Forsknings­­rådet vil at færre styrer skal fordele forsknings­midlene

Forskningsrådet skal omorganisere porteføljestyrene sine.

Dagens 16 styrer har ansvar for programmer og andre aktiviteter innenfor et tema eller fagområde. Det er for eksempel egne styrer for «hav», «helse» og «petroleum».

En av oppgavene til porteføljestyrene er å bestemme hvilke prosjekter som skal få forskningsmidler innenfor deres område. De har altså en svært sentral rolle Forskningsrådet.

På styremøtet førstkommende tirsdag skal styret ta stilling til et forslag fra administrerende direktør Mari Sundli Tveit om å gå fra 16 til 11 porteføljestyrer (se fullstendig beskrivelse av de nye styrene nederst i artikkelen).

Begrunnelsen er blant annet forenkling, effektivisering og behov for samordning. Den nye strukturen skal også være bedre tilpasset målene i den nye langtidsplanen for forskning.

Her er noen hovedgrep i forslaget:

Et eget styre for banebrytende forskning

Det skal ifølge forslaget være et eget porteføljestyre for langsiktig, grunnleggende forskning og såkalt åpne arenaer. Styret får blant annet ansvar for tematisk uavhengige virkemidler som Fripro og Senter for fremragende forskning. Et samlet styre for alle fag vil gjøre det enklere å se fagområder i sammenheng og håndtere tverrfaglighet, heter det i forslaget. Tre av dagens faglig rettede styrer slås sammen til porteføljestyret for banebrytende forskning.

Eget styre for forskningssystemet

Dette nye styret får ansvaret for et «velfungerende forskningssystem». De får blant annet ansvar for infrastruktur, internasjonalt samarbeid, åpen forskning, kjønnsbalanse og mangfold, forskerrekruttering og tidlig karriere, samt forskningsintegritet og etikk. Dette styret vil ha medlemmer som også sitter i andre porteføljestyrer.

Slår sammen petroleum og lavutslipp

Dagens porteføljestyre for energi, transport og lavutslipp slås sammen med styret for petroleum. Maritim sektor legges også hit. Mari Sundli Tveit mener det er fornuftig å se dette området i sammenheng, selv om det blir en stor portefølje.

Slår sammen velferd, arbeid og utdanning

Dagens porteføljestyre for velferd, kultur og samfunn slås sammen med styret for utdanning og kompetanse. Her er flere fag og temaer — oppvekst, barnehage, utdanning og arbeidsliv — som bør ses i sammenheng, argumenteres det. Statsråd Ola Borten Moe har dessuten varslet en ekstra satsing på forskning som skal bidra til å inkludere flere barn og unge i barn og unge i utdanning og arbeids- og samfunnsliv.

Samfunnsstyring og internasjonale forhold

I dag er det et eget styre for global utvikling og internasjonale relasjoner. I forslaget slås dette sammen med deler av styret for demokrati, styring og fornyelse, slik at forskning på samfunnssikkerhet, lov og rett og demokrati og styring kommer inn her. Begrunnelsen er blant annet mange av truslene vi i dag står overfor er globale.

Eget styre for innovasjon

Det blir et eget styre med ansvar for blant annet målrettede tiltak for bærekraftig innovasjon i næringsliv, offentlig sektor og i akademia.

I tillegg foreslår Mari Sundli Tveit å gå fra tre til to styrer til å dekke temaer fra landbruk, fiskerier og fiskeoppdrett, miljø, bioressurser, klima og polarforskning. Dessuten vil hun videreføre flere av dagens styrer uforandret eller kun med mindre justeringer, for eksempel styrene for helse og muliggjørende teknologier.

Skal oppnevnes til høsten

Oppnevningen av porteføljestyrene vil skje på grunnlag av en åpen nominasjonsprosess høsten 2023, står det i sakspapirene. De må settes sammen så man «finner en balanse mellom hensynene til faglig innsikt på høyt nivå, strategiske evner, erfaring fra og innsikt i brede samfunnsområder og forskningsbehovene i disse, samspill mellom sektorer og samspill mellom forskning og øvrige samfunnsaktører, etc.», står det videre. Styrene skal være i funksjon fra 1. januar neste år.

Opprinnelig foreslo Mari Sundli Tveit å gå fra 16 til 9 styrer, men nå er altså antallet justert.

forskningsrådet

Forskningsrådet brukte over seks millioner på ny visuell profil

Flere mener det er feil tidspunkt

Forskningsrådet har arrangert innspillsmøter med representanter fra universiteter og høgskoler, forskningsinsituttetene, næringslivet og offentlig sektor om saken. Flere har uttrykt at de mener det ikke er riktig tidspunkt for disse endringene nå. I referatet fra møtet med universitets- og høgskolesektoren står det:

«Det ble uttrykt en bekymring for om tidspunktet, før systemmeldingen, før oppnevning av nytt Styre, og med nylig nedbemanning, er det rette for å foreta endringer i styrestrukturen. I stedet for å gå for en reform, kan man gå inn for en justering av dagens modell som imøtekommer kjente svakheter.»

