Er festen over? Om finansiering av akademia

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Finansiering av akademia i Norge har tradisjonelt vært et offentlig anliggende med universiteter og høyskoler som finansieres via statlige bevilgninger. Gratis utdanning er en forutsetning for at alle i Norge (uavhengig av økonomisk bakgrunn) kan ta høyere utdanning. De offentlig finansierte universitetene har også vært viktig for å sikre høy forskningsaktivitet og et stabilt forskningsfundament, noe som har vært med å sikre fremgang og vekst i Norge som nasjon.

Tidligere kunnskapsminister Ola Borten Moe reiste rundt til utdanningsinstitusjonene i Norge og proklamerte at «Festen er over». Hans etterfølger i statsrådsstolen Oddmund Hoel fortsatte med samme retorikk og sa at «Sektoren skal tilbake til 2019-nivå». 

Forskning

Vil opprette nytt forsknings­fond som skal få ut mer penger fra private

Norges forskningsråd har laget en indikatorrapport som viser hvor stor andel av brutto nasjonalprodukt som går til forskning i ulike land i 2019 og 2023. Denne oversikten viser at Norge i 2019 brukte 1,02 prosent av BNP på forskning og utvikling, mens tallet var sunket til 0,83 prosent i 2023. Sånn sett kan det være gode grunner til å ønske seg tilbake til 2019.

Det følger av en rekke styringsdokumenter, deriblant Hurdalsplattformen, at det er regjeringens mål at midler tilsvarende tre prosent av BNP skal gå til FoU. Men det er ikke lenger det offentlige som skal ha hovedansvaret for å sikre ny kunnskap og innovasjon. 

Det offentlige skal bruke 1 prosent av BNP, mens næringslivet skal bruke midler tilsvarende 2 prosent av BNP. I langtidsplanen for forskning konstaterer regjeringen at: «I dag satser norsk næringsliv mindre på FoU enn næringslivet i mange andre land. Regjeringen varsler derfor en strategi om hvordan næringslivets FoU-investeringer kan økes til 2 prosent av BNP i 2030.»

statistikk

Næringslivet bruker mer på forskning og utviklingsarbeid

Denne strategien har ennå ikke kommet, og bør formodentlig inneholde mekanismer som gjør at det lønner seg for næringslivet å investere i FoU, for eksempel kan det gjøres grep knyttet til skatt. I tillegg er det slik at staten er stor eier i en rekke selskaper (flere av disse selskapene har blitt store og rike gjennom bruk av nasjonens felles ressurser som vann og olje), en vei å gå i den varslede strategien kan være å ha en mer aktiv eierstrategi der staten bruker sin eiermakt til å sikre at selskapene investerer mer i FoU.

Regjeringens syn er altså at det bør investeres mer i forskning. Dette er i tråd med EU sin felles europeiske politikk på området. Tidligere sjef for den europeiske sentralbanken og tidligere statsminister i Italia Mario Draghi har skrevet en rapport om europeisk konkurransekraft på oppdrag fra EU-kommisjonen. Draghi fremhever at offentlige investeringer i forskning bør økes for å sikre at universiteter og forskningsinstitusjoner har tilstrekkelige ressurser til å drive nyskapende prosjekter.

Debatt ● Christen Krogh og Tanja Storsul

Næringslivets ansvar for forskning

Ved Universitetet i Oslo har vi en miks av finansiering. Hoveddelen av vår finansiering kommer fra offentlige bevilgninger, noe er en basisfinansiering og noe er basert på resultater. I 2024 utgjorde bevilgningen litt under 8 milliarder, våre inntekter fra prosjekter utgjorde samme år omtrent 2,6 milliarder. Disse prosjektene kommer i hovedsak fra offentlige forskningsråd slik som Norges forskningsråd eller det europeiske forskningsrådet, men det kommer også noen midler fra næringsliv og stiftelser. I tillegg får vi noen midler gjennom oppdragsforskning og ved langsiktige samarbeidsavtaler både med offentlige og private aktører. 

Ved UiO ønsker vi selvfølgelig å ha inntekter fra både offentlige og private kilder. En forutsetning for å motta penger fra det private er imidlertid at de ikke inneholder bindinger som griper inn i den akademiske friheten og vår mulighet til langsiktig forskning.

Debatt ● Leif Rune Skymoen

Livsvitenskap er viktig for fremtiden. Da trengs det investeringer i forskningen

Det er nå rektorvalg på UiO. Økonomi har vært et tema i store deler av valgkampen. Det har vært hevdet at UiO ikke gjør nok for å få skaffe forskningsmidler fra private aktører. UiO har over mange år arbeidet med å skaffe inntekter fra private. Vi har også fått slike inntekter i form av avtaler om forskningssamarbeid og enkeltgaver til konkrete prosjekter (for eksempel Klimahuset eller utstillinger i det nye Vikingtidsmuseet). 

Men UiO har også merket det regjeringen skriver i langtidsplanen for forskning — at norsk næringsliv satser mindre på FoU enn «næringslivet i mange andre land». Vi er imidlertid optimistiske og håper på drahjelp fra vår nye minister Sigrun Aasland som tydelig har signalisert at regjeringen vil opprette et forskningsfond som gjør det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning.

UiO skal fortsatt arbeide for en miks av finansiering og et større bidrag fra private aktører. Samtidig må vi være realistiske når vi budsjetterer, vi må ha aktivitet etter de pengene vi faktisk har, ikke etter penger som vi ønsker oss og drømmer om. Vi skal utvikle våre partnerskap med næringslivet som f.eks. Kunnskapsbyen Oslo og andre næringsklynger hvor partene kan dra nytte av hverandres kompetanse, ressurser og teknologier. 

Disse partnerskapene kan vi benytte til å utvikle hospiteringsordninger for å øke interaksjonen og kunnskapen om hverandre, og støtte opp om nærings- og offentlig sektor ph.d. Vi kan også bli flinkere til å formidle funn og muligheter fra grunnforskningen til næringslivet. Vi har en vei å gå for å gjøre oss kjent og formidle mulighetene ved samarbeid til næringslivet.

konkurransekraft

NHO-topp advarer: — Norge gjør en strategisk tabbe

Det er essensielt å sikre forskningens dybde og kvalitet. Dersom man har for stort fokus på nytteorientert forskning risikerer man at mer risikofylt, men potensielt banebrytende forskning blir nedprioritert, fordi slike prosjekter sjelden gir raskt målbare resultater. Vi må derfor først og fremst bruke vår offentlige bevilgning til å sikre den frie langsiktige (grunn) forskning, som kan være mindre lønnsom på kort sikt, men som har stor verdi på lang sikt. 

Universitetet i Oslo er Norges eldste og sterkeste universitet og vi har et spesielt ansvar for å ivareta denne forskningen, og det er grunnforskningen som er UiOs styrke. Det er den som gjør at vi ligger langt foran de andre norske universitetene på nær sagt alle rankinglister, og at vi på områder som geofag, sosiologi, statsvitenskap, offentlig administrasjon, juss og utdanningsvitenskap er helt i verdenstoppen.

Debatt ● Marianne E. Johnsen og Dag Rune Olsen

Men hva vil næringslivet bidra med, NHO?