Fjerner kravet om ekstern sensor i ny UH-lov

Forslag til ny Universitets- og høgskolelov blir lagt fram av Kunnskapsdepartementet fredag. Departementet har sendt Khrono en liste over endringer som angår dagens tosensorordning. 

Mange av endringene ble også antydet på Kontaktkonferansen i januar og omtalt av Khrono da. 

Ordninga med to sensorer ble vedtatt i Stortinget i 2021, men har ennå ikke trådt i kraft. Svært mange stilte seg kritisk til endringene og mente den var kostbar og ville få uheldige konsekvenser. 

uh-lov

Myker opp kravet om to sensorer. Men kravet kommer

Dropper ekstern sensor

I forslaget fra Kunnskapsdepartementet nå mener de at de har gjort tilpasninger som innebærer redusert bruk av to sensorer (se faktaboks). 

Ett sentralt punkt er forslaget om å fjerne bruken av minst én ekstern sensor. I dag er kravet at minst én av sensorene skal. være uten tilknytning til den delen av utdanninga der vedkommende skal være sensor. 

Kravet om ekstern sensor blir videreført der det er gjort selvstendig arbeid på høyere grad. 

En av dem som tok til motmæle mot tosensorordningen slik den så ut til å bli i desember 2021, var dekan Olav Bolland ved NTNU. Han hadde en rekke innvendinger til ordninga slik den var utformet. 

I et innlegg i Khrono skrev han: 

«Tosensor-ordningen er meget ressurskrevende sammenlignet med dagens system. I tillegg til det som kreves av økte økonomiske ressurser, er det en egen utfordring å finne kvalifiserte fagfolk, som har anledning og tid til sensurarbeid av et helt annet omfang enn før. Spesielt med tanke på at det kreves at den ene sensoren ikke har vært involvert i undervisningen av faget.»

— Bra balanse

Når Khrono torsdag kveld forteller hva forslagene fra Kunnskapsdepartementet blir, liker han det han hører.

- Overordnet ser det bra ut. Sammenliknet med forslaget som kom for en tid tilbake, så er vi med dette mer tilbake der vi er nå. Slik jeg tolker forslaget, kan de fleste fagene vi har greie seg med en sensor.

Olav Bolland mener det forslaget Stortinget vedtok, var veldig kostnadskrevende og ville ta fokus vekk fra kvalitetsforbedring. Det gjaldt også kravet om at en av sensorene kom utenfra fagmiljøet.

- Bare det å rekruttere nok eksterne sensorer er en utfordring.

Bolland mener også at det ønsket de har om økt bruk av mappevurderinger og andre alternative vurderingsformer, ville ført til at man gikk tilbake til tradisjonelle eksamensformer hvis kravet om to sensorer generelt ville blitt oppretthold. Det ville bli for ressurskrevende å involvere en ekstra sensor gjennom semesteret til mappe-eksamener.

- Forslaget som nå foreligger er en bra balanse mellom ressursbruk og rettferdighet for studentene, det siste ved at i store og viktige arbeider, så blir det krav om to sensorer.

Debatt ● olav bolland

Kravet om to sensorer må revurderes

Studentene vil ha to sensorer

Norsk studentorganisasjon har argumentert for tosensorordning og mener den styrker studentenes rettssikkerhet. 

VG, som først omtalte hva regjeringa går inn for dagen før de presenterer forslagene til ny UH-lov, skriver at begrunnelsen er å spare universitetene og høgskolene for penger ved å stramme inn på sensorordninga. 

— Forslaget innebærer at det vil være krav om to sensorer for langt færre eksamener enn det som ble vedtatt i 2021. Det vil derfor bli mindre ressurskrevende og enklere å gjennomføre i praksis. Høringen gir også støtte for dette, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til avisa. 

Artikkelen ble oppdatert 21.45 med et intervju med dekan Olav Bolland