Gikk fra C til A. Mener de første sensorene manglet faglig kompetanse

— Da jeg fikk C, ble jeg veldig skuffet. Jeg opplevde at masteroppgaven var veldig gjennomarbeidet og grundig, sier fysioterapeut Silje Storbæk.

I tillegg til full jobb har hun tatt en master i klinisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge. Da hun begynte å studere igjen, var hun usikker på eget akademisk nivå, men gjorde det bra på alle eksamener underveis. Hun var også fornøyd da hun leverte inn masteroppgaven tidligere i år.

— Jeg følte at dette var noe av det bedre jeg hadde gjort. Jeg opplevde at oppgaven var gjennomarbeidet og grundig. Og så fikk jeg karakteren C.

Eksamen

Nesten 2 av 3 studenter kommer ingen vei ved å klage på eksamens­karakter

«Lite dybde»

Da hun fikk begrunnelse på karakteren, følte hun seg veldig misforstått. Sentralt i masteroppgaven var bruken av hermeneutisk metodologi. Nå stilte hun seg spørsmålet: Har sensorene faglig kunnskap om denne metoden?

Khrono har sett på de ulike begrunnelsene fra sensorene.

Innledningsvis skriver det første sensorparet at masteroppgaven er en jevnt god prestasjon, som er tilfredsstillende på de fleste områder. De skriver imidlertid at analyseprosessen er kort beskrevet og at det er uklart hvorfor det 5. trinnet i analysen ble valgt. Dette trinnet omhandlet hermeneutisk metode.

Videre skriver de:

«Resultatdelen er relativt kort og viser lite dybde i beskrivelsene av erfaringene deltakerne i studien beskrev.»

De skriver også: «Det er litt uklart hvorfor helhetlige (sic) forståelse ble valgt som overskrift også hvorfor kun kroppsfenomenologi er trukket inn i denne delen.»

De bedømte altså masteroppgaven til en C.

eksamen

Her har antall begrunnelser økt med 300 prosent

— Ble ganske matt

Silje Storbæk klaget og fikk beskjed om at den nye karakteren avvek med to karakterer eller mer fra den opprinnelige. Derfor ble det en tredje sensur. Hun fikk ikke vite hva karakteren var på den andre sensuren, men har regnet seg fram til at dette må bety at hun gikk opp to karakterer og fikk A. Dette er mer sannsynlig enn at hun gikk ned til E.

Det endte til slutt med at hun fikk B. Da hun fikk begrunnelsen fra de to nye sensorene, stusset hun.

— Da ble jeg ganske matt. Det er så ulike vurderinger i de to tilbakemeldingene. Den ene har tatt meg for omtrent alt, mens den andre berømmer masteroppgaven.

karakterer

Gikk fra D til A på eksamen etter klage. Deretter ble karakteren B

— Straffet fordi de ikke kan metoden

Superlativene var mange i den nye begrunnelsen. «Relevant og presis problemstilling.», « … godt innsyn og oversikt over feltet.» «Originalitet og evne til selvstendig tenkning.»

Rosen ble toppet med: « … forståelse som går utover forventet nivå ved en masteroppgave.»

FAKTA

Karaktersprik

• Jevnlig går studenter flere karakterer opp eller ned etter klage på eksamen. 
• I 2022 var det totalt 900 slike tilfeller ved NTNU, UiO, UiB og UiT. 
• Martha Tynkkynen  ved UiO  (bildet) fikk først C,  så A, og så B.  — Avhenger det av hvor heldig du er med sensor? spurte hun i et Khrono-intervju.
• Khrono har også skrevet om Bisma Aleem  som fikk vidt forskjellige karakterer: Fra D til A til B. 

Silje Storbæk ble nysgjerrig på den faglige bakgrunnen til de første sensorene siden de hadde en helt annen oppfatning av masteroppgaven.

— Jeg finner ingen forskning der de har brukt en hermeneutisk tilnærmingsmåte, slik jeg har gjort i oppgaven. Jeg opplever at jeg blir straffet for å ha vært så grundig i arbeidet med metodologien. Det virker ikke som sensorene har nok kunnskap om hvordan bruke, og ikke minst være tro mot, de hermeneutiske prinsippene i forskning.

Det første sensorparet var en universitetslektor og en psykomotorisk fysioterapeut med doktorgrad. Siste sensur ble vurdert av en professor og en førsteamanuensis, der begge har tatt i bruk hermeneutikk i sin forskning.

— Jeg reagerer på at når jeg har jobbet så mye med denne masteroppgaven, så bør man forvente at oppgaven behandles med respekt og at universitetet sørger for at mine kunnskaper blir prøvd på en faglig trygg måte. De må jobbe bedre for å bruke sensorer som faktisk kan det de skal vurdere, sier Storbæk

— Jeg synes det er rart at universitetet stiller seg bak begge de to vurderingene. Begge kan ikke være faglig gode.

Debatt ● vidar gynnild

Nye mulighets­rom med to sensorer

— Skal ha vitenskapelig kompetanse

Studiedirektør Vibeke Bredahl ved Universitetet i Sørøst-Norge sier at hun ikke vil kommentere enkeltsaker. Hun kan imidlertid gi noen generelle svar på e-post. 

På spørsmål fra Khrono om hva USN legger vekt på av faglig bakgrunn når det velger ut sensorer, svarer hun at USN har forskriftsfestet sensorordningen og oppnevning av sensorer. For masteroppgaver presiseres det at det skal være to sensorer, og minimum en ekstern. 

— Det stilles i USNs forskrift om studier og eksamen krav både til formalkompetanse, men også at sensor skal ha vitenskapelig kompetanse innen det aktuelle fagområdet.

— Kan vurdere ulikt

— Hvis en sentral del av en masteroppgave handler om en metodologi, bør sensorene ha kjennskap til denne?

— Sensorene på masternivå er vitenskapelig ansatte, og kompetanse innenfor relevant fagområde ligger til grunn for oppnevning som sensor. Metodelære vil være en sentral del av mange masteroppgaver.

— I noen tilfeller går studenter opp eller ned to karakterer etter klage og får en ny sensur. Begrunnelsene kan variere mye. Hvordan kan studentene da føle seg trygge på at de har fått rett karakter, når de spriker slik?

— Når studenter klager på karakter, skjer det fra tid til annen at klagesensuren avviker fra den ordinære sensuren. Et sensurvedtak er en helhetlig vurdering av eksamensbesvarelsen/masteroppgaven, og ulike sensorpar kan derfor vektlegge deler av besvarelsene noe ulikt — selv om det foreligger sensorveiledning. 

— Stor grad av skjønnsmessige vurderinger

Studiedirektøren sier at dersom karakteravviket er på mer enn to karakterer, har USN en ordning for å ivareta disse tilfellene, slik UH-loven pålegger dem. Da settes det ned en tredje kommisjon som avgjør endelig karakter.

— Denne ordningens hovedformål er nettopp å sikre en faglig betryggende vurdering av studentene, der tidligere sensurvedtak spriker, sier Bredahl.

— Ved karaktersprik virker det som om mye handler om skjønn, og at det er flaks om studentene får en god eller dårlig karakter?

— Sensurvedtak på masteroppgaver fastsettes ved at to sensorer, på bakgrunn av en sensorveiledning, diskuterer seg fram til en felles vurdering. Du har rett i at sensur inneholder stor grad av skjønnsmessige vurderinger, og det vil oppstå situasjoner hvor ulike sensorpar vektlegger ulike deler i oppgaven forskjellig.

eksamen

Spratt opp fra C til A da hun klaget på karakteren

Viser bare til paragrafer

Nå har Silje Storbæk sendt inn en klage på formelle feil. På forhånd ba hun om veiledning fra universitetet om hva ville skje hvis hun klaget på dette grunnlaget. Vil universitetet konkludere med at sensorpar nummer to har rettet opp feilen ved å gi A, slik at denne blir stående? Eller starter de på nytt med enda en ny sensur, med ny klagemulighet?

Veiledninga hun har fått fra universitetet, reagerer Storbæk på. Svarene er overordnet.

