Spratt opp fra C til A da hun klaget på karakteren

Tall Khrono har innhentet fra NTNU, Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og UiT Norges arktiske universitet viser at det i 2022 var totalt 906 tilfeller der karakteren gikk to eller flere karakterer opp eller ned etter klage.

Solveig Martha Tynkkynen tar en tverrfaglig bachelor i filosofi, politikk og økonomi ved Universitetet i Oslo. I fjor vår gikk hun opp i eksamen i det som på folkemunne kalles ex.fac. — Examen facultatum. Dette er et kurs i allmenn vitenskapsteori og er en obligatorisk forberedende prøve.

Eksamenen besto av flervalgsoppgaver og en drøftingsoppgave.

Eksamen

De fleste kommer ingen vei ved å klage på eksamens­karakteren

— Overraskende

Da eksamenen var unnagjort, var Tynkkynen fornøyd med egen besvarelse. Hun fikk imidlertid C, og ba om begrunnelse, som hun tolket som at hun burde fått en bedre karakter. Hun understreker at C ikke er en dårlig karakter.

Hun bestemte seg for å klage på karakteren, noe hun aldri hadde gjort før.

— Da fikk jeg plutselig A. Det var veldig overraskende at det ble et så stort avvik og at to sensorer vurderte oppgaven så forskjellig.

Tynkkynen var glad for den gode karakteren, men fikk umiddelbart beskjed om det blir en ny sensur siden hun gikk to karakterer opp.

— Det var spennende fordi jeg gikk opp to karakterer, men følelsen hadde vært helt annerledes hvis jeg hadde gått ned to karakterer. At det skal være mulig å få så ulike karakterer, gjør at jeg begynner å lure på hvor forskjellig sensorene vurderer oppgaven. Det virker som karakteren avhenger av hvor heldig du er med sensor.

Etter en ny tredje sensur fikk Solveig Martha Tynkkynen karakteren B.

— Det kan føles litt ergerlig at jeg kunne ha endt opp med en høyere karakter dersom jeg i første omgang hadde fått sensoren som vurderte besvarelsen min til en A.

Hadde det vært tilfelle, hadde hun ikke endt opp med å klage heller.

— Jeg var mest lettet og veldig fornøyd med at jeg fikk en B. Men det kan føles litt ergerlig: Hadde jeg fått den sensoren som mente dette var en A, så hadde jeg endt opp med det. Men jeg er glad for at jeg klagde og at jeg fikk gjennomslag.

Mindre avvik etter tredje sensur

Ved avvik på to karakterer eller mer skal det holdes en tredje sensur. Tallene Khrono har sett på, tyder på at avviket da blir mindre, som i tilfellet til Solveig Martha Tynkkynen, der hun endte med en mindre dramatisk endring. Ved NTNU var det for eksempel 109 tilfeller av karakteravvik på to eller mer etter andre sensur. Etter tredje sensur var tallet redusert til 3.

Ved UiO var det 293 tilfeller der klagen førte til at karakteren hoppet kraftig opp eller ned etter å ha klaget på eksamenskarakteren. Den største andelen gikk to eller flere karakterer opp, som også er mønsteret for de tre andre. Ved UiB var det nesten 300 tilfeller og ved UiT i overkant av 200.

Ser vi på de titusenvis av klagevedtakene som årlig blir fattet, er andelen store karakteravvik svært liten. Men særlig for dem som går to karakterer ned, oppleves det trolig som dramatisk.

eksamen

Her har antall begrunnelser økt med 300 prosent

— Et sjansespill

Student Solveig Martha Tynkkynen mener systemet med å klage fungerer bra, men er kritisk til måten sensorene vurderer besvarelsene på.

— Jeg fikk to ytterpunkter. Det er problematisk at sensorene klarer å vurdere den samme besvarelsen så forskjellig. Hvilke karakterer man ender opp med, skal jo prinsipielt ikke avhenge av hvem man har som sensor. Likevel sitter jeg dessverre igjen med en følelse av at eksamenskarakteren man ender opp med, delvis er et resultat av et sjansespill hvis noen er heldig med sensoren, men andre ikke er det. Et slikt vurderingssystem kan ikke kalles rettferdig, sier hun.

Debatt ● vidar gynnild

Nye mulighets­rom med to sensorer

— Mangelfullt grunnlag

Prorektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Pinar Heggernes, kommenterer ikke eksempelet ovenfor, men har gjort seg noen betraktninger om hvorfor det oppstår slike karaktersprik.

Når en kandidat klager på eksamenskarakteren, har ikke den nye sensoren et særlig representativt utvalg av besvarelser. Blind klagesensur gjør at denne sensoren ikke får snakket med den som sensurerte først, og som underviser i faget.