Systemmeldingen er en varselet stortingsmelding der regjeringen vil se på hele organiseringen av forskningssektoren, og blant annet Forskningsrådets rolle.

Debatt ● Egil Kallerud

Også omorganiseringen av Forskningsrådet bør være en sak for systemgjennomgangen

Forskningsrådet skriver at de «har forståelse for argumentet, men ser også et forbedringspotensial og mener at endringene vi foreslår vil utløse dette.» Forslaget innebærer «ikke en radikal omlegging», ifølge Mari Sundli Tveit.

Den nye strukturen innebærer også at porteføljestyrene overtar ansvaret for flere ordninger som i dag ligger hos hovedstyret. Dette innebærer blant annet sentre for fremragende forskning (SFF) og forskningsbasert innovasjon (SFI), rekrutteringsordninger, samt strategisk ansvar for forskningsinfrastruktur og diverse internasjonaliseiringstiltak.

Fakta: Forslag til nye styrer

Slik er hele forslaget til de 11 porteføljestyrene:

• Styre for forskningssystemet: Har ansvaret for infrastruktur, internasjonalt samarbeid, tverrgående policyområder som åpen forskning, kjønnsbalanse og mangfold, forskerrekruttering og tidlig karriere, samt forskningsintegritet og etikk. Styret skal ha et særskilt ansvar for tverrgående policyområder som er viktige for utvikling av et velfungerende forskningssystem både nasjonalt og internasjonalt. Styret skal ha strategisk ansvar for Forskningsrådets aktiviteter overfor universitets- høgskolesektor- og instituttsektor.
• Styre for banebrytende forskning: Har ansvaret for målrettede virkemidler for å fremme langsiktig, grunnleggende forskning av høyeste vitenskapelige kvalitet, uavhengig av fag og tema. Styret har et overordnet ansvar for fagutvikling ut fra fagenes egenart og for å møte samfunnets behov.
• Styre for helse: Styret har ansvar for hele bredden fra helsefremmende tiltak og forebygging via diagnostikk, behandling og rehabilitering til organisering og effektivisering av helse- og omsorgstjenestene.
  
• Styre for innovasjon: Styret har systemansvar og ansvar for målrettede tiltak for bærekraftig innovasjon i næringsliv, offentlig sektor og i akademia, uavhengig av fag, tema og anvendelse, inkludert grønne verdikjede-satsinger i samarbeid med andre styrer og i virkemiddelapparatet. Målet med investeringene er å bidra til videreutvikling og omstilling av næringsliv og offentlig sektor, regional utvikling og nyskaping fra akademia.
  
• Styre for muliggjørende teknologier: IKT, nano- og bioteknologi har et bredt spekter av anvendelsesområder og potensial til å bidra til store endringer for individ, samfunn og næringer, skriver Forskningsrådet. Porteføljestyret skal se innsatsen, utvikling og bruk av teknologiene i lys av den internasjonale trender og norske fortrinn.
  
• Styre for mat og bioressurser: Styret har ansvaret for satsinger på mat og bioressurser fra hav og land. Produksjon, høsting og foredling av biologiske ressurser til mat og andre produkter og tjenester i tråd med bioøkonomiske prinsipper, vil ligge til grunn for arbeidet. Det såkalte samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr er forankret i dette styret.
  
• Styre for demokrati og global utvikling: Styret har ansvar for satsinger på store samfunnsutfordringer nasjonalt og internasjonalt.
  
• Styre for velferd og utdanning: Styret har ansvaret for satsinger på velferdssamfunnets sosiale og økonomiske bærekraft og bidra med forskning og innovasjon til et mangfoldig samfunn med høy tillit og begrenset utenforskap, et omstillingsdyktig og inkluderende arbeidsliv og hvor en kompetent befolkning deltar aktivt i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Dette omfatter også forskning på makroøkonomiske utfordringer, medier, kultur og sivilsamfunn. Samfunnsoppdraget om inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv er forankret her.
  
• Styre for klima og miljø: Har ansvaret for satsinger på klima, naturmangfold og miljø. Dette omfatter økosystemeffekter av menneskenes påvirkning, effekter av klima- og naturendringer, reduksjon klimagasser og naturinngrep og klima- og miljøtilpassinger. Styret har også ansvar for sektorovergripende satsinger innen klima og miljø, og overordnet ansvar for forskning for polare områder.
  
• Styre for samisk forskning: Styret har ansvaret for satsinger for å utvikle ny kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle sin kultur, sitt språk og sitt samfunnsliv.
  
• Styre for energi og transport: Styret har ansvaret for satsinger innenfor energiomstilling, petroleum, transport og maritim sektor. Dette omfatter målrettet satsing for omleggingen til et klimavennlig og bærekraftig samfunn og grønn konkurransekraft. Styret er i stor grad innrettet mot forskning og innovasjon som er nødvendig for å dekke samfunnets og næringslivets behov og er derfor tverrfaglig og flerfaglig.