— De viser til paragrafer, sikkert i et forsøkt på å tydeliggjøre for meg at alt er gått riktig for seg, men for meg er dette vanskelig å forstå. Og jeg kan ikke skjønne at skolen tilsynelatende stiller seg bak disse to sensorene og hevder at alt er greit? Jeg har ikke fått en beklagelse eller uttalelse om at de forstår at jeg stusser, men sitter igjen med en følelse om at de synes jeg er en masekråke. 

eksamen

Færre topp­karakterer på eksamen

— Min tiltro er rokket ved

Uansett hva som skjer, tenker Silje Storbæk at hun har mistet noe hun aldri får igjen.

— Hadde jeg fått B med en gang, hadde jeg vært kjempefornøyd. Men å åpne dokumentet og kjenne den spontane belønninga over den innsatsen jeg har lagt ned, den vil jeg aldri få.

Hun ønsker å fortelle om sin erfaring med sensuren fordi hun ønsker at det hun har opplevd, ikke skal skje med andre studenter. Selv er hun voksen, har fast jobb og ikke så mye å tape. Masteren tok hun for sin egen utvikling.

— Jeg skulle ønske universitetet hadde møtt meg med at de forstår frustrasjonen og usikkerheten min, og at de kunne gå gjennom retningslinjene sine for å sikre at sensorer er godt nok kvalifiserte. 

Silje Storbæk sier at det virker på henne som om universitetet synes systemet er vel fungerende og at alle retningslinjer er fulgt. Og at studenter må forvente og godta store sprik i vurderingene. 

— Jeg synes jo ikke dette blir et rettferdig system som ivaretar studentene. 

— Uheldig

Studiedirektør Vibeke Bredahl skriver at USN veileder sine studenter både generelt og i konkrete saker. De ønsker at studentene skal oppleve seg ivaretatt når de stiller spørsmål og søker veiledning uavhengig av sak. 

— Det er uheldig dersom en student ikke opplever det slik, og det vil jeg i så fall ta til etterretning.

Bredahl opplyser at når studenter tar kontakt med dem fordi de er mener det har skjedd feil på eksamen eller i sensuren, veiledes studenten til å benytte seg av de klagemulighetene som følger av universitets- og høyskoleloven § 5—2 (klage på formelle feil) eller § 5—3 (klage på karakter). 

I enkelte saker ber studenter om mer informasjon før de benytter seg av klageadgangen. I slike tilfeller forsøker USN å veilede og svare på de spørsmålene som stilles så langt det lar seg gjøre, uten å gjøre en faktisk realitetsbehandling av selve saken, skriver studiedirektøren.

— Får USN opplysninger om mulige feil som er begått i forbindelse med et enkeltvedtak, gjør vi også undersøkelser på eget initiativ for å se om det kan foreligge grunnlag for å vurdere å omgjøre et vedtak, selv om det ikke er sendt inn en klage. 

— Hatt tiltro til systemet

— Hva skjer hvis studenter klager på formelle feil og får medhold? Blir en tidligere karakter stående eller blir det nye sensur?

— Det er det faktisk vanskelig å svare helt generelt på, for spørsmålet avhenger av hva den formelle feilen er og om den har skjedd ved ordinær sensur eller klagesensur.

Studiedirektøren opplyser at dersom USN opprettholder sensurvedtaket etter å ha vurdert klagen, går saken automatisk til nemnd for studentsaker for endelig behandling. Om studenten får medhold i at det foreligger formelle feil, skal sensurvedtaket det hefter feil ved oppheves. Hvis feilen kan rettes ved ny sensur, blir det foretas en ny sensur med nye sensorer, svarer studiedirektør Vibeke Bredahl ved USN. 

Silje Storbæk sier hun alltid har hatt tiltro til systemet. 

— Jeg er opptatt av redelighet, ordentlighet og at man skal ta ansvar. Denne tiltroen er rokket ved, ikke minst på grunn av måten universitetet har svart meg på. Universitetet underviser oss om etikk, åpenhet og kommunikasjon, men i møtet med universitetet har jeg møtt noe helt annet.