— Det er problematisk og da baserer du din vurdering på et ganske mangelfullt grunnlag. Vi prøver å sikre oss ved å lage gode sensurveiledninger, slik at det blir minst mulig forskjell mellom hva ulike sensorer legger vekt på. De er et viktig verktøy for å sikre studenters rettssikkerhet og at karaktergiving skal oppleves som rettferdig.

Prorektoren understreker at undervisere er opptatt av at studentene skal lykkes.

Heggernes gir et fiktivt eksempel:

Den som har undervist i faget, vet hva vedkommende har lagt mest vekt på og hva studentene har blitt drillet i. Ved vurdering av besvarelsene vil foreleser vite at dette har studentene fått forklart 100 ganger og da er det ingen prestasjon å få dette korrekt på eksamen. Siden sensor og klagesensor ikke får snakket sammen, kan sistnevnte bli imponert over at kandidatene svarte rett på dette, og får ikke kunnskap om at dette er noe studentene bør beherske.

— Det er gledelig at det ikke spriker mer. Så lenge det er menneskelige forskjeller mellom sensorene og ingen eksakte vurderingskriterier, så vil vi aldri få helt bukt med karakteravvik.

karakterer

Gikk fra D til A på eksamen etter klage. Deretter ble karakteren B

— Svekker tilliten til systemet

Vidar Gynnild er professor og utdanningsforsker ved NTNU. Han er analysert data før og etter innføring av blind sensur og har gjennomført en studie av sensorveiledning på bachelornivå. Det skal utarbeides en slik skriftlig veiledning som er tilghengelig for studentene etter at karakter er fastsatt.

— Jeg vil anta at karakteravvik er et tema som i større grad dukker opp innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige områder, hvor det er mer bruk av skjønn. Det er klart at det er vanskelig å komme unna noen avvik ved vurdering, men det er kritisk når det blir store avvik, for eksempel fra A til D.

Ifølge Gynnild var forslaget om innføring av en tosensorordning et ønske om å redusere omfanget av slike karakterhopp.

— Det er klart at hvis studentene får for store sprik, så er det egnet til å sette søkelyset på påliteligheten og seriøsiteten til vurderingen og tilliten til hele systemet.

Selv har han gjort seg til en talsmann for at klagesystemet kunne vært en mer læringsorientert ordning. Det kunne vært et grunnlag for gjensidig læring hvis studentene måtte argumentere og begrunne hvorfor de klager, med utgangspunkt i egen besvarelse og sensurveiledning.

— Da ville grunnlaget for gjensidig læring blitt bedre, både studenten og sensor kunne lært litt mer.

eksamen

Fikk tre ulike karakterer på samme eksamen

Avhengig av dømmekraft

Khrono skrev nylig at flertallet av studentene beholder samme karakter etter at de har klaget.

— Det brukes mye ressurser på noe som ikke fører til noen ting. Ressursbruken må vurderes. Det er en god ting at studenter har mulighet til å klage, men læringsaspektet bør være større.

— Har vi et rettferdig klagesystem i dag?

— Det tror jeg ikke er mulig å svare ja eller nei på. Spør du studentene, vil du få ulike svar. Noen vil mene at de har fått en rettferdig karakter, andre mener den de har fått er blodig urettferdig, sier Vidar Gynnild.

I studien av sensurveiledning på bachelornivå intervjuet Gynnild sju sensorer i et stort utdanningsvitenskapelig emne om sin bruk av veiledningsteksten.

Kravet om sensurveiledning kom som et svar på innføring av enesensur da denne økte faren for feil. Veiledning skulle sikre en mer ensartet vurdering, heter det i studien. Formålet var at like oppgaver skal vurderes likt ved at sensorene legger de samme retningslinjene til grunn for vurderinga, og at de gjør vurderinga opp mot det fastsatte læringsutbyttet for emnet og studieprogrammet.

«Det framstår som et høyst beklagelig faktum at den endelige karakteren, i ukjent omfang, kan være mer avhengig av sensorens kvalifikasjoner og dømmekraft enn besvarelsens kvalitet», skriver Gynnild i studien.

gjenbruk

Kaller selvplagiat-praksis urimelig og meningsløs

Ulik tolkning av veiledningen

Et lavt sensorsamsvar er et velkjent fenomen, konstaterer han.

Gynnild kom fram til at kun én av sensorene brukte sensurveiledning aktivt underveis, eller så det ikke ut til at den spilte en sentral rolle. De fleste valgte løsninger som ikke var i tråd med anbefalingene.

De intervjuede var svært enige om at en kollegial form for sensur var å foretrekke og at enesensur var utilstrekkelig.

Noen av sensorene brukte også kriterier uten forankring i oppgaveteksten, for eksempel at de la vekt på at kandidatene ga eksempler selv om det ikke var oppgitt i oppgaveteksten.

Hele studien kan du lese her: «Jeg tror jeg brukte den som taus kunnskap, om du skjønner meg»: En studie av sensurveiledning på bachelornivå.