Publisering
Storforlag trakk artikkel av høgskole-stipendiat. Mistenker «papirmølle»
I løpet av et drøyt år var stipendiaten ved Høgskulen på Vestlandet medforfatter på over 30 vitenskapelige artikler. Nå har Springer Nature trukket tilbake en av dem.
Brussel (Khrono): «Basert på funnene fra granskingen har ikke sjefredaktørene lenger tillit til resultatene eller konklusjonen i denne artikkelen.»
Utsagnet er hentet fra et varsel lagt ut på sidene til Springer Nature, et av verdens største forlag innen vitenskapelig publisering, i slutten av september.
Sammen med redaktørene for tidsskriftet International Journal of System Assurance Engeneering and Management har de bestemt seg for å trekke tilbake en rekke artikler.
En av artiklene har en medforfatter som var ansatt som stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) da den ble publisert.
En «papirmølle»?
Forlaget skriver at de har funnet flere problematiske forhold ved artikkelen, som har fire forfattere. Både den redaksjonelle håndteringer og fagfellevurderingen skal være kompromittert. De har også funnet «upassende eller irrelevante» referanser. Forfatterne har ikke har svart på henvendelser om tilbaketrekkingen.
Når Khrono jakter svar på hva som ligger bak tilbaketrekkingen, kommer det fram at forlaget mistenker at det kan stå en såkalt «papirmølle» (paper mill) bak. Dette er et begrep for «artikkelfabrikker» som produserer falske forskningsartikler.
— Vi kan ikke slå fast at dette er et papirmølleprodukt, men gitt problemene vi har identifisert, virker det sannsynlig, sier Chris Graf, direktør for forskningsetikk i Springer Nature, i en skriftlig kommentar på e-post til Khrono.
Dette er forøvrig en av flere artikler stipendiaten fikk publisert mens han var tilknyttet Høgskulen på Vestlandet.
Høgskolen sier nå at de vil se nærmere på flere av stipendiatens artikler, etter det de beskriver som et «uvanlig» høyt aktivitetsnivå.
Har trukket 21 artikler
Til sammen har forlaget trukket tilbake 21 artikler fra to spesialnummer redigert av gjesteredaktører.
Khrono har vært i kontakt med to av sjefredaktørene for tidsskriftet. En av dem er professor ved HVL, Ajit Kumar Verma. Han viser til at det var et spesialnummer der gjesteredaktører var ansvarlige for fagfellevurderingene og det redaksjonelle arbeidet. Han henviser til forlaget for ytterligere henvendelser.
Hvem gjesteredaktørene har vært, får vi ikke svar på fra forlaget.
Graf i Springer Nature viser til at prosessen er at gjesteredaktørene sender forslag om spesialutgaver til sjefredaktørene, som bedømmer det ut fra blant annet hvor «hot» emnet er, samt gjesteredaktørens forskningsbakgrunn og institusjonelle tilknytning. Alle må følge forlagets «code of conduct», fastholder forlaget.
Får de grønt lys, er det gjesteredaktørene som styrer prosessen, mens sjefredaktørene blir varslet om alle godkjente artikler, og så kan de velge å gjennomgå dem og ta endelige avgjørelser.
— I disse saken ble den redaksjonelle prosessen på et eller annet tidsspunkt undergravd, men det er ikke mulig nå å bekrefte om gjesteredaktørene var klar over eller ansvarlig for manipulasjonen i disse tilfellene, om kontoene deres ble hacket eller om noen utga seg for å være dem. Det er derfor ikke hensiktsmessig å identifisere gjesteredaktørene, skriver Graf.
Mener det ikke er pålitelig
Så hva med artikkelen med en HVL-ansatt som forfatter? Graf skriver at den er delt mellom to emner: E-handel og VR-teknologier.
— Tittelen handler om det første, men introduksjonen snakker om det andre, den samme delingen forekommer også i referansene. Sånn sett er det mulig å konkludere med at verken artikkelen eller fagfellevurderingen har vært pålitelig, skriver han.
Graf legger til at forlagets fokus er å sikre «nøyaktighet og integritet», en skal kunne stole på og bygge på den publiserte forskningen.
Han skriver videre at de ikke kan kommentere rollen til enkeltforfattere og «gjør oppmerksom på at spørsmål om personlig skyld vil kreve en gransking utover forlagets kompetanse».
HVL vil se på flere artikler
HVL opplyser at vedkommende stipendiat ikke lenger jobber ved høgskolen. Han var ansatt som ved høgskolen fra februar 2021, etter tidligere utdanning i India, og skal ha sluttet etter eget ønske i mai 2022 .
— Dette er en sak der vi må gå inn og se på omfanget utover den konkrete artikkelen Springer Nature har trukket, sier dekan Jens Kristian Fosse ved fakultet for ingeniør- og naturvitenskap ved HVL til Khrono og understreker at det har vært et kort tilsettingsforhold.
— Betyr det at dere mistenker noe mer?
— Det er flere artikler vi ønsker å se videre på. Han har vært ganske aktiv.
En oversikt på «Google scholar» viser at vedkommende har vært medforfatter på over 30 publiserte artikler der HVL er oppgitt som institusjonstilknytning. Den siste av dem er publisert så sent som nå i november, der det i forfatterbiografien heter at han jobber med en doktorgrad i databehandling ved HVL. Ingen av de andre artiklene er trukket.
Over 30 publiserte artikler på litt over et år er ikke et vanlig aktivitetsnivå fra en stipendiat, slår Fosse fast.
— Det er jo et kortvarig tilsettingsforhold, så dette er helt uvanlig, sier han.
Uten svar
Khrono har vært i kontakt med den tidligere stipendiaten ved HVL. På e-post oppgir han et telefonnummer i India, men på grunn av en dårlig linje blir vi enige om at vi skal sende over spørsmål på e-post. Han sier han skal svare samme dag.
Vi har bedt om kommentarer til det forlaget skriver og uttaler til Khrono. Vi har også spurt om en av referansene i artikkelen, en kort tekst om kommunikasjon mellom dyr, og vi har bedt om svar på hva denne har å gjøre med artikkelen som er trukket av forlaget.
Når vi noen dager senere etterlyser svar, spør vi om han var klar over mulige problemer med artikkelen som er trukket og om det kan være problemer med noen av de andre artiklene han har fått publisert mens han var ved HVL.
Vi har ikke fått svar på noen av disse e-postene.
Utvikler nye verktøy
I en generell kommentar til Khrono skriver Chris Graf i Springer Nature at problematisk innhold påvirker hele den akademiske forlagsbransjen og at det «kan være et resultat av genuine menneskelige feil eller systematiske forsøk på å undergrave publiseringsprosessen».
— Publiseringsprosessen er basert på tillit, dessverre har dette ført til uetiske individer og grupper som jobber for å utnytte prosessen ved bruk av uautentisk innhold, fagfellevurderinger eller identiteter. Disse forsøkene på undergraving blir stadig mer sofistikerte, og de involverer i økende grad bruk av kunstig intelligens, skriver han.
Han skriver at de utvikler kunstig intelligens og andre teknologibaserte verktøy, og at de har fått på plass ytterligere kontroll for å identifisere og unngå forsøk på bevisst manipulasjon. I tillegg til å støtte redaktørene og øke tilsynet, samler de ifølge Graf erfaringer om forsøk på undergraving for å dele med forlag og andre.