Ekspertgruppe anbefaler én felles rammeplan for lærerut­danningene

Da søkertallene til lærerutdanningene ble lagt fram i april, viste de en nedgang i søkertallene for femte året på rad. Det har lenge blitt snakket om en rekrutteringskrise, og Studiebarometeret viste i 2023 at grunnskolelærer­utdanningene har de minst fornøyde studentene, målt etter utdanningsområder.

Som en del av den overordnede tillitsreformen der målet er å utvikle kvaliteten på lærerutdanningene, har regjeringen ønsket en mer overordnet styring der lærerutdannerne får større frihet og fleksibilitet.

Høsten 2023 ble det derfor nedsatt en ekspertgruppe for å se på hvordan rammeplaner kan gjøres «mer overordnede og mindre detaljerte». 

Svaret, ifølge ekspertgruppen som torsdag overleverte sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp), er én felles rammeplan for alle lærerutdanningene. 

Dersom regjeringen følger ekspertgruppens anbefaling, vil det være en stor reduksjon i antall rammeplaner. I dag finnes det en rammeplan for hver av de elleve ulike lærerutdanningene.

Fremheve fellesskapet

Rammeplanene har blitt kritisert for å gi institusjonene for lite fleksibilitet. Lærerutdannerne selv mener at rammeplaner er en foreldet måte å styre utdanningene på og at det strider mot institusjonenes autonomi. 

Ekspertgruppen skriver i sin rapport at formålet med å anbefale én felles rammeplan, er å «gi høyt kompetente fagmiljøer tillit til å utvikle læringsmiljø og utviklingsprosesser som sikrer kvalitet, og som legger til rette for utvikling av innovative løsninger og regionale tilpasninger».

Den foreslår videre at én felles rammeplan skal fremheve fellesskapet i profesjonen, og ha et fokus på lærerutdanningenes formål, generelle kompetansemål, kunnskapsområder, praksisstudier og betingelser for samspill.

Ekspertgruppen mener at en endring til én rammeplan også må være tilpasset det øvrige systemet av virkemidler for å unngå at rammeplanstyringen erstattes av andre styringsmidler. 

For å oppnå det foreslår ekspertgruppen: 

• Et mer dynamisk system for kunnskapsoppsummeringer rettet mot retningslinjearbeidet.
• Avstemming av Nokuts evalueringer og tilsyn i tråd med målene og prinsippene for overordnet rammeplanstyring.
• Utarbeidelse av nye kompetansekrav for tilsetting (krav til fagsammensetning og studiepoeng fordelt på fag) basert på arbeidslivets behov for kompetanse og læreres kompetanseprofil.

lærerutdanning

— Ikke sunt at man sitter på rommet sitt og blir lærer

— Tydeliggjør styringsfunksjonen

Leder av ekspertgruppen og professor ved Senter for profesjonsforskning ved OsloMet, Sølvi Mausethagen, forteller at det er tre begrunnelser som ligger bak anbefalingen om én felles rammeplan for lærerutdanningene. 

— En av begrunnelsene er at en felles rammeplan kan være viktig for å skape en felles profesjon og understreke det som er felles. Vi mener også at rammeplanen i større grad bør ha en regulativ funksjon, og ikke konstitutiv. Det er den funksjonen man har fått av disse elleve rammeplanene, hvor det har blitt et mer en-til-en forhold mellom en rammeplan og en utdanning, og til dels også lærerrollen. En tredje begrunnelse er knyttet til at legitimiteten kan styrkes på grunn av det, fordi den tydeliggjør styringsfunksjonen rammeplanen har, sier Mausethagen. 

— Hvilke utfordringer har dere funnet med de elleve rammeplanene lærerutdanningene har i dag? 

— En utfordring vi har sett er knyttet til detaljreguleringen. Derfor anbefaler vi å tydeliggjøre forskjellene mellom forskrift og retningslinjer blant annet. For vi har sett at det er mye av det samme som går igjen på de ulike nivåene. Å tydeliggjøre hva som bør stå i en forskrift og at retningslinjene kan få en tydeligere funksjon med tanke på å bygge ut kunnskapsgrunnlaget. Og at læringsutbyttebeskrivelsen i større grad bør utvikles på programnivå, og da også i større grad i samspill med sektoren.

— En umulig oppgave

Torsdag formiddag fikk Hoel overrakt rapporten i Kunnskapsdepartementets lokaler. Ved overrekkelsen kalte han oppdraget Mausethagen og resten av ekspertgruppen hadde fått for «en umulig oppgave».

— Det var satt litt på spissen, men det er omfattende statlig styring av lærerutdanningene og en lang rekke ulike virkemidler som blir brukt i den styringen. Og rammeplanene er jo det viktigste av dem. Det er et felt som har vært omgitt med veldig stor politisk interesse, gjennom veldig lang tid, fra alle politiske hold. Og summen av den interesse og styringsviljen har ført til det omfattende styringsregime som utdanningene er omgitt av. Å gå andre veien og løse opp styringen, vil jeg si er en veldig krevende jobb, sier Hoel til Khrono.

Han kaller forslaget om å redusere antall rammeplaner til én for en spennende tanke.

— Det er det vi har på helse- og sosialutdanningene i dag. Én rammeplan som er fulgt opp av retningslinjer for de ulike utdanningene. Det er en modell vi må vurdere i oppfølgingen her. Det er for tidlig å si ennå om det er veien å gå, for nå må vi sette oss inn i rapporten og gjøre våre vurderinger. Men det er en spennende tanke og det er definitivt å gå i retning av mer overordnet styring, sier Hoel.

— Kan dette være løsningen for å snu trenden med nedadgående rekruttering til læreryrket og misnøye på lærerutdanningene?

— Ja, det kan være et element i løsningen. Vi har allerede tatt for oss noen av elementene allerede i stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene. Vi har pekt på behovet for en sterkere samordning av de ulike utdanningsløpene i lærerutdanningen. Det er mye å be en 19-åring om å bestemme seg om man skal bli lærer og gå inn i et 5-årig integrert masterløp, men også om en skal bli 1—7 eller 5—10 eller 8—13. Det peker i retning av en mer fleksibel tilnærming, sier Hoel.

profesjonsmeldingen

Sier nei til nasjonal styring av utdanningene til lærer, ingeniør og helseyrker

Gjorde planene mindre detaljerte

Rapporten fra ekspertgruppen er siste i en rekke tiltak regjeringen har satt i gang for å se på lærerutdanningene. 

I fjor sommer gjorde regjeringen endringer på rammeplanene for lærerutdanningene for å gjøre dem mindre detaljerte. 

Universitetene og høyskolene fikk mer faglig frihet, og det skulle bli enklere å legge til rette for gode og relevante og fleksible utdanninger som rekrutterer bedre. 

— Nå gir vi lærestedene litt mer frihet til å utforme utdanningene slik de mener er best. Vi er i gang med å redusere den statlige styringen av lærerutdanningene. Dette er et langsiktig og helhetlig arbeid, som vi gjør i tett samarbeid med aktørene i sektoren. Første steg er å endre rammeplanene, sa daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Flere krav ble lettet på. Blant annet endret regjeringen slik at inntil 15 dager praksis i grunnskolelærerutdanningene kan legges til andre steder enn skoletrinnene de utdanner til.

En annen endring var at det ble enklere å få godkjent tidligere utdanning som en del av grunnskolelærerutdanningen. Regjeringen tok også bort kravet om en egen modul med religion, livssyn og etikk i disse utdanningene.

opptak

Trekker lærerstudium og fem andre studietilbud