Debatt ● Svein Stølen og Åse Gornitzka
En nyansert tilnærming til internasjonalt samarbeid er påkrevd
I en endret og kompleks verden må europeiske forskere fortsatt samarbeide med de beste forskerne, selv når de befinner seg i land vi konkurrerer med. Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi påpekte nylig at det er viktig å balansere ulike hensyn i internasjonalt forsker til forsker-samarbeid; sikkerhetsloven, våre forskeres akademisk frihet og vår lovpålagte plikt til å bidra til en bærekraftig utvikling. Kenneth Ruuds kommentar til dette innlegget viser at vi deler mange synspunkter. Vi er enige i at vi må prioritere vårt internasjonale samarbeid innen sensitive områder mot de landene som deler det vi mener er helt sentrale verdier.
Samtidig er vi bekymret for at begrepet sensitive områder defineres for vidt og at vi prioriterer for hardt.
Det er interessant å finne igjen disse bekymringene i den nylig publiserte rapporten til den uavhengige ekspertgruppen ledet av Manuel Heitor «Align, Act, Accelerate». Gruppen, nedsatt av EUs generaldirektorat for forskning og innovasjon (DG RTD), advarer mot tendenser til en overdreven forsiktighet i akademisk samarbeid mellom europeiske land og land som ikke er på linje med den europeiske unions interesser og verdier.
Heitor et al. påpeker med rette at vi trenger en mer nyansert tilnærming til internasjonalt samarbeid. Vi kan ikke innføre en enkel svart-hvit tilnærming.
Institusjoner i andre land kan både være partnere, konkurrenter og systemrivaler. Se bare på forholdet mellom Kina og USA. De står ideologisk sett og militært og teknologisk sett langt fra hverandre. Samtidig fortsetter de å samarbeide veldig tett akademisk. USA er Kinas største samarbeidspartner og vice versa.
Andelen av amerikanske publikasjoner innen «science and engineering» som involverer en forfatter fra en kinesisk institusjon har økt fra 7 prosent i 2004 til 24 prosent i 2022. Til sammenligning har andelen publikasjoner som involverer medforfattere fra Storbritannia kun økt med 1 prosentpoeng i samme periode, fra 13 prosent til 14 prosent.
Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.
Svein Stølen og Åse Gornitzka
I en endret og kompleks verden må europeiske forskere fortsatt samarbeide med de beste forskerne, selv når de befinner seg i land som EU konkurrerer med politisk, økonomisk, teknologisk eller militært, understrekes det i Heitor-rapporten. Vi må unngå isolasjon og marginalisering, og bidra til Europas konkurranseevne.
Samtidig må selvfølgelig potensielle risikoer ved internasjonalt samarbeid håndteres. Det krever en tydelig bevissthet og en nyansert tilnærming fra alle deler av det norske og det europeiske forskningssystemet.
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut