Forbereder seg på kutt for å få råd til pålagte norskkurs

Universiteter og høgskoler skal framover avklare hvordan de praktisk skal arrangere norskkurs til stipendiater og postdoktorer som ikke behersker norsk. De føler seg tatt på senga, særlig fordi det ikke følger finansiering med. 

En samlet sektor har gitt klar beskjed om at de ikke er enige i pålegget fra regjeringa om å arrangere norskkurs. I forskriften, som gjelder fra 1. august i år, stilles det følgende krav til postdoktorer og stipendiater: 

«Dersom den ansatte ikke kan dokumentere ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby norskopplæring»

Opplæringa skal være tilsvarende minst 15 studiepoeng innen utløpet av åremålsperioden. 

Et pusterom for utdanningsinstitusjonene er det at de kan ansette etter de gamle reglene fram til august 2025. 

Debatt ● Morten Hjorth-Jensen

Så mye koster kravet om norskopplæring, ifølge fysikkprofessor

Må kutte i tilbud

Rektor Svein Stølen sier undervisningskapasiteten må økes når flere skal lære seg norsk. 

— Om stipendiater og postdoktorer skal delta på de samme norskkursene som vi arrangerer i dag, eller om det blir nye kurs, er usikkert. Her må fagfolk sette opp kurs og finne ut hvor vi skal kutte for å få finansiert kursene. 

Stølen sier at kutt må komme andre steder siden det er forventet at institusjonene selv skal finansiere norskkursene til de som ikke behersker norsk. 

— Det betyr at vi må redusere vårt tilbud for øvrig. Det kan bety redusert utdanning, undervisning eller at vi reduserer antallet ph.d.-er — eller en kombinasjon av disse. Blir det mindre undervisning, fører det til et dårligere tilbud til studentene. 

— Må dere ansette flere folk for å undervise på norskkurs for postdoktorer og stipendiater?

— Må vi ansette flere, må vi kutte i andre stillinger. Følgene av forskriften innebærer at vi må flytte ressurser fra andre steder til å arrangere norskkurs. 

Forskning

Har trua på ny nobelpris til Norge — hvis norskkravet fjernes

— Tvinges nedover hodet på oss

Postdoktorer og stipendiater må ta kurset innen åremålet er over. En åremålsperiode for postdoktorer og stipendiater er på minimum tre år. For å være postdoktor må du ha fullført doktorgrad. Ei stipendiatstilling skal føre til oppnådd doktorgrad.

Svein Stølen sier mange av de praktiske sidene ved å tilby norskkurs ikke er klare. 

— Det innføres så fort av departementet, så her må vi bruke den tida vi trenger for å finne en god modell. Det krever planlegging. Det er mange ulike ph.d.-er, og det er usikkert hva som er lov eller ikke. 

— Du høres ikke entusiastisk ut når vi snakker om dette?

— Vi gjør det vi skal, men vi må gjøre det på en ordentlig og ressurseffektiv måte. Entusiastiske er vi ikke, og det har vi gitt uttrykk for. Vi er ikke glade for at dette tvinges nedover hodet til alle. Det er uklokt. Vi må redusere kraft på utdanning og forskning, så det er ikke det smarteste regjeringa har gjort, men vi forholder oss til beslutningene som er tatt.

— Milliardkostnad

Professor Morten Hjorth-Jensen har regnet på hva det kan komme til å koste å innføre norskkurs for stipendiater og postdoktorer. Mellom 250.000-300.000 kroner i løpet av en treårig ansettelsesperiode er beløpet han har regnet seg fram til per stipendiat og postdoktor.

I tillegg har han også beregnet hva tapt forskningstid vil innebære hvis de må sette av tid til norskkurs. Totalt tilsvarer dette en totalkostnad for norsk forskning på om lag 1,2 milliarder kr i løpet av et treårig prosjekt, viser regnestykket som han presenterte i et innlegg i Khrono nylig.

Khrono har bedt statsråd Oddmund Hoel kommentere kostnadene knyttet til å innføre norskkurs. Kunnskapsdepartementet melder at han snart kommer med et utførlig innlegg i Khrono om norskkrav og kostnader. 

Debatt ● Knut H. Sørensen

Er norske fagspråk truet?

— Betydelig utgift

Prorektor for utdanning Marit Reitan sier at NTNU forholder seg til forskriften fra Kunnskapsdepartementet. De skal nå starte et arbeid for å se nærmere på innretning og innhold av denne typen opplæring. 

Også for NTNU er det finansiering som gir størst hodepine. De har meldt fra til Kunnskapsdepartementet om at norskkursene vil representere en betydelig utgift for NTNU. 

— Vi er også bekymret for at dette bidrar til dårligere kvalitet i forskerutdanninga, og at de utenlandske ph.d.-studentene bruker tid på å lære norsk på bekostning av arbeidet med forskerutdanninga. Vi er redd for at dette vil gjøre det mindre attraktivt for gode utenlandske søkere å komme til Norge, sier Reitan.

Debatt ● lunde, degail og reinås

Skulle ikke du bli stipendiatenes statsråd?

— Betyr kutt

Kathrine Tveiterås, prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, ser ikke så mørkt på at en rekke flere norskkurs skal arrangeres på universitetet framover. 

— UiT gjennomfører allerede norskkurs, og arbeider nå med å få etablert et utvidet tilbud og hvordan dette skal gjennomføres. Det praktiske rundt gjennomføring, for eksempel lokaler og ansatte, greier vi å håndtere. 

Hun er enig med Stølen og Reitan når det gjelder andre usikkerhetsmomenter. 

— Det er flere spørsmål knyttet til hva det vil innebære for rekruttering, gjennomføring og finansiering av stipendiat- og postdoktorperioder, sier Kathrine Tveiterås. 

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) har tidligere problematisert at det nye pålegget skjer uten ekstra bevilgninger. Høsten 2023 var det tilsatt 930 i rekrutteringsstillinger ved Universitetet i Bergen. Hagen anslår at cirka 40 prosent av stipendiatene rekrutteres fra land utenfor Norden. 

«Når disse språkkravene kommer uten ekstra bevilgninger, betyr det at vi må omprioritere», skrev hun i et innlegg i Khrono. 

Til Khrono nå sier hun at universitetet er opptatt av norsk fagspråk og har gått i bresjen blant norske universiteter i dette arbeidet. 

— Men dette er symbolpolitikk. Det kommer til å koste betydelige ressurser, noe som betyr kutt i annen aktivitet. Det vil garantert ramme våre vitenskapelige stillinger og virksomhet og dermed også kvaliteten, hevder Hagen. 

Språk

Har ingen tro på frivillig norsk­opplæring for stipendiater.

— Behov for nasjonal avklaring

Både Marit Reitan og Kathrine Tveiterås tar til orde for et samarbeid mellom universitetene. 

— Jeg tror det er naturlig at denne diskusjonen tas på tvers av universitetene, slik at vi har en felles forståelse av hvordan dette best kan løses, sier Reitan. 

Tveiterås viser til at sektoren har for vane å dele erfaringer, og at ny universitets- og høgskolelov også har forventninger om økt samordning. 

— Det er særlig behov for nasjonal avklaring på hvordan norskopplæring skal inkluderes i rekrutteringsstillinger uten at det går utover faglig opplæring og forskningstid. 

Rektor Svein Stølen ser for seg at hver enkelt institusjon vil finne egne løsninger, men at det er mest naturlig å sammenlikne UiO med NTNU og UiB.