Flere hundre­tusen forsknings­­­artikler kan være falske

Det er ikke gull alt som står i vitenskapelige tidsskrifter. 

Hvert år pumpes det ut store mengder falske forskningsartikler fra såkalte «papermills», eller «artikkelfabrikker», som produserer og selger forfatterskap til forskere på jakt etter publikasjoner. 

Problemet er kjent, men ingen vet nøyaktig hvor stort omfanget er og hvor mange falske artikler som slipper gjennom kvalitetskontrollen og blir publisert.

Nå antyder en upublisert analyse omtalt i Nature at forskningslitteraturen kan være infisert av flere hundretusen falske artikler. Mengden varierer fra fagfelt til fagfelt. 

les også

Stadig flere artikler trekkes på grunn av manipulert fagfelle­vurdering

Kraftig økning

Analysen er gjort ved hjelp av maskinlæringsprogramvare utviklet av Adam Day, direktør for datatjenesteselskapet Clear Skies. 

Day skal ha brukt denne programvaren til å analysere titler og sammendrag i over 48 millioner artikler som er publisert siden 2000, og flagge artikler som hadde tydelig likhet med kjente falske artikler fra artikkelfabrikker. Både artikler som er trukket og mistenkte artikler er omfattet, skriver Nature.

Ifølge analysen er det de siste to tiårene blitt publisert over 400.000 forskningsartikler som har sterk tekstlikhet med kjente falske artikler. Tallene som presenteres i Nature, viser at andelen har økt kraftig. I 2022 alene var det snakk om rundt 70.000 falske artikler. 

Det anslås at 1,5-2 prosent av artiklene som ble publisert i fjor, hadde en nær likhet med slike artikler. Innen biologi og medisin anslås det til hele tre prosent. 

les også

Storforlag trakk artikkel av høgskole-stipendiat. Mistenker «papirmølle»

Fra 2 til 46 prosent

Adam Day understreker overfor Nature at det ikke er mulig å vite om alle disse artiklene faktisk er falske. Det trengs analyser av hver enkelt artikkel for å sjekke om de kommer fra artikkelfabrikker. Men når det gjelder andelen falske artikler av totalen, mener han det er et rimelig konservativt anslag.

Den nederlandske mikrobiologen Elisabeth Bik, som er blitt kalt «the Sherlock Holmes of science fraud» på grunn av arbeidet sitt med å avsløre forskningsfusk, sier til Nature at selv om anslaget fra Days analyse «er svimlende høyt», er det «ikke utenkelig».

Den australske kreftforskeren Jennifer Byrne, som også er kjent for å avdekke forskningsfusk, sier at hun «dessverre synes anslagene er plausible».

Nature viser til en rapport om «paper mills» fra Committee on Publication Ethics (COPE), offentliggjort i juni 2022, som også er omtalt i Khrono tidligere. Der slås det fast at et av de største problemene med å bekjempe de falske artiklene, er å vite hvor stort omfanget er. 

Etter å ha analysert data fra over 53.000 artikler, konkluderte de med at andelen mistenkelige artikler som sendes inn til tidsskriftene, spenner fra 2 til 46 prosent. Mens de fleste tidsskrifter har rundt to prosent mistenkelige artikler blant det som sendes inn, øker andelen for tidsskrifter der artikkelfabrikkene har lyktes med å få publisert artikler.

les også

Det tok oss noen minutter å plagiere Curt Rice og lure universitetets kontroll

Falske fagfellevurderinger

Noe blir oppdaget etter at det er publisert og trekkes tilbake av forlaget. Men det meste lever ute i forskningslitteraturen.

Nature viser til Retraction Watch, som har bygd opp en database med oversikt over rundt 44.000 artikler som er trukket tilbake. Ivan Oransky, en av grunnleggerne av Retraction Watch, sier til tidsskriftet at færre enn 3000 av disse er knyttet til artikkelfabrikker.

Men, understreker han, dette er en undertelling. For det første legger de til stadig flere artikler, for det andre unngår ofte forlagene ordet «paper mill.».

Det siste var tilfellet i en sak Khrono omtalte i 2022. Storforlaget Springer Nature hadde trukket en artikkel med en stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet blant forfatterne. I sin begrunnelse pekte de på flere ting, blant annet kompromittert fagfellevurdering. Da Khrono kontaktet forlaget for å finne ut hva som lå bak dette, kom det fram at de mistenkte at det kunne stå en artikkelfabrikk bak. 

— Vi kan ikke slå fast at dette er et papirmølleprodukt, men gitt problemene vi har identifisert, virker det sannsynlig, sa Chris Graf, direktør for forskningsetikk i Springer Nature, til Khrono.

Som Khrono skrev om nylig, har det vært en stor økning i antall artikler som trekkes på grunn av manipulerte fagfellevurderinger. Tall fra Retraction Watch viser at av 5447 artikler som ble trukket i 2022, ble hele 2748 trukket på grunn av falsk eller tvilsom fagfellevurdering. 

— Det blir mer og mer av det, det er ansvarlig for en stor prosentandel i økningen av tilbaketrekkinger, sa Ivan Oransky i Retraction Watch til Khrono. Han la til at tilbaketrekkinger på grunn av manipulert fagfellevurdering ofte kan henge sammen med «paper mills», eller artikkelfabrikker.

les også

Kamp mot papirmøller: — Publiseringspress er en viktig faktor