er en nøkkel til framtiden — ikke noe man fritt kan velge vekk
Regjeringens forslag i ungdomsmeldingen om å gjøre fremmedspråk valgfritt i grunnskolen er et betydelig feilgrep, skriver Høyres stortingsmedlem Kari-Anne Jønnes.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Språk er mer enn bare et middel for kommunikasjon — det er grunnlaget for forståelse, samarbeid og utvikling. I en verden som blir stadig mer globalisert, er ferdigheter i fremmedspråk avgjørende for både personlig og profesjonell suksess. Regjeringens forslag i ungdomsmeldingen om å gjøre fremmedspråk valgfritt i grunnskolen er derfor et betydelig feilgrep.
Når en 10—12-åring i 5. eller 8. klasse tvinges til å velge om de vil lære et fremmedspråk, gir vi dem et valg som kan få alvorlige konsekvenser for deres framtidige utdanningsmuligheter. Dette er et valg som kan begrense deres tilgang til viktige studieprogrammer i videregående skole og på universitetet, og som kan gjøre det vanskeligere for dem å konkurrere på det internasjonale arbeidsmarkedet.
Å be elever ta et slikt valg i ung alder er et klart tilfelle av gambling med deres framtid.
Skolens oppdrag går langt utover å formidle fagkunnskap. Den skal bidra til å forme og utvikle menneskelige ressurser, ruste ungdom til å delta i et samfunnet som er i kontinuerlig endring, og gi dem de verktøyene de trenger for å kunne møte framtidens utfordringer. Fremmedspråk er et viktig slikt verktøy.
I dag konkurrerer våre barn og unge ikke bare med elever i Norge, men med unge mennesker fra hele verden. Dette gjelder både i høyere utdanning og i arbeidslivet. Hvis vi nekter dem muligheten til å lære språk, stenger vi dørene til utdanninger og karrierer som ellers kunne vært åpne for dem. I en tid der vi ønsker å være en kunnskapsnasjon, er dette et steg i feil retning.
Fremmedspråk er en inngang til nye perspektiver og en nøkkel til internasjonalt samarbeid. Det er ikke bare et verktøy for å forstå andre mennesker — det er også et viktig redskap for å delta i globale diskusjoner om forskning, teknologi og samfunnsutvikling. Regjeringen viser liten forståelse for dette når de stiller spørsmål ved relevansen av fremmedspråk i skolen.
Å argumentere med at fremmedspråk tar tid og kapasitet fra andre fag, vitner om en manglende innsikt i hvordan språk faktisk er grunnleggende for en helhetlig utdanning.
I en tid hvor konflikt og splittelse preger mange deler av verden, er språk også et verktøy for å bygge broer, for å fremme forståelse og respekt. Vår opplæring skal bidra til å forberede ungdom på et samfunn hvor samarbeid på tvers av grenser og kulturer blir stadig viktigere.
Det er heller ikke bare individuelle interesser som står på spill, men nasjonens langsiktige interesser. Språk er en viktig del av vår kunnskapsberedskap. Mange av de språkene som undervises ved universiteter og høyskoler, er små og smale, men de er essensielle for at Norge skal kunne opprettholde et sterkt internasjonalt nettverk innen forskning, næringsliv og diplomati.
Hvis vi svikter språkfagene i grunnskolen, risikerer vi å tynge framtidige generasjoners evne til å delta i den globale kunnskapsutvekslingen.
Høyre er tydelige på at vi fortsatt mener fremmedspråk må være obligatorisk i utdanningen. Det er i ungdommens interesse, i arbeidslivets interesse, og i nasjonens interesse. Men også i et større, mer globalt perspektiv. Hvis vi vil bidra til at ungdommer kan mestre en verden i stadig forandring, er det å prioritere språkfagene i utdanningssystemet en investering i framtiden.
Vi vet at elever lærer på ulike måter, og det er viktig å gi dem praktisk og variert undervisning for å sikre mestring. Men dette må ikke skje på bekostning av språkfagene. Det er tvert imot gjennom å tilby solid språkopplæring at vi skaper de beste forutsetningene for at flere elever skal oppleve mestring og utvikling i skolegangen.
Språk er mer enn et fag — det er en dør til framtiden.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut