Kvalitet
En liten endring gjorde at snittet på masteroppgavene falt fra A til C
To av tre studenter på instituttet ved Universitetet i Stavanger fikk A på masteroppgaven. Så ble veileder fjernet som sensor.
Ved et av instituttene ved Universitetet i Stavanger (UiS) var karakteren A den vanligste karakteren å få for studenter som leverte masteroppgave i 2022 og 2023.
I 2022 fikk 54 prosent A ved instituttet. Året etterpå var det i alt 67 prosent som kunne juble over at de fikk A på masteroppgaven, altså 2 av 3 masterstudenter. Snittet ble A.
— Er alle masteroppgavene virkelig så fremragende?
— Overhodet ikke, sier professor Terje I. Våland.
Vil ha sensur uten veileder
Khrono har sett på statistikk fra de siste ti årene. Der fant vi at flere får A i dag sammenliknet med i 2004, mens færre stryker. Professor Kristin Melum Eide og Lars Gule mener de samtidig kan observere at studentene over tid har svakere grunnlag for å være studenter.
I dag, tirsdag, tar Kunnskapsdepartementet den store kvalitetsdiskusjonen. Da inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel undervisere, kommentatorer og andre til å diskutere hvilke kvalitetsutfordringer det er i norsk høyere utdanning.
Terje I. Våland ved Universitetet i Stavanger er opptatt av hvordan universiteter og høgskoler skal få satt en riktig karakter. Med 25 års erfaring fra akademia har han kommet fram til at veileder betyr mye for karaktersetting.
Når så mange ved instituttet hans fikk A, og A var snittkarakteren på instituttet, fikk han det ikke til å harmonere med kvaliteten på masteroppgavene.
Ett kriterium for å få karakter A er, ifølge forskriften, at masteroppgaven er på et slikt nivå at arbeidet kan bli publisert internasjonalt. Får masterstudentene B på oppgaven, skal den kunne bli publisert nasjonalt.
— At så mange får A, har noe med fraværet av en nøytral instans å gjøre, som iskaldt ser på disse masteroppgavene. Slik det er nå, får gjerne den interne veilederen i oppgave å skaffe ekstern sensor, ofte er de kjente fra før, og de kan ha et bindingsforhold fordi de hjelper hverandre. Dessuten kan veileder ha interesse av å snakke karakteren opp. Da får vi ikke en nøytral vurdering, sier Våland.
Våland har mange års erfaring som sensor.
— Jeg har i dialog med ekstern sensor prøvd å snakke opp karakteren. Det er en menneskelig faktor her, der vi er motivert for å gi en god karakter, sier han.
Eksperiment ga færre A
Nylig testet instituttet ut en annen konstellasjon av sensorer for masteroppgavene. Tre sensorer ble brukt, der to var interne og en var ekstern. Alle hadde ulik fagspesialitet og en av dem hadde metodelære som spesialitet. Veileder var ikke med som sensor.
Resultatet ble en snittkarakter på C, ikke A som i fjor. Nå var det bare 12 prosent som kunne skilte med karakter A, mot 67 prosent i fjor.
I tillegg til frikobling av veileder, måtte disse studentene få godkjent oppgavens prosjektbeskrivelse, inkludert metoden de ville bruke. Så måtte de opp til muntlig eksamen før de kunne begynne på selve masteroppgaven.
— Da må de begrunne tidlig valgene de har gjort. Dette hjelper oss mot plagiat og bruk av kunstig intelligens mot slutten av masterstudiet.
I fjor foretok Våland også en analyse av fakultetet han tilhører. Han fant samme tendens der som ved instituttet.
— Vi ser jo også den statistikken Khrono viste til, der det har vært en kraftig økning i A, mens færre stryker. Dette tror jeg er et ganske underliggende og generelt problem. Kvaliteten blir ikke bedre, men det blir karakterene.
— De måper
— Bør alle universiteter og høgskoler gjøre det samme som det dere har eksperimentert med?
— De bør absolutt se nærmere på dette. Men det er forskjell på å ha 20—40 masteroppgaver opp til vurdering, og 350. Jeg vil ikke være for skråsikker på hva andre bør gjøre, men å frikoble veileder fra sensuren tror jeg er veldig viktig.
Samtidig antar professoren at det er variasjoner mellom de ulike utdanningsinstitusjonene og fagfeltene. Han har bitt seg merke i at snittkarakteren på Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo er C.
Våland har vært biveileder ved flere utenlandske utdanningsinstitusjoner, blant annet i Tanzania. Hans erfaring er at det er langt strengere prosedyrer knyttet til masteroppgavene der enn i Norge.
— Der er det ingen veileder som får ta fingrene borti vurdering av masteroppgaver. I Sør-Afrika måper de når de hører hvordan vi fastsetter masterkarakterer i Norge.
— Tre sensorer uten at veileder får være med, er ikke dette enormt kostnadskrevende?
— Det vet vi ikke helt ennå. Men det har noe med hvor vi legger inn ressursene. Masteroppgaven utgjør en firedel av masterprogrammet. Vi må se på ressursbruken i lys av dette.
— Mer ut i praksis
— Er det ikke en fordel at veileder som kjenner studentene best, er sensor? De vet hva de har lagt vekt på i undervisninga og hvilket pensum de har gått gjennom?
— Det kan ikke være vanntette skott. Vi kan komme i en situasjon der vi må hente inn fagkunnskap og spørre om spesifikke sider ved et teorigrunnlag. Men de fleste er ikke på et slikt avansert nivå. Derfor prøvde vi med tre sensorer for å dekke ulike fagområder.
Professor Våland kan også ideelt sett tenke seg at masterstudentene kan være mer ute i arbeidslivet for å samle inn data og skrive masteroppgave. Det kan også bidra til å heve kvaliteten på masteroppgavene.
— Veldig mange samler data fra offentlig administrasjon og bedrifter. Det er en stor forventning til at du skal kunne skaffe empiriske data. Mange banker på døra til de samme informantene.
Han viser til en artikkel i Khrono der det ble beskrevet som et problem at ansatte i skoler og barnehager blir lei av å bli intervjuet gang etter gang av masterstudenter.
— Dette gjelder også bedrifter som ikke orker å ha så mye dørbanking og de samme spørsmålene år etter år. I flere land, for eksempel Italia, brukes internship, hvor studenter er ute i bedrifter og organisasjoner, samler inn data, gjør nytte for seg, får arbeidslivserfaring og skriver masteroppgave. Det er kostbare løsninger, men de sikrer gode empiriske data.
— Finansiering stimulerer
I likhet med Kristin Melum Eide og Lars Gule mener også Terje I. Våland at økonomiske insentiver spiller inn og har innvirkning på karakterer og strykprosent. Gjennomstrømming av studenter tilfører utdanningsinstitusjonene penger.
— Vi har mindre ungdomskull og flere konkurrenter. Det er klart at de studieprogrammene som har få søkertall, lar seg stimulere av finansieringa studentene bringer med seg. Hadde det vært flere studenter og få studieplasser, hadde ikke dette vært noe problem.
— Forventer faglig integritet
Leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon (NSO) kommenterer karakterstatistikken Khrono har omtalt, slik:
— Det er mange årsaker til at resultatene har utviklet seg over tid. Hva årsakene er, har jeg ikke sett god forskning og dokumentasjon på. Det er viktig at vi ikke mener noe om kvaliteten på studentene som ikke er dokumentert.
— Hvorfor tror du flere får A?
— Det kan hende at studentene har blitt flinkere, eller at kriteriene for å gi en A har endret seg over tid, men dette har jeg ikke noe grunnlag for å mene noe om.
NSO-lederens budskap er at vurderingskriteriene er gode, som alle sensorer er godt kjent med, både innenfor fagfeltene og på tvers av fagfelt eller utdanningssted.
— Man må etterstrebe like vurderingskriterier. Men så er jo også det å gi karakterer ofte et spørsmål om vurdering, så det vil alltid være uenigheter og ulike meninger om hva som bør være en A. Det er svakheten ved hele utdanningssystemet.
Når det gjelder Terje I. Vålands forslag om å frikoble veileder fra sensur, poengterer Sæther at man ikke må være naiv, men være bevisst på interessekonflikter.
— Samtidig forventer vi at faglig integritet trumfer interesser, også for de har roller som veileder og sensor. Det er viktig med retningslinjer og veiledningsopplæring, slik at man blir bevisst på hvilke interessekonflikter man som veileder står overfor.
Prinsipielt mener Sæther at veileder ikke skal være med og sette sensuren.
— Sensuren skal være upartisk og rettferdig. Det er viktig at når man bruker eksterne og interne sensorer, så må man forholde seg til sensorveiledning, for å sikre en standardisert vurdering i så stor grad som mulig.